Annonse

Kunnskap, verdier og makt: Nasjonens ryggmarg

Den norske forfatteren Ronald Fangen sa i sin tid at «Man sier at kunnskap er makt, skjønt man kan fristes til å tvile på det. Med det er sikkert at den er rikdom».

Siste høst med påfølgende nyttårstaler, har vært fylt av forsøk på å bevisstgjøre befolkningen. Det vil komme endringer og forandringer. Usikre økonomiske tider krever mer av samfunnets ledere. Både innen politikk og næringsliv.

Det første statsbudsjett fra toparti regjeringen ble møtt med høylytt misnøye. Valget med å vise handlekraft og omstillingsvilje, på saken kutt i uførestønader, fulgt av forslag til reduksjon av formuesskatten, falt i dårlig jord. Selv blant noen av landes rikeste, begynte skjevheten og feilprioriteringene regjeringen viste, å gi en besk ettersmak. NHO snudde tvert.

Det har tatt tid å få svar fra justis- og beredskapsminister Anundsen, om forholdene knyttet til utsendelse av lengeværende asylbarn. Kanskje visste han ikke helt hva han skulle si.

Kunnskaps- og kompetansesamfunnet Norge er bygget på gode verdivalg, og omtanke for andre. Hele velferdssamfunnet ligger forankret i dette. Gjennom år har vi som folk og nasjon sett vår stolthet i å være tilsluttet FNs menneskerettskonvensjoner og barnekonvensjoner, og de gode etiske standardene som der er utviklet. Og bidratt sterkt i FN operasjoner rundt i verden, for å skape trygghet, stabilitet, og bygge opp tillit nettopp i vanskelige situasjoner. Med krevende behov for gode prioriteringer.

Innledningen til Bergen Høyres forslag til partiprogram foran høstens kommunevalg, slår fast at «Politikk handler om å prioritere. Gode resultater oppnås ikke kun ved pengebruk. Det oppnår vi ved god ressursutnyttelse og krav til resultater».

Når et lite antall asylbarn, som tildels har vært lenge i landet, blir målet og virkemiddelet for å vise styrke og levere resultater innen politi- og justissektoren, blir vi fattige som mennesker og nasjon.

Når valget for å vise seg som en handlekraftig regjering går på å redusere uførestønader, og prioritere de rikestes behov for å verne sine formuer, taper Høyre og Fremskrittspartiet kampen om troverdigheten.

Det er mulig våre oljerikdommer og oljefond de siste 18 måneder med en blåblå regjering, har øket i verdi. Slik at vi også fremover kan se frem til mange gode, velfødde år, trass endringer.

Som nasjon er vi imidlertid i ferd med å bli fattigere. Fordi verdigrunnlaget og mangelen på gode etiske standarder til å underbygge makthavernes valg, har gjort at vi er i ferd med å forvitre.

For en som i sin tid opplevde 80-tallets jappetid med oppgang og påfølgende nedgang, oppleves dagens økonomiske Norge, og verdensbilde som svært endret. Som nasjon har vi aldri innehatt større økonomiske verdier, opplevd høyere velferd, og innehatt mer kunnskap enn vi har i dag. Hvordan vi forvalter dette fremover, selv om det skulle komme motgang, viser hva vi står for når det kreves som mest.

Hvilke rikdommer regjeringen sitter inne med i forhold til kunnskap vet ikke jeg. Men jeg håper tiden vil vise at Fangens tvil, ikke skal ha festet seg for godt hos dagens makthavere. Slik at vi som nasjon med stolthet kan si at; JO – her i landet går kunnskap og makt faktisk hånd i hånd!

Annonse
Annonse