Annonse

Open innovation – hva er det?

En god forståelse av det det opprinnelige begrepet, og dertil hvilke implikasjoner en slik innovasjonsstrategi medfører, er sannsynligvis aktuelt for en stor gruppe ledere der ute. Det dukker opp nye «buzzwords» og trender i et omfang som kan ta motet fra en hver; og alt for ofte er fellesnevneren at selvutnevnte eksperter er kjapt ute med bastante uttalelser og konklusjoner. Det sies at en skal høre mye før ørene faller av, og men nå begynner det å bli slik med begrepet «open innovation» (åpen innovasjon). Et forholdsvis oppsiktsvekkende eksempel kom fra en leder i en bedrift av betydelig størrelse. Han mente open innovation var å «åpne for innovasjon», noe som innebar å sette fram en fysisk kasse for å samle inn tips og ideer fra ansatte. Fornøyelig nok, han framhevet også at det ble lagt så voldsomt med innspill i kassen at det hele ble uhåndterlig. En annen snever tolkning er å si at kundedrevet innovasjon er likeverdig med begrepet open innovation. Selvfølgelig, kundedrevet innovasjon kan være en del av open innovation, men det fanger ikke opp hele konseptet. Naturligvis har hver enkelt bedrift sin fulle rett til å utvikle sitt perspektiv og tilnærming, men det er tydelig at flere kan tjene på å forstå helheten av fenomenet. Personlig har jeg ikke et problem med at det utvikler seg bedriftsspesifikke betydninger, men når andre skal bruke disse tilnærmingene som «best practice», eller «benchmarking», ringer det noen alarmklokker. De ringer spesielt høyt når de som lærer fra seg har beveget seg vekk fra det originale begrepet, og laget sine særegne definisjoner som blir kopiert blindt av etterfølgere. Dette gjør at disse begeistrede etterfølgerne blir ledet inn i sumpen av vranglære; der normen – framfor unntakene – er snevre perspektiver, feile innfallsvinkler og svak forståelse. I bunn og grunn er det kanskje ikke så rart at mange ivrige innovasjonsaspiranter opplever at deres nye og tilsynelatende perfekte strategi krasjer? Innlegget mitt bygger i sin helhet på teori og doktorgradskurs fra professor Henry Chesbrough, fra UC Berkeley – grunnleggeren av begrepet open innovation.

«Open innovation is the use of purposive inflows and outflows of knowledge to accelerate internal innovation, and expand the markets for external use of innovation, respectively. [This paradigm] assumes that firms can and should use external ideas as well as internal ideas, and internal and external paths to market, as they look to advance their technology.»

Henry Chesbrough, Open Innovation: Researching a New Paradigm (2006)

Chesbrough startet kurset med å forklare det motsatte av open innovation – altså «closed innovation». Dette er den tradisjonelle innovasjonstilnærmingen; der fundamentet er forankret i interne bedriftsspesifikke prosesser og full kontroll. Dette framstilles slik som vist i figur 1 under.

Figuren viser at alle prosessene er lukket og foregår innenfor bedriftens grenser og vegger. Dermed blir det naturlig å fortsette å utnytte de ressursene, strategiene og forretningsmodellene som allerede er kjent. I en slik lukket tilnærming rår gjerne følgende tankegang: «har jeg oppdaget det, vil jeg finne et marked for det», «om jeg finner det først kan jeg patentere det og eie det», og «de viktigste teknologiene jeg trenger er kjent for meg, samt at de beste personene på området jobber for meg». Selv om disse prosessene til en viss grad kan være både kundeorienterte og tilpasset konkurrenter, er det interne fokuset framtredende. De fleste jeg diskuterer med er kjapt framme med å framheve at den kulturen – med rutiner og prosesser – som blir innarbeidet i bedriften er svært vanskelig å endre. Dette er et eget tema, men det er godt dokumentert at vi som mennesker favoriserer det kjente og kjære framfor å utforske det nye og ukjente. Et slikt internt fokus, sammen med risikoaversjon, leder ofte til at bedrifter havner i en «utnyttelsesfelle», der det blir vanskelig å komme med radikale endringer eller tilsvar når markedet endrer seg.

På motsatt side står open innovation, som er en helt annen måte å tilnærme seg tematikken enn det som er beskrevet over. Figur 2 viser hva Chesbrough legger i open innovation, og som figuren illustrerer innbefatter begrepet en del høyere kompleksitet enn eksemplene omtalt i introduksjonen. Ikke minst viser den at open innovation er vesentlig mer omfattende enn å sette i gang en tilfeldig konkurranse på sosiale medier.

