Annonse

Godt lederskap i endringstider – empiriske funn og forslag til politiledere

Dette var hovedtemaene på en konferanse på Erasmus Universitetet i Rotterdam i sommer.

Mer enn 65 deltakere deltok i konferansen som gikk over to dager. Fra Norden var det seniorrådgiver Bo Jonasson fra Rigspolitiet i Danmark og undertegnede fra Politihøgskolen som deltok Konferansen ble arrangert av Rotterdam School of Management i juni med sikte på å undersøke hva som kjennetegner godt politilederskap i tider som preges av store og omfattende endringer i de ulike lands polititjenester. Funn fra COMPOSITE-prosjektet ble presentert og diskutert av seniorpolitiledere og akademikere. COMPOSITE-prosjektet er et flerårig (2010-2014) forskningsprosjekt som har fulgt og analysert endringer i 10 lands polititjenester innen EU.

Arrangementet samlet politiledere og forskere fra mer enn 12 forskjellige land. Hovedinnlederne var politimester i Rotterdam, Frank Paauw, og professor Dr. Nick Fife fra Scottish Institute for Policing Research samt prosjektleder professor Gabrielle Jacobs fra Erasmus Universitet.

Faglige presentasjoner ble gitt av ulike forskere og praktikere inkludert medlemmer av den internasjonale forskningsgruppen som har deltatt i prosjektet. Det kom fram mye relevant kunnskap. Et stort antall forskningsrapporter basert på dette programmet bringer fram nyttig og relevant kunnskap. Her kan nevnes: Jacobs, Witteloostuijn & Christe-Zeyse (2013): A theoretical framework of organizational change. Forskerne har sett på en rekke endringer i ti ulike politiorganisasjoner. På basis av dette har de funnet suksessfaktorer og barrierer knyttet til å lykkes med endringsprosesser. De har kommet fram til en verktøykasse for å planlegge, gjennomføre og lede endringsprosesser. Det er første gang denne nysgjerrige leser har sett en slik forskningsartikkel hvor konteksten er politiet og endring, og hvor undersøkelsesobjektet er politiledelse. Dette bør være relevant og nyttig kunnskap for norsk politi nå, spesielt for Politidirektoratet der den norsk politireformen planlegges og skal styres fra.

Programmet på konferansen omfattet primære emner i COMPOSITE-programmet. Dette er kunnskapsdeling, teknologi/teknologiutnyttelse, endring av identitet (kulturendring) og ledelse. Konferansen viste også hvordan politi og akademia kan samarbeide og ha gjensidig nytte av et slikt samvirke. Betydningen av å utvikle et nært samarbeid mellom politi og akademia fikk god plass. Politi-akademia-dialoger var et begrep som ble benyttet av mange.

Politiets samarbeid med og bruk av akademia var et av hovedpunktene i politimester Paauws innlegg. Dette framholdt han også i paneldebatten på slutten av konferansen. Han kom også inn på dette i en samtale Jonasson og jeg hadde med ham. Den tverrfagligheten et godt samarbeid mellom forskning/akademia og politiet representerer, bidrar til utvikling av kunnskapsstyrt ledelse i og av politiet. Han snakket varmt om nytten av anvendt forskning i politiet. Han mente dette var et særlig viktig utviklingsspor å følge for ulike lands polititjenester i årene som kommer.

Min refleksjon etter denne konferansen er følgende.

  1. Det finnes en god del forskning om politiledelse, politikultur og endringer i og av politiorganisasjoner. Denne må vi i norsk politi identifisere og gjøre oss nytte av på ulike måter. Det er viktig generelt sett i det moderne kunnskapssamfunnet. Det er spesielt viktig i tider med så omfattende endringer som vi nå står overfor. Dette bør både politiledere og politikere nå innse og ta med i debatten og prosessen om utvikling av det nye moderne norske politiet.

    Et samarbeid mellom politi og akademia og praktikere (politiledere) vil være et suksesskriterium. Etter min mening har slik kunnskap svært stor relevans knyttet til politireformen og de ledelsesutfordringer gjennomføringen av den vil ha på de ulike organisasjonsnivåer. Å kjenne til denne kunnskapen og å benytte den vil være å arbeide kunnskapsbasert i endringen av politiet. Dette er et av flere grunnlag for utvikling av politiledere og politiledelse.
  2. Å utvikle et nært og nyttig samarbeid mellom politi og akademia vil være et viktig bidrag for å utvikle politiet som organisasjon og for å videreutvikle ulike sider ved polititjenestene gitt kriminalitetsutviklingen og utfordringer i et moderne samfunn i årene som kommer. Dette bør skje på nasjonalt nivå ved at for eksempel Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet inngår et samarbeid med en rekke universiteter og forskningsmiljøer som universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger og NTNU i Trondheim og andre. Videre ved at midlene til forskning øker markert. Det er det behov for. Justis- og politidepartementet bruker en klart lavere andel av sitt budsjett til forskning enn andre departementer. Man kan spørre seg hvorfor. Likeledes kan man spørre seg hva konsekvensen av det blir. På regionalt eller lokalt nivå kan politiet etablere kontakt både med universiteter og høgskoler og slik skape en politi-akademia-dialog. Her kan det etableres felles prosjekter for å løse praktiske problemer, utveksle kunnskap og slik bidra til videreutvikling av politiet og de tjenester etaten skal yte.
  3. Å delta på konferanser har også en nettverksskapende effekt for både fagfolk og politiledere. Å møte kolleger fra politiet i andre land og akademikere som er interessert i politiet og de ulike utfordringene politiet har, er i seg selv nyttig og utviklende. Kunnskap, synspunkter og erfaringer kan deles der og da. Kontaktene og nettverkene kan også på sikt ha betydning for problemløsning, drift og utvikling av politiet på lengre sikt.
Annonse
Annonse