St. Martin fra Brüssel kan ta Berlin

Publisert: 18. februar 2017 kl 18.15
Oppdatert: 20. februar 2017 kl 09.54

SYNSPUNKT Tyskland kan overraske med kansler Martin Schulz.

I desember ble det klart at den tyske forbundskansleren Angela Merkel ble gjenvalgt som partileder i CDU og dermed ville stille til forbundsdagsvalget for fjerde gang. Overraskende, var ikke ordet man først falt ned på.

Merkel er et trygt navn, selv om hun begynner å se litt sliten ut. Hun kalles jo for «Mutti» - mamma - men har alderen til en bestemor og burde kanskje heller kalles «Oma».

Juniorpartneren i SPD, sosialdemokratene, har levd i skyggen av henne, og deres tidligere leder Sigmar Gabriel har aldri kommet gjennom TV-ruta til folk, men virker både fjern og keitete. Men han satte i gang en kjedereaksjon som han kanskje ikke helt så slutten på i desember i fjor.

Da foreslo han partiets utenriksminister Frank-Walter Steinmeier som ny forbundspresident siden han som hadde vervet betakket seg for en ny periode. Søndag ble han valgt av forbundsdagen til dette mest protokollære vervet.

I Brussel slet en mann med navnet Martin Schulz med å bli gjenvalgt som president i Europaparlamentet. Da utsiktene til dette så dårlige ut og han varslet sin politiske retur til Tyskland, begynte ryktene å gå om at han kunne bli en ny utenriksminister. Han kjenner Europa ut og inn og snakker selvlært fem språk flytende.

Da kom neste trekk fra Gabriel sin side. Han sa fra seg kanslerkandidatvervet og partilederjobben. Begge postene ga han over til Schulz mens han selv søkte tilflukt i Utenriksdepartementet som ny utenriksminister. At han nylig fikk et lite barn hindret ham ikke å ta den mest reiseutsatte jobben i regjeringen. Den posten kan han miste i en rødgrønn regjering, sier hans etterkommer i et intervju.

Det man i disse dager opplever er «St. Martin»-effekten.

Schulz, som er nærmest ukjent for de fleste tyskere, har satt nytt håp i et ellers skadeskutt parti. Partiet får nye medlemmer og de har gått forbi CDU i meningsmålingene. Plutselig er Merkel IV ikke lenger så klart. Men det er heller ingen walk-over for Schulz. Først må SPD bli det største partiet, og så må de få meg seg de grønne og venstre-partiet Linke. Det er ikke gitt.

Blir det slik kan man få en rød-rød-grønn regjering eller R2G som den også kalles. Svarene får man i september en gang, siden valgdagen ennå ikke er fastsatt. 

Da får man også svar på om det høyreorienterte partiet Alternativ for Tyskland og det gamle liberale partiet Fridemokraten kommer inn igjen i Forbundsdagen, noe som er sannsynlig i dag.