Annonse

Leder- og ledelsesutvikling i politiet – litt oppdatert info

Ledelse og styring i og av politiet

Temaet ledelse og styring i og av politiet har meget stor aktualitet. Det kan settes i sammenheng med den tragiske hendelsen 22.7.2011 og politiets håndtering av denne og påfølgende rapporter fra 22.juli-kommisjonen og politianalysen og samfunnsdebatten i etterkant. Dessuten aktualiseres temaet ytterligere nå når vi står overfor en ny politireform. Det er stor oppmerksomhet knyttet til hva som er effektiv ledelse i og av politiet. Både kompleksiteten i og utfordringene knyttet til utøvelse av lederskap fatter interesse. Dette er ikke bare et norsk fenomen. Det gjør at flere stiller seg noen spørsmål.

Sentrale spørsmål – knyttet til utvikling og utdanning av politiledere?

Hva er kjernen i ledelse i og av politiet? Hva kjennetegner effektivt politilederskap? Hvilke kompetanser er nødvendig å ha for politiledere på ulike ledernivåer og i ulike lederfunksjoner? Hvordan rekruttere de best egnede til politilederstillinger? Hvordan få til best mulig utdanning og utvikling av politiledere slik at det oppnås tydelige interne og eksterne effekter? Hvordan videreutvikle og støtte politiledere på en god måte? Dette er noen sentrale spørsmål vi arbeider med ved Politihøgskolen nå. Dette er også spørsmål Politidirektoratet er meget opptatt av. På bakgrunn av dette, tror jeg man vil kunne si at det arbeides målbevisst med en «lederreform» i norsk politi. Resultatene vil vi først se og kunne vurdere om noen år.

Ukeavisens oppslag – betydningen av politiledelse

Det er flott at Ukeavisen har et slikt oppslag og slik setter fokus på behovet for prioritering av utvikling av ledelseskompetanse og profesjonalisering av alle leder- og ledelsesfunksjoner i politiet. Ledelse er en nøkkelressurs i denne viktige samfunnsinstitusjonen. Det understrekes i flere forskningsrapporter og faglitteratur om emnet, jfr. Densten (2003), Mitchell & Casey (2007) og ikke minst funn fra det såkalte COMPOSITE-programmet (2014) som har forsket på endringer i politiet i 10 europeiske lands. Se også Pearson-Gof & Herrington (2013) som har gjort en litteraturstudie av «Police Leaders and Leadership Development. Driftsanalysen, 22.juli-kommisjonen og politianalysen samt andre sentrale politidokumenter understreker også betydningen av god og effektiv ledelse i politiet både for god drift, men også for utvikling og endring av politiet.

Lederutvikling og lederutdanning i politiet – hva skjer? et oppdatert bilde

Et så omfattende oppslag med så vidt sterke påstander fortjener at alle relevante fakta kommer fram. Først vil jeg peke på skillet mellom lederutvikling og lederutdanning. Her kan det være uklarheter. Formålet med begge aktivitetene er økt ledelseskompetanse, profesjonalisering av ledere og det lederskapet de utfører slik at måloppnåelse øker i organisasjonen. Effektivt lederskap handler om å nå mål og få resultater slik at det oppnås positive og ønskede effekter med hensyn trygghet, lov og orden for politiets del.

Leder- og ledelsesutvikling. Skal man forsøke å skille mellom disse to begrepene på en enkel måte, vil lederutvikling handle om praktiske situasjoner der ledere gis konkrete utfordringer og skal løse disse. Videre trening på bestemte lederferdigheter slik som medarbeidersamtalen, å analysere informasjon og fatte relevante beslutninger. Lederutdanning retter seg mot teori, begreper og perspektiver om sider ved organisering, ledelsesprosesser og utøvelse av ledelse. Dette danner grunnlag for å utvikle individuelle lederplattformer eller verdigrunnlag og ikke minst prioriteringer knyttet til ledelse og styring. Leder- og ledelseutdanning gir innsikt i organisasjoner og ulike prosesser i disse som kommunikasjonsprosesser, beslutningsprosesser og strategiske prosesser.

Her er det en vektlegging av kunnskap, innsikt og forståelse. I praksis inneholder begge retninger det samme, men det er forskjeller i vektlegging av henholdsvis ferdigheter og trening og teori, kunnskap og forståelse. Det vet alle som har praktisk innsikt i hvordan utdanninger og utviklingsprogrammer designes og gjennomføres. Det vet også de som har deltatt i begge typer av tiltak. 

