Annonse

Det nye kunnskapssamfunnet

Utdanningene og forskningen forandres i det nye digitale kunnskapssamfunnet. Nye kompetansekrav og innovative løsninger vokser frem på skoler og universiteter over hele verden.

NOKUT: – For ensidig fokus på enklere styring

Rapporten som foreslår å rydde opp i kunnskapssektoren, møter motbør. – For endisig fokus på enklere styring, sier direktør Terje Mørland i NOKUT. – Vi vil foreløpig ikke gi vår fulle støtte til å samle så mange enheter i et nytt direktorat, sier leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad.

– Det er enkelt å kvitte seg med 25 organer

Utvalgsleder Svein Gjedrem mener det vil være mulig å fjerne opptil 25 organer i kunnskapssektoren gjennom en opprydningsaksjon.

DnB forsker mest

DnB er det norske selskapet som bruker mest ressurser på forskning, ifølge EUs rangering over Europeisk FoU-innsats. Det overrasker «vinneren» selv. Hvordan FoU måles og rapporteres gjør sammenligning av lands FoU-innsats vanskelig.

Vil ha flere modige forskere

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ha mer djervhet og fornying i forskningen. Selv er hun modig nok til å offentliggjøre hvor bra forskningen her hjemme er i forhold til andre land. Svaret er ikke uventet at Norge har et klart forbedringspotensial.

Milliarder til mer EU- forskning

Norge blir trolig en del av EUs nye forskningsprogram Horisont 2020, tross en meget stiv inngangsbillett. Rundt 16 milliarder kroner kan det koste Norge å bli med i EUs kommende forskningssatsing.

Vrien innovasjon

De siste årene har forskningen stått høyt på politikernes agenda, og tidligere i år kom regjeringen med sin lenge bebudede forskningsmelding. Der ble det også lansert etablering av en langtidsplan for forskningen. Men mye tyder på at disse politiske grepene ikke er nok. Det mangler ikke på engasjement, men nå er tiden inne til å spørre om hvilket utbytte får Norge av forskningen som gjøres her til lands og hvordan kan vi forske bedre? Noe av løsningen ligger i å tenke nytt når det gjelder å få inn brukernes behov mye tidligere i forskningsprosessen, og mer innovasjon.

Ta Harvard-utdanning fra kjøkkenbenken

En digital utdannelsestsunami sprer seg over verden med en hastighet som utfordrer hele vår grunnleggende forestilling om høyere utdanning og om universitetenes fremtidige rolle. Online undervisning på universitetsnivå har gitt millioner av mennesker tilgang til noen av verdens beste lærerkrefter i løpet av de siste par årene.

Nordens unge faller utenfor

I Norge faller 30 prosent av de unge ut av videregående skole. På Island er andelen mer enn 40 prosent. Ungdomsledigheten i Danmark er nå nærmere 15 prosent, i Finland 20, mens den i Sverige er på nesten 25 prosent. En stor andel av Nordens håpefulle unge sliter med fremtidsutsiktene.

Vil ha langtidsplan for forskning

En langtidsplan for forskning vil høyst sannsynlig lanseres i den nye forskningsmeldingen. Kunnskapsministeren har flere ganger sagt at dette er noe hun går inn for. Forskningssektoren har ytret ønske om det samme. Nylig foreslo også Arbeiderpartiet en slik plan i sitt utkast til nytt partiprogram. Dermed er det duket for helt nye tanker i norsk forskningspolitikk.

Næringslivsfattig forskningsinnspill

Forskning bør utgjøre tre prosent av BNP, mer internasjonalisering og et sterkere samarbeid mellom akademia og næringslivet er blant innspillene forskningsminister Kristin Halvorsen har fått forut for den kommende forskningsmeldingen. 80 innspill har statsråden fått – men ingen fra norske bedrifter.

Slik skal vi slå svenskene i FoU

Norsk næringsliv ligger langt etter sine nordiske kolleger når det gjelder forskning og utvikling. Nå vil regjeringen satse tungt på næringslivsforskning, men det skal mer til enn ekstra bevilgninger for å sette fart i norsk næringslivs forskningsinnsats.

En garantist for frihet og kvalitet

Norske stiftelser deler ut cirka 3 milliarder kroner i året til allmennyttige tiltak. Pengene kan sikre den frie forskningen mot statlig instrumentalisme mener rektor ved Universtetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.

