Annonse

Partiene, ledelse – og byråkratiet

Jeg synes vel også at Arbeiderpartiet burde tenke seg om. Kunne AP kanskje ta utvidet samfunnsansvar ved å komme større grupper av befolkningen i møte – for eksempel mht arbeidsmiljøloven? Uansett kan en slik rituell refleksjon være nyttig – for så å komme tilbake i en forbedret utgave! 

Jeg skal gi noen kommentarer ut fra fire aspekter: 

Ledelse og kultur, vår oppfatningsevne, regel- og byråkratioppbyggingen – og etikk.

Hvorfor ser vi ikke gorillaen rett foran oss?

Sammen med en kollega (Henrik Syse) har jeg skrevet nye bok om Næringslivsetikk og samfunnsansvar. Her fant vi det nødvendig med et eget kapittel om erkjennelsesteori – om vår evne til å oppfatte virkeligheten rundt oss. Fokus på dette er kanskje den viktigste nye erkjennelsen ved moderne ledelse de siste 10-årene? Mange har «oppdaget» dette gjennom det  «Gorilla-eksperimentet» (Psykologen Daniel Simons). I korrupsjonssaken med Vannverket på Romerrike ble direktøren anmeldt for 55 straffbare forhold – han svarte benektende på alle! Han «så» ikke problemet! Jeg intervjuet en adm.dir. i et teleselskap for noen år siden. Han kunne ikke «se» at han hadde noen etiske dilemmaer på jobben. 

Vi ser og oppfatter det vi har lært oss til å se. En del «ser» da bl.a. ikke etiske dilemma – selv om de er rett foran oss!

Byråkratis vulgaris

Mange «ser» heller ikke den lammende regel- og byråkratioppbyggingen som har skjedd på nesten alle områder. Også her virker det som om store deler av AP med LO i kullissene og hele SV (?) ikke skjønner eller «ser» omfanget av byråkratiet. Dette rammer næringslivet, forvaltningen, frivillige organisasjoner og enkeltmennesker: I kommunen, NAV, politiet, barnehagen, parkering, helsetjenesten, skattesystemer, osv.

Dette er en litt skummel sak, fordi mange av oss i våre egne spesialyrker har nytte av oppbygging av byråkrati med fagmonopolisering og privilegier: Bare en rørlegger kan reparere badet og bare en elektriker kan skifte en sikring? Bygningsloven f.eks. omtales med forakt av en del etisk høyverdige aktører i entreprenørbransjen. Loven er ikke lenger en hjelp – den er en hindring!  

Mange av oss har fordeler og privilegier av alle reglene i eget yrke fordi andre blir avhengig av oss. Men samtidig blir jeg og alle andre rammet av dette på alle andre av livets områder. Totalen – helheten – blir gal: Vi fokuserer på regler som er midler – og mister målene av syne. 

Og ingen går i fakkeltog for helheten – selv om enkeltpersoner tar kurs i healing - heling.

Og politikerne løser enkeltsaker med nye regler. Summen blir en samfunnssykdom. Fornyings- og administrasjons-ministeren (Rigmor Aasrud, AP) mente at byråkratiet i Norge er akkurat passelig. Hun «så» som store deler av den rødgrønne regjeringen få problemer med byråkratiet. 

Paradoksalt nok påpeker jeg likevel: Intet er så effektivt som en god byråkrat! For å komme dit: Bruk «øks» i saneringen av byråkratiet! 

Ledelse og kultur – «havarikommisjon»

La oss se litt spesielt på Senterpartiet nå med dets evalueringsutvalg – «havarikommisjonen». Denne var som ventet ikke nådig verken med sin egen ledelse, samarbeidet i ledergruppen eller med partiet i valget. 

En utfordring for et parti når ledergruppen velges på et årsmøte, er at gruppen blir som et representantskap der hver fløy skal ha inn sin kandidat. Demokratisk – ja, men tilfeldighetene avgjør om det blir et godt team. For SP slo dette helt galt ut denne gang – ledergruppen ble aldri et team. Lederne klarte ikke noe av det viktigste de har ansvar for – å snakke sammen. 

Og lekkasjene fra rapporten som ble lekket til pressen tyder på at kulturen i Senterpartiet ikke er god. Men det er i Senterpartiet som i mange andre partier, bedrifter, sektorer som det var i politiet 22.7. som Gjørv-kommisjonen påpekte: Det som var galt «… i hovedsak var knyttet til holdninger, kultur og lederskap …»

Men ansvaret for bygging av en kultur ligger først og fremst på ledelsen. Da blir det helt feil medisin å gå ut i pressen og bekjentgjøre at leder Navarsete vil prøve å finne syndebukker eller muldvarper. Heldigvis for SP besinnet lederen seg mht dette. Man starter ikke en kulturbygging ved å misstenkeliggjøre medarbeidere – selv om det kan være fristende.

En sak gjorde derimot SP-lederen rett – som kan være eksempel for andre. I første fase av sitt lederskap hyret hun inn en lederrådgiver. Man kan ikke forvente at en toppolitiker også har topp lederkompetanse i sin nye rolle. Det gamle munnhell om at «den Gud gir et embete gir han også forstand», stemmer dessverre ikke. Men så fikk hun urettferdig «tyn» for dette i medier og hos politiske motstandere. Saken er jo at alle ledere også må utvikle sitt lederskap ut fra der de står. Den leder som tror han/hun er ferdig utdannet som leder, er ikke utdannet – men ferdig!  

… og etikk

Det hører jo til min rolle også å minne om lederes brede etiske ansvar. Et eksempel på hvordan en leder ikke bør opptre er SV-leder Lysbakkens behandling av sine egne. Etikk handler om hvordan vi behandler hverandre – også egne venner og partifeller. Omsorg for hverandre skal vises i handling – det er viktigere enn ord også for politikere. Uansett om man er politisk uenige. SV evaluerte jo også etter et dårlig valg. Ikke rart mange oppfattet det som «halshugging» av egne eldre partifeller når lederen rått og brutalt byttet ut to regjeringsmedlemmer (bl.a. Erik Solheim) som har gjort en livslang tjeneste for partiet. Enkelt sagt: En uetisk handling! Partiet Høyre var jo «kjent» for slik lederhåndtering for en del år siden, men de har lært. Det synes ikke SV å ha gjort. Det er måten det ble gjort på som var stygg. Trolig har SV også tapt politisk på en slik uetisk lederhandling. 

Politikerne har som helhetsspesialister en meget viktig jobb! De skal vurdere de viktige enkeltaspektene inn i en helhet. De fortjener også ros for at de engasjerer seg! Så «staa paa»!

Annonse
Annonse