Nina Kraft

Emanuel Vigeland, Gustavs yngre bror, laget fresker beregnet på evigheten. I dag blir de skadet mer og mer av fukt for hver dag som går.

– Bob Dylan er ikke bare «protestsanger» – et utrykk han misliker. Han er også verdikonservativ – et ord mange ikke forbinder med ham, sier Reidar Aasgaard, Dylan-kjenner og professor i idéhistorie.

I Vigdis Hjorths «Er mor død» griper Hjorth modig fatt i det skjulte, og noen ganger svært vanskelige, minefeltet mellom voksne døtre og mødre. For ikke alle mødre er gode mødre, skiver Nina Kraft.

– Bjørneboe minner oss om at ondskapen ikke er historie, den er aldri historie, den er stadig med oss i nye former, sier Anders Heger, forlagsredaktør og forfatter.

At ansiktet er veien inn til å forstå hvem vi egentlig er: vinduet inn til sjelen, er en urgammel forestilling. Bruken av korona-munnbind, eller masker som de blir kalt i utlandet, kan virke skremmende, skriver Nina Kraft.

I Dickens-filmatiseringen som for tiden går på norske kinoer, spilles hovedpersonen av en indisk skuespiller. Og hvorfor ikke, spør Nina Kraft.

Nils August Andresen unnskylder seg verken for kjønn, hudfarge eller penger i banken. Minerva-redaktøren er dog ikke rede for å ta over Aftenpostens gamle posisjon ennå.

Mathilde Dietrichson, Blaafarveværkets store satsing i sommer, malte bilder som hennes samtidige satte pris på. Utstillingens suksess kan leses som et forvarsel om at vår samtidskunst – post-korona – i større grad kan henvende seg til vår tids publikum, skriver Nina Kraft.

Sommeren 2015 fant fembarnsmor Trude Jacobsen ut at hun bare måtte starte organisasjonen Dråpen i Havet for å hjelpe flyktninger i Moria-leiren. Det kom som en plutselig overbevisning – nærmest som et lyn fra klar himmel.

– Det er bare å se på historien. Kvinner starter ­sjeldnere konflikter. Om det er medfødt eller tillært? Det kan jeg ikke svare på, sier direktør ved Nobels Fredssenter Kjersti Fløgstad.

Kunstnere vil tape store inntekter. Det internasjonale markedet med oppblåste kunstpriser vil falle sammen til det halve eller lavere. Da rekker innkjøpsfondene til Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley og andre norske museer mye lenger, mener kunstsosiolog Dag Solhjell.

Sven Nordin er ikke det minste redd for at scenekunsten vil få seg en støyt etter koronakrisen. Publikum kommer tilbake når de igjen får lov til å samles i en teatersal, spår han.

Antall bøker solgt til forhandler i perioden 12.-30. mars viser i gjennomsnitt en nedgang på 44 prosent i forhold til tilsvarende uker i fjor. Dette inkluderer salg av e-bøker. Forleggerforeningen kaller utviklingen «illevarslende».

Det norske teatrets ville and handler aller mest om løgn, ufrihet og hykleri. Men er de tingene som ikke lot seg nevne på 1800-tallet verdt å trekke opp fra møllposen i en oppsetning av 2020?