Debatt med to ukjente og mange velkjente

Sist uke kunne en smørblid kunnskapsminister presentere resultatene fra to internasjonale tester av skoleelevers kunnskapsnivå innen lesing, matematikk og naturfag – de såkalte TIMMS og PIRLS-testene.

Antall med doktorgrad fordoblet siden 2000

Antall doktorgrader som avlegges i Norge er rekordhøyt, og er mer doblet siden 2000.

De rødgrønne krangler om åpne data

Det er full krig internt i regjeringen mellom Trond Giske og Bård Vegar Solhjell om Statens Kartverks databaser. I et høringsnotat slakter Nærings- og handelsdepartement en utredning fra Miljøverndepartementet om formidling av eiendomsdata. På toppen av det hele har næringsminister Giske gjennom et datterselskap stevnet Solhjell og hans departement for retten.

Åpne data skal gi norsk vekst

Det offentlige Norge tenker nytt og åpner et vell av databaser både for kommersielle aktører og folk flest. I et demonstrasjonsprosjekt utvikles det nå en mobilapp som gir informasjon om alt fra kulturminner til fauna på stedet brukeren faktisk befinner seg. Med dette slutter Norge seg til en trend som kan få fotfeste over hele Europa.

Den som leter finner Skattefunn

Skattefunn feirer tiårs jubileum og er igjen i vekst. Siden starten har ordningen utløst 21.000 FoU-prosjekter og gitt næringslivet 9,4 milliarder kroner i skattelette. Likevel er Skattefunn fortsatt ganske ukjent og mange søker ikke fordi de tror FoU-listen ligger høyere enn den i virkeligheten gjør. I tillegg er fradragsmulighetene lite tilpasset dagens kostnadsnivå.

Treg samling i høyere utdanning

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ønsker seg færre og større universiteter og høgskoler, men vil at det skal skje frivillig og det tar tid. Sist ut er Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark. Men blant sørlendingene er skepsisen stor på grunn av lav forskningsaktivitet og en dyr, geografisk struktur i Telemark.

Kinesisk på timeplanen

Ved universitetet i Oslo er antall kinesisk-studenter femdoblet siste 10 år, og Universitetet i Bergen starter opp med kinesisk neste år. Kinesisk er også på full fart inn i skoleverket. Bare i Hordaland har over 300 elever kinesisk på timeplanen. – Det er ikke tilstrekkelig bare å kunne engelsk når man skal drive forretninger i Kina. Kineserne bent frem forventer at også vi nordmenn lærer oss språket deres, sier skipsreder Morits Skaugen jr. 

Maritim erfaring slår akademisk kompetanse

Moderne skipsfart krever stadig mer avansert sjømannskap. Myndighetenes ambisjoner om å skape sjøfolk med akademisk bakgrunn, harmonerer ikke med det behovet de norske, maritime næringene selv beskriver. Erfaring fra sjøen står sterkere enn akademiske grader.

Gratis Harvard- og MIT-studier i nettskyen

Noen hver av oss har vel drømt om å studere ved MIT eller Harvard. Nå er det mulig, og det blir gratis eller nesten gratis. Forutsetningen er at du har en datamaskin, tilgang til internett og gode engelskkunnskaper.

Mindre kø uten deg ved rattet

Løsningen på den tilsynelatende ustoppelige veksten i trafikk kan bli radikal, ny teknologi. Om vi vil ha den, skriver Eirik Newth.

Drømmer om grenseløs og forutsigbar forskning

Forskningsmiljøene i Norge ønsker seg forutsigbarhet og langsiktighet i regjeringens forskningspolitikk og -budsjetter. Dessuten pekes det på at internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for nesten all forskning. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kan nikke bifallende til slike formuleringer, men antyder at hun vil ha mer forskning igjen for pengene Norge betaler for å få forske med EU.

Antall med doktorgrad fordoblet siden 2000

Antall doktorgrader som avlegges i Norge, er rekordhøyt, og mer enn doblet siden 2000. Men statistikken viser også at en av fire stipendiater aldri fullfører graden, og at antall faste forskerstillinger ikke samsvarer med veksten i doktorgrader. Flere undersøkelser er nå i gang for å kartlegge ressursbruken i forskerutdanningen. 

