Nina Kraft

Nils August Andresen unnskylder seg verken for kjønn, hudfarge eller penger i banken. Minerva-redaktøren er dog ikke rede for å ta over Aftenpostens gamle posisjon ennå.

Mathilde Dietrichson, Blaafarveværkets store satsing i sommer, malte bilder som hennes samtidige satte pris på. Utstillingens suksess kan leses som et forvarsel om at vår samtidskunst – post-korona – i større grad kan henvende seg til vår tids publikum, skriver Nina Kraft.

Sommeren 2015 fant fembarnsmor Trude Jacobsen ut at hun bare måtte starte organisasjonen Dråpen i Havet for å hjelpe flyktninger i Moria-leiren. Det kom som en plutselig overbevisning – nærmest som et lyn fra klar himmel.

– Det er bare å se på historien. Kvinner starter ­sjeldnere konflikter. Om det er medfødt eller tillært? Det kan jeg ikke svare på, sier direktør ved Nobels Fredssenter Kjersti Fløgstad.

Kunstnere vil tape store inntekter. Det internasjonale markedet med oppblåste kunstpriser vil falle sammen til det halve eller lavere. Da rekker innkjøpsfondene til Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley og andre norske museer mye lenger, mener kunstsosiolog Dag Solhjell.

Sven Nordin er ikke det minste redd for at scenekunsten vil få seg en støyt etter koronakrisen. Publikum kommer tilbake når de igjen får lov til å samles i en teatersal, spår han.

Antall bøker solgt til forhandler i perioden 12.-30. mars viser i gjennomsnitt en nedgang på 44 prosent i forhold til tilsvarende uker i fjor. Dette inkluderer salg av e-bøker. Forleggerforeningen kaller utviklingen «illevarslende».

Det norske teatrets ville and handler aller mest om løgn, ufrihet og hykleri. Men er de tingene som ikke lot seg nevne på 1800-tallet verdt å trekke opp fra møllposen i en oppsetning av 2020?

– Jeg forstår godt at enkelte medarbeidere synes 2019 var det verste året i deres yrkesliv, sier Hege Yli Melhus Ask.

«Norske folk er fucka folk. Norske folk er fucka folk. Sorry, ass, jeg må si det. Dere er fucka folk».

– Jeg har ofte tenkt at komposisjonsutdanningen er en god lederutdanning. Man lærer disiplin og nøyaktighet sammen med kreativitet, å koble innovasjon med tradisjon.

Først var hun ung og lovende. Så ble hun journalist og opplevde terror på nært hold.

Grete Pedersen er musikkprofessor, kunstnerisk leder for Solistkoret, dirigerer kor og orkestre i inn- og utland — og hun bor i båt midt i Oslofjorden.

– Det er det skumleste som kan skje. Jeg får sug i magen bare jeg tenker på det. Vi kan alle falle, mislykkes i livs­prosjektet. Det er det vi ofte er aller mest redd for, men ­samtidig er det noe forlokkende ved det, sier foredrags­holder og forfatter Kathrine Aspaas.