Annonse

Treg samling i høyere utdanning

Seks år etter Stjernøutvalgets kontroversielle innstilling om å etablere 8-10 landsdelsuniversiteter her i landet er strukturen i norsk høyere utdanning fortsatt fragmentert (se figur og egen sak). I stedet for å ta belastningen ved å tvinge gjennom en konsolidering i sektoren har regjeringen lagt seg på en frivillighetslinje. 

– Foreløpig har vi ikke kommet i mål med så mange fusjonsprosesser som er ønskelig i universitets- og høyskolelandskapet i Norge, særlig dersom vi ser 10 -15 år fremover i tid, sier statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet til Mandag Morgen.

Sist uke var hun på et lukket seminar i Kristiansand for styrene ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark. På agendaen sto ulike samarbeidsprosjekter og ikke minst fusjon.

– Jeg er glad for de strategiske ambisjonene styrene ved UiA og HiT har om tettere faglig samarbeid. Dersom styrene ved de to institusjonene i fellesskap finner at fusjon er et strategisk rett grep for fremtiden for regionen og institusjonene, vil jeg støtte en slik prosess, sier Setsaas.

Om statssekretæren får det som hun vil er fortsatt uavklart, men uansett føyer prosessene i Agder og Telemark seg inn en rekke andre mer eller mindre vellykkede samarbeidsprosjekter. For selv om alt er basert på frivillighet betyr ikke det at det er helt stille på fusjonsfronten innenfor høyere utdanning her i landet. Her er en oversikt over noen av de viktigste prosessene de siste årene:   

  • Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø fusjonerte i 2009. 
  • Høgskolene i Oslo og Akershus fusjonerte i 2011. 
  • NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen fusjonerer fra 2013. 
  • Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøgskole er i fusjonsprosess.
  • Høyskolene i Buskerud og Vestfold har varslet en fusjonssøknad i september. 
  • Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark vurderer i løpet av høsten muligheten for en fusjon.
  • Høgskolene i Innlandet (Gjøvik, Hedmark og Lillehammer) siktet mot fusjon fra 2013. Fusjonsprosessen strandet, blant annet etter en lokaliseringsdebatt.
  • Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark etablerte i fjor et treårig samarbeid som kan munne ut i en fusjon.
  • I tillegg pågår en rekke regionale prosesser som omfatter mer forpliktende samarbeid, for eksempel Mørealliansen, Midt-norsk nettverk og UH-nett Vest. 

Regjeringens grep for å få fart i utviklingen mot større forsknings- og utdanningsmiljø er det såkalte SAK-programmet: Samarbeid-Arbeidsdeling-Konsentrasjon. SAK skal medvirke til «profilerte institusjoner og robuste fagmiljøer». Her er regjeringens egne ord om bakgrunnen for SAK:

Robuste fagmiljøer har større muligheter til å oppnå internasjonalt samarbeid, være oppdatert på ny forskning, ha nært samarbeid med arbeidslivet, arbeide med tverrfaglige perspektiver og tilby god undervisning. 

  • Robuste institusjoner kan raskere svare på endrede behov og være mer attraktive for samarbeidspartnere regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 
  • Målet er økt kvalitet, vekst, mangfold og nyskaping i utdanning og forskning.

De rødgrønne har altså store ambisjoner for sektoren, men det skal gjøres ved frivillighet og ikke ved store, nasjonale grep.

– Jeg mener frivillighetslinjen som denne regjeringen har valgt, er det riktige, politiske grepet. Jeg har tro på at man finner de beste løsningene gjennom regionale prosesser, der man klarer å se langsiktig og strategisk. De mange initiativene til fusjoner og tettere faglig samarbeid vi har fått i løpet av relativ kort tid, vitner tydelig om at sektoren ser utfordringene og tar dem på alvor, sier statssekretær Setsaas.  

En av dem som har fulgt utviklingen i Universitets- og høgskolesektoren de siste årene er professor Ivar Bleiklie ved Universitetet i Bergen.  Han tror driverne i de lokale prosessene primært handler om penger og ressurser. 

– Hoveddriverne er nok knyttet til budsjetter og styrket inntektsgrunnlag. En institusjon trenger god tilstrømming av studenter og helst også inntekter fra forskning for å stå støtt finansielt. Forskning og høyere grads studier gir derfor institusjonene en tryggere basis, sier han. 

I Kunnskapsdepartementet legger de ikke skjul på at det er «utfordrende å bygge nye institusjoner» og at noen av årsakene til dette er: 

  • Usikkerhet om faglig gevinst ved en fusjon.
  • Uklarhet knyttet til økonomiske konsekvenser.
  • Uenighet om organisering og lokalisering av en fusjonert institusjon. 
  • Mange kan føle at prosessene går for raskt og ikke er demokratiske nok.

Ser vi hen mot prosessen mellom Agder og Telemark så er det flere av disse momentene som kan hemme utviklingen. Skepsisen blant flertallet av dekanene (fakultetslederne) ved Universitetet i Agder er stor fordi de frykter at det forskningsfaglige nivået i Agder kan bli utvannet. I tillegg har Telemark en dyr og spredt geografisk lokalisering som man frykter kan tappe Agder-fylkene for investeringsmidler.

– Vi er ikke der i dag at vi kan si at vi jobber mot en fusjon. Styrene vedtok i 2011 et treårig faglig samarbeid. I perioden skal en eventuell fusjon utredes. Denne utredningen må styrene så ta stilling til etter en bred forankringsprosess i organisasjonene der alle synspunkter kommer til orde, sier rektor Torunn Lauvdal ved UiA.

– Vil det si at prosessen kan falle ned i begge retninger?

– Ja, selvfølgelig, sier Lauvdal, som selv er blant dem som i utgangspunktet tror at en fusjon kan være riktig. 

Mye tyder på at lillebror HiT i nabofylket Telemark er kommet lenger i fusjonstenkningen enn dekanene ved Universitetet i Agder. Styreleder Rune Nilsen ved HiT er da også tydelig i sitt tilsvar til skepsisen på Sørlandet. 

– Vi er åpne for fusjon, selv om det forsatt trengs avklaringer. Det er synd at dekanene ved UiA er bekymret. HiT er en av de institusjonene som får best skussmål fra departementet for ryddighet og kostnadseffektivitet administrativt. Videre er det i en moderne «setting» med dagens kommunikasjonsteknologi ikke noe problem å samarbeide på tvers av geografi. Dette er ikke en Tuppen og Lillemor-lek, men et partnerskap. En ny institusjon vil bli bedre og sterkere, også forskningsmessig, enn de to gamle, sier Nilsen - til daglig professor ved Universitetet i Bergen.

Annonse
Annonse