Kulturarven som app på mobilen

Arkiver, biblioteker og museer står foran et tidsskille - og kan levere viktig bidrag til vekst og innovasjon i Europa. Åpne data kan skape nye virksomheter av gammel kulturarv.

Livsfarlege etikarar

Nyleg vart det faktisk tatt til orde for legalisering av småbarnsdrap i eit anerkjent vitskapleg tidsskrift. Artikkelen minner oss om kor viktig det er å halde oppe diskusjonen av store prinsipp-spørsmål. Etikk er for viktig til å bli overlate til etikarane, skriv Svein Tuastad.

Naturgitte forutsetninger skaper ny teknologi

En ny, grønn bølge sveiper over Europas forskere og gründere. Bio- og nanoteknologi åpner døren til nye tekniske løsninger basert på de spesielle egenskaper naturen har utviklet gjennom århundrer med evolusjon. 

Suksess i nettverk krever mer enn prat

Bedriftsnettverk og klynger er et moteord i moderne næringsutvikling og innovasjon, men hva skal til for å få noe igjen for innsatsen? En doktoravhandling fra Østfoldforskning tar for seg nettopp det: Engasjement, hardt arbeid og forankring i egen virksomhet skiller suksess fra uforpliktende kaffeslabberas.

VG (!)

Norske politikere får daglig pepper for sine gode og ikke minst mindre gode politiske forslag. Det bør de fortsatt få, men uten at kritikken gjøres personlig.  I en av sine mest fantasifulle politiske analyser hittil går VG over i personhets, ved på lederplass å hevde at: «Partileder og kunnskapsminister (!) Kristin Halvorsen griper til det halmstrået som skal holde SV flytende en meningsmåling til: Sidemålet».  Utropstegnet i parentes etter statsrådstittelen er direkte avskrift fra VGs leder. Hva betyr egentlig det? 

Året vi skulle bli klokere

2011 var året da vitenskapen skulle ut til folket, men ble målet nådd? Det er delte meninger om regjeringens storsatsning – Vitenskapsåret 2011.  Blant dem som glimret med sitt fravær var næringslivet, som, ifølge NHO, prioriterte bunnlinjen fremfor konferanser. 

Forskning blir utenrikspolitikk

Forskning og innovasjon er blitt en del av utenrikspolitikken i vekstøkonomier som Kina, Brasil, Singapore og India. Konkurransen om de beste hodene og de beste løsningene er global. Det samme er utfordringene forskning og innovasjon må løse. Dette er bakteppet når regjeringen inviterer til innspill om fremtidens forsknings- og innovasjonspolitikk.

Gründerstudent på tysk

Forskning og nyetablering går hånd i hånd ved det tekniske universitetet i Berlin. I Norge er det mer begrensede muligheter for forretningsklare studenter med gode ideer.

Da forbønn ble allemannseie

Flere måneder etter terroren viste ansikt i Norge står det folk og gråter utenfor Oslo Domkirke. I krisetider vender vi oss mot kirken, men hva tenker vi så om ondskapen, døden og livet etter dette? Mandag Morgen tok et dypdykk i nordmenns innerste tanker etter 22/7. De tankene mennesker deler med Gud.

Krisepakker løser ikke krisen

– Den globale, økonomiske krisen er et ledd i en gigantisk omstilling av samfunnet i retning av en mer kreativ økonomi, der evnen til å redusere tapet av menneskelige og naturlige ressurser blir den kritiske faktoren for konkurranseevne og produktivitet.

Tysk og kinesisk viktig på svensk

– Sats på tysk nå. Og planlegg fremtiden på kinesisk. Det svarer svenske næringslivsledere på spørsmålet om hvilke fremmedspråk som er viktigst. Hver tredje bedriftsleder i Sverige vil ha mer tysk i skolen, og en bred satsing på kinesisk. Her hjemme er NHO er glad for at våre naboer kartlegger språkbehovene for eksportnæringene.

Høy utdanning og lav lønn

En fersk rapport fra OECD viser at det lønner seg for samfunnet å investere i utdanning. Men lønnsomheten for den enkelte i form av lønn, er mindre i Norge enn de fleste andre land. Vi må akseptere større lønnsforskjeller for å sikre oss den kompetanse vi trenger, mener Akademikerne.