Alle Politihøgskolens lederutdanninger har studieplaner som inneholder både kunnskapsmål og ferdighetsmål. I tillegg er det generelle beskrivelse av kompetansemål. Der ligger blant annet de holdningene Politihøgskolen ønsker de ulike utdanningene skal bidra til å bevisstgjøre. På noen er det sterk vektlegging av ferdigheter og trening/øvelser. På andre er kunnskap, innsikt, analytisk evne og forståelse mer i fokus.

Så vil jeg minne om at Politihøgskolen har hatt og har et nasjonalt ansvar for å utdanne og utvikle politiledere. Dette må opplyses som et viktig moment knyttet til uttalelsen fra HR-direktør Aslaksen i Politidirektoratet. Politihøgskolen er et særorgan på lik linje med KRIPOS og Økokrim, altså et nasjonalt anliggende med hensyn til utdanning og utvikling.

Førstegangsledelse har i flere år vært et tema på flere av våre lederutdanninger. Boken På randen av ledelse, en veiviser i førstegangsledelse av Haaland og Dale (2005) ble plukket opp av en faglig ansatt rett etter at den kom ut. Temaet har siden vært knyttet til lederutdanningene LOU-I og LOU-II, se under, både ved forelesninger av fagbokforfatterne, gjennom diskusjoner og ved prosjektoppgaver og andre skriftlige arbeider. Senere er boken satt på pensum i den funksjonsrettede utdanningen etterforskingsledelse som har vært tilbudt siden 2011. Her er det nå snart 100 politiledere som har gjennomført bare denne.

Historisk oversikt lederutdanninger ved Politihøgskolen

Her er en historisk oversikt over lederutdanninger og lederutviklingsprogrammer som har nasjonal karakter ved at de er utviklet, gjennomført og evaluert ved Politihøgskolen.. Den bør være relevant og interessant for mange som er opptatt av ledelse og ledere i norsk politi.

  1. Det har vært lederutdanninger ved Politihøgskolen siden tidlig på 1980-tallet. På initiativ av daværende politiadjutant Ragnar Auglend ved Politiskolen, senere dommer, politimester og rektor ved Politihøgskolen og medlem av Gjørv-kommisjonen, ble det utviklet et såkalt førstebetjentkurs. Den rettet seg inn mot førstelinjeledere i politiet, først og fremt de operative førstelinjelederne.
  2. På tidlig 1990-tall ble to nye lederutdanninger iverksatt som erstatning for førstebetjentkurset. Det var de såkalte LT-1 og LJ-2. Den første var en relativt omfattende lederutdanning rettet mot polititjenestemenn i førstelinjelederstillinger og i mellomlederstillinger. Den andre var rettet mot politijurister i ledende stillinger, og hadde samme omfang. Disse ble gjennomført i en femårsperiode.
  3. I 1995 ble lederutdanningen LOU-I (ledelse- og organisasjonsutvikling trinn 1) iverksatt. Det var en deltidsutdanning med et omfang på 10 vekttall. Den gikk over et år på deltid. Den var et tilbud til alle ledere i politi- og lensmannsetaten.
  4. I 1999 ble LOU-II som var en påbygging av LOU-I iverksatt. I 2002 ble den første gang revidert. Omfanget er 30 studiepoeng. Utdanningen retter seg typisk mot mellom- og toppledere. Et stort antall driftsenhetsledere har gjennomført denne lederutdanningen.
  5. Stabsutdanning (krise- og beredskapsutdanning for politiets ledergrupper) ble startet ca. 1995. Denne er nyutviklet fra 2013.
  6. I perioden 2000-2003 ble det gjennomført 3 vaktsjefkurs og 2-3 etterforskingslederkurs. Disse hadde et faglig innhold og omfang tilsvarende 15 studiepoeng.
  7. I perioden fra 2005 til i dag har Politihøgskolen i samarbeid med Politidirektoratet og Riksadvokaten utviklet og gjennomført flere utdanninger rettet mot ledere i forskjellige funksjoner. Dette er godt og omfattende topplederprogram for politiledere som er gjennomført tre ganger.
  8. Lederkandidat er en utdanning for ansatte i politiet som er interessert i en lederkarriere eller åpenbare talenter til lederposisjoner i politiet.
  9. Det er gjennomført egne ledertilbud for kvinner.
  10. Det er også utviklet og gjennomført i relativt stort omfang utdanninger for innsatsledere og operasjonsledere. Det samme for påtaleledere.
  11. Det er kommet til utdanning i kriseledelse med et omfang på 15 studiepoeng. Dette er et samarbeid mellom politi og forsvaret.
  12. Etterforskingsledelse har fått ny prioritet, se over. En ny utdanning er iverksatt i samarbeid med KRIPOS. Denne kom etter initiativ fra Riksadvokaten. Det er snart 100 polititjenestemenn og politijurister fra hele landet som har gjennomført denne.
  13. Endelig har Politihøgskolen vært ansvarlig for relativt omfattende lederutviklingsprogrammer i en rekke politidistrikter og særorgan som Salten, Hedmark, Follo, KRIPOS, PST og Hordaland.