Her ser man at de beste ideene og folkene ikke nødvendigvis befinner seg internt i bedriften, og innovasjonsprosessene kan utvikle seg på en rekke måter. Dessuten er det viktig å framheve at open innovation ikke vil si at bedriften outsourcer samtlige R&D prosesser – slik mange hevder. Tvert i mot; open innovation vil si at en kombinerer intern og ekstern kunnskap for å innovere og kapre profitt. Implementering av en slik strategi krever ofte radikale endringer i organisasjonens eksisterende holdninger og rutiner. Der bedrifter tradisjonelt har hevdet at innovasjonsprosesser skal holdes innenfor husets fire vegger, må de nå åpne både vinduer og dører for å bidra til god sirkulasjon av kunnskap og praksiser. Dette innbefatter at det må designes systemer som strekker seg langt utenfor etablerte komfortsoner; gjerne inn i helt andre industrier og markeder enn man opprinnelig forespeilet seg.

Som figur 2 viser kan open innovation ta mange former. Fra de relativt faste perspektivene og grenselinjene som ble demonstrert i den første figuren, krever open innovasjon tilnærminger som er mer porøse, fleksible og åpne for endringer. Dette kan være naturligvis være utfordrende, særlig når disse nye tilnærmingene gjør at en fjerner seg fra eksisterende kunnskaper, markeder og strategier. Spesielt vanskelig kan det bli når det framtvinges brudd med bedriftens kjente og godt innarbeidede forretningsmodeller. Eksempelvis kan innovasjonsprosessene bidra til å skape produkter som ikke passer inn i eksisterende profil og forretningsområde, men absolutt har et stort potensial i markedet. Nettopp her er det mange som feiler. Hvorfor? Det er typisk at bedrifter forsøker å skvise slike innovasjoner inn i foreliggende rammeverk i håp om å utnytte eksisterende kapabiliteter og infrastruktur. Dette er Chesbrough opptatt av, og han framhever at organisasjoner må fokusere på å innovere forretningsmodeller; ikke nødvendigvis bedre teknologier. Sagt i klartekst: som regel er dine produkter og tjenester mer enn gode nok, men den forretningsmodellen som du benytter gjør at du kan bli utkonkurrert av tilbydere som opererer med lavere kvalitet. De fleste er enige i at det framstår rimelig meningsløst å bruke masse tid og ressurser på innovasjon om det ikke skapes profitt; likeså er mangelen på økonomisk suksess et fascinerende stort problem. Mens jeg påpekte at «closed innovation» gjerne fører til at bedrfiter fanges i et løp der de forsøker å utnytte eksisterende ressurser og rutiner, er det ofte motsatt med veldig innovative bedrifter. Disse blir gjerne fanget i en» utforskningsfelle» – der nyskapning framfor verdiskapning får overveiende stort fokus – altså det stikk motsatte av utnyttelsesfellen.

«… open innovation is a distributed innovation process that involves inter-organizational knowledge flows that are purposively managed, using pecuniary and non-pecuniary mechanisms in line with each organization’s business model.»

Chesbrough og Bogers (2014) i New Frontiers in Open Innovation.

Å leie ut, eller selge IP-rettigheter er et velkjent fenomen, men å ta et steg videre er det færre bedrifter som gjør; nemlig å finansiere oppstartsbedrifter. En slik strategi bør være særlig relevant når det oppstår innovasjoner som overhode ikke passer inn eksisterende organisasjon og strategi. Dette muliggjør at de som har høyest eierskap til innovasjonstiltaket – ofte engasjerte og lojale ansatte – nå får prøve seg som entreprenører; en verden de kanskje aldri ellers ville våget seg inn i. Hvorledes en bygger opp eierskap, organisasjonsmodeller og inntekter blir da en viktig og kompleks diskusjon som bør avklares tidlig. Likeså, et slikt virkemiddel er trolig relevant for mange bedriftsledere; særlig dersom en kjenner seg igjen i at dagens praksis er å forkaste ideer og initiativer som ikke passer inn i eksisterende profil og rammeverk.

Chesbrough fortalte også om en organisasjon som satte i gang en open innovation prosess der de beskrev et problem, og forespeilet gode insentiver til de som kunne komme opp med innovative løsninger. Prosessen i seg selv var veldig bra, og det kom inn mange innovative løsninger og initiativ. Problemet var at de interne teamene som satt på kompetansen på området nektet å ta i mot innspill utenifra, og avviste alle eksterne tilnærminger. De var veldig bestemt på å kare dette selv, noe de også til slutt gjorde; dog, flere måneder etter at en relevant løsning var servert dem fra omverden. Derfor er det viktig at den radikale endringen i innovasjonsprosessene open innovation medfører er godt forankret i bedriften. Dette fordrer igjen at bedriftene evner å skape team som er nysgjerrige og åpen for ny kunnskap – framfor å dyrke sin egen fortreffelighet og tro at en selv alltid er best. Lykke til, og vær obs på eventuelle patenter! 

Lyst å lese mer?

Prøv eksempelvis Henry Chesbroughs bøker:

Open Innovation: The New Imperative for Creating And Profiting from Technology 

Open Business Models: How to Thrive in the New Innovation Landscape New Frontiers in Open Innovation

 

Annonse
Annonse