Bibliotekene utfordres av litteraturhus-bølge

Norske biblioteksjefer frykter konkurranse om kulturbudsjettene fra alle litteraturhusene som nå planlegges landet rundt. Men et flertall av biblioteksjefene tror også at trenden vil tvinge bibliotekene til nødvendig fornyelse, viser ny undersøkelse.

Små og innadvendte klynger bekymrer

Norske næringsklynger er små, lite internasjonalt orientert og har få forskningspartnere sammenlignet med klynger i andre land, viser en stor internasjonal benchmarking. Men de får ros for god ledelse, organisering og synlighet.

Fra gammeldans til fremtidsmusikk

Norsk offentlig debatt er dørgende forutsigbar og tilbakeskuende. Norsk politikk står og stamper i gamle skillelinjer og partipolitisk bakevje.  Vi trenger en debatt om fremtidens Norge. En debatt som våger å snakke om Norge i 2020 og 2030. Og om prioriteringer vi må gjøre i dag for å sikre en trygg fremtid, skriver Knut Petter Rønne.

Oljerikdommen får vi aldri igjen

Offshore vind har størst potensial som lønnsom fornybar energikilde i fremtiden. Men den rikdommen oljen har gitt nasjonen, kan vi se langt etter uansett hvor mange vindmøller vi setter opp. Mandag Morgens energipanel mener Norge vil være avhengig av olje og gass i flere år til. Spørsmålet er likevel ikke om oljeeventyret skal ta slutt eller ikke, men om når nok blir nok – og den avgjørelsen er politisk.   

Energi-Norge 2021: Det tapte tiåret

Det er august 2021, og de rødgrønnes leder liker valgkampens gang. Slagordet «Nytt tiår – nye muligheter» scorer høyt i fokusgrupper, meningsmålingene peker oppover og de blåblå virker slitne etter åtte år i regjering, skriver Eirik Newth. 

Hvorfor scenarier slår til eller bommer

En vellykket scenarieprosess kombinerer fantasi med analytisk presisjon. Basert på egne erfaringer lanserer tysk forsker syv regler for scenariebygging.

Nytt år, nye muligheter og ny økonomi?

Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor. Verdiskapingen vil om få år gå forbi den i olje og gass-sektoren, og dermed bli den største verdiskapende sektoren i norsk økonomi, viser ny rapport. 

Fornybar-satsing kan rammes av ingeniørtørke

Norge vil trenge 170.000 sivilingeniører, ingeniører og andre realfagskandidater i 2020, viser Kunnskapsdepartementets analyse av fremtidig utdanningsbehov i Norge. Men rekrutteringstakten og utdanningskapasiteten er for liten. Det bekymrer energibransjen, som står foran store satsinger blant annet innen fornybar energi.

Billig med høyt utdannet arbeidskraft i fremtiden

I 2030 vil Norge ha like mange arbeidstakere med mastergrad som arbeidsgiverne vil ha behov for, viser en fersk fremskriving av norske utdanningsvalg fra Statistisk sentralbyrå. Denne «matchen» mangler i mange andre europeiske land, og vil holde norsk akademikerlønn lav. 

Innovasjon skal få Europa på sporet igjen

Knallhard satsing på forskning og innovasjon skal hjelpe EU ut av vekstkrisen. EUs nye innovasjonsstrategi skal gi 3,7 millioner nye arbeidsplasser og øke BNP innen EU med nesten 800 milliarder euro. For å nå sine hårete innovasjonsmål, trenger Europa økt offentlig finansiering og 1 million nye forskere. 

Innbygger 2.0 kan bli ny norsk eksportvare

Europa henger etter i teknologibruk og EU setter digital kompetanse på agendaen. Det kan bety et nytt marked for norsk teknologi og digitale ferdigheter. Fornyingsminister Rigmor Aasrud vil gjerne utvikle forbrukervennlig velferdsteknologi som kan eksporteres til andre land. Men det er fortsatt et stykke vei å gå før «Innbygger 2.0» kan bli Norges neste eksportvare 

- Elite-eplet faller ikke langt fra stammen

34 prosent av alle med seks års høyere utdanning eller mer her i landet har foreldre med samme lange utdanning. Tendensen til at utdanning går i arv har økt, viser ny studie. Barn av jurister og leger følger i pappas fotspor. Myten om at barn fra møblerte hjem når lengst i forvaltning og næringsliv ser ut til å stemme.   