Alle lederutdanninger bygger på godkjente studieplaner. Disse er revidert og videreutviklet jevnlig og flere ganger ofte med representanter fra etaten og de relevante funksjonene i referansegrupper. Slik har også utdanningene blitt utviklet og knyttet godt til de faglige utfordringene ledere i ulike funksjoner har stått og står overfor i politiet.

Til slutt kan det nevnes at Politidirektoratet og tidligere politidirektør Killengreen initierte og gjennomført et stort nasjonalt leder- og ledelsesutviklingsprogram i tilknytning til Politireform 2000, det såkalte Dakas-programmet. Det gikk over flere år og omfattet et stort antall ledere i alle særorgan og politidistrikter.

Litt statistikk

Under er et utdrag av statistikken for politiledere som har gjennomført 3 av Politihøgskolens lederutdanninger. Det må påpekes noen ting. For det første at det første kullet av LOU-I var ferdig med sin lederutdanning våren 1996. Første kull av lederutdanningen LOU-II ble uteksaminert våren 2000. Stabsutdanning og –trening har pågått ved Politihøgskolen siden ca. 1995.

Det andre er at det er ca. 25 personer som har gjennomført dette utvalget av lederutdanninger årlig siden de startet. Endelig vil jeg gjøre oppmerksom på det store antall som har gjennomført såkalte funksjonsrettede lederutdanninger som vaktsjefkurs, etterforskingslederkurs, operasjonslederutdanning, innsatslederutdanning, utdanning for påtaleledere og etterforskingsledelse. Dette er alle utdanninger som retter seg mot førstelinjeledere, og som er tett koplet til deres faglige lederoppgaver.

Når det gjelder stabs- og lederutdanningsprogrammet, omfatter det i alt 715 personer i lederstillinger i politidistriktene og i Politidirektoratet. Programmet er periodisert til 2014–2015. Dette programmet kom som en direkte oppfølger av erfaringene med håndteringen av hendelsene 22.7.2011 og de analyser og konklusjoner som spesielt framkom i 22. juli-kommisjonens rapport.

Under er en tabell som viser et utsnitt av Politihøgskolen leder- og ledelsesutdanninger de siste 8 årene. Det er kun 3 utdanningstilbud som presenteres her. Lederutdanningene LOU-I og LOU-II har vært gjennomført siden henholdsvis 1995 og 1999. det er angitt studiepoeng for de tre utvalgte utdanningene. Det må bemerkes at det i tillegg tilbys og gjennomføres en rekke andre leder- og ledelsesutdanninger med formål å utvikle og dyktiggjøre politiledere slik at deres lederskap styrkes.

Eksamensår

Lederutdanning

 

LOU-I, 30 stp

LOU-II, 30 stp

Lederkandidat, 15 stp

2014

 

22

25

2013

45

28

98

2012

47

21

25

2011

70

23

 

2010

23

25

 

2008-2009

23

28

 

2007-2008

24

 

 

2006-2007

49

 

 

Totalt

281

147

148

Noen oppsummerende kommentarer

Det er et stort antall ansatte i politiet som gjennom de siste 35 årene har gjennomført lederutdanninger og lederutviklingsprogrammer i regi av Politihøgskolen.

Jeg vil oppsummert si at politiledelse er en kompleks og krevende funksjon som retter store krav til de personer som bekler de forskjellige funksjonene. Dette har mange i etaten innsett i en rekke år. Som vist over har Politihøgskolen jobbet godt med de tildelte ressurser basert på hvordan ledelse og lederutvikling har vært prioritert. Tilbakemeldingene fra de politilederne som har gjennomført de ulike lederutdanningene og lederutviklingstiltakene er sammenfallende og meget gode.

Kompleksiteten i politilederskapet og kravene til politilederne vil åpenbart øke i årene som kommer. Politiledere og deres utøvelse av lederskap er viktig for oppnåelse av resultater, skape og utvikle en god kultur og å tilpasse organisasjonen til kriminalitets- og samfunnsutviklingen. Sett på denne bakgrunn er leder- og ledelsesutvikling viktig og nødvendig. Godt og effektivt politilederskap er en nøkkelressurs for løsning av de oppgaver politiet er satt til å ha ansvar for i vår rettsstat og i vårt demokrati. Trygghet i befolkningen vil alltid være en bærebjelke i ethvert samfunn også det norske.

Annonse
Annonse