Privat vs offentlig

Norge trenger en sterk offentlig sektor. Og vi trenger et konkurransedyktig og effektivt næringsliv, som evner å konkurrere i et stadig mer globalt marked. At en så selvsagt påstand skal skape så dype politiske konflikter er nesten uforståelig.

Stopp frafallet før forfallet setter inn

Ferske tall fra FN viser at 81 millioner unge mennesker står utenfor arbeidslivet. I Spania er mer enn 40 prosent av de unge under 25 år uten arbeid eller skoleplass. Ungdom som dropper ut av skolen, er baksiden av medaljen i en stadig mer kunnskapsorientert verden.

Piratfrykt fører til kunnskapsbrems

Kampen mot kinesisk piratkopiering, indisk kopimedisin og åndsverks- og teknologityveri har ført til streng kontroll med den globale kunnskapsspredningen. Nå mener forskere det har gått for langt. De vil lette på patentreglene og utvikle nye globale retningslinjer som kan hindre land og bedrifter i å bremse nødvendig overføring av kunnskap.

Forslag om skolepenger står til stryk

 LEDER: Staten har penger til å redde finanssektoren ut av en global krise, vi har penger til å velge dyrere alternativer for energidistribusjon på Vestlandet – vi har råd til å sørge for at alle som er faglig kvalifisert kan ta høyere utdanning også.

Vil gi dagpenger under utdanning

Innvandrere utgjør den store gruppen med virkelig lavtlønte i Norge. De topper arbeidsledighetsstatistikken og mangler formell utdanning. Nå må det tenkes nytt for å øke arbeidsdeltakelsen blant innvandrere. Mulighet for å ta formell fagutdanning med dagpengestøtte, og en radikal endring av hele voksenopplæringen i Norge, er nødvendig, mener offentlig utvalg. 

Forskere skal tvinges ut av andedammen

Over halvparten av norske forskningsartikler er skrevet i samarbeid med forskere fra andre land. Men det er ikke nok. Nå skal norske forskere tvinges å bli enda mer internasjonale. I fremtiden vil det være et nesten ufravikelig krav at de har forskere fra andre land med på laget hvis de skal få støtte fra Norges forskningsråd.

Kreative samfunnsvitere søkes

Næringslivet burde gjøre som komikeren og sosiologen Harald Eia – se nærmere på samfunnsvitenskapen. En ny undersøkelse tyder på at eksperter på samfunn og adferd er livsnødvendig for innovasjonsevnen, og særlig for service-industrien.

EU rykker fra i kunnskapskappløpet

Mens Norge toner ned målet om å investere 3 prosent av BNP i forskning, er EU i ferd med å høyne sine ambisjoner. EU-kommisjonens ekspertråd for et felleseuropeisk forsknings-område (ERAB) foreslår å legge lista på 5 prosent.

Norge på nordisk jumboplass i høyere utdanning

De siste 10-15 årene har andre nordiske land hatt en mye sterkere vekst av unge folk som tar høyere utdanning enn Norge. Høyt frafall blant studentene, liten rekruttering og et hett arbeidsmarked får skylden for stagnasjonen.

Skoleansatte vet ikke hvem som eier skolen

Lokalpolitikerne har det formelle ansvaret for skolene, men sliter med å få slippe ordentlig til. Mange lærere, rektorer og andre som jobber med skole til daglig, vet ikke en gang at det er politikerne som er skoleeiere, viser fersk rapport.

Rekordmange private grendeskoler på trappene

Norge rundt ruster bygdefolket seg til kamp for skolen. Rekordmange bygder søker om å  få starte privat grendeskole. Der det offentlige legger ned, følger private skoler etter.

Kunnskapsnomade og kjendishjerne

Norge har institusjoner som er 50, 100 og 1000 år gamle og slett ikke tilpasset Facebook-generasjonen, påpeker Leif Edvinsson, professor i intellektuell kapital. Han mener verden står foran et stort skille, fra vestlig til østlig kunnskapstilnærming. Hvis vi ikke fornyer samfunnet nå, vil det snart være for sent.

Annonse
Annonse
Annonse