Annonse
Enda gladere laks? Norges bioteknologiske fortrinn er marine. Laksens bein og innvoller kan for eksempel gi ny næring.  Foto: Shutterstock.com

Storsatsing på bioteknologi

– Mens vindmøller og vannkraft er eksempler på miljøtiltak knyttet til energisektoren, er bioøkonomien en fundamental, industriell revolusjon som i løpet av dette århundret vil omfatte nær sagt hele samfunnets produksjonsapparat. Utviklingen er nødvendig utfra klimahensyn. Og det er ny teknologi som gjør skiftet mulig.

Det sier Ole Jørgen Marvik, Spesialrådgiver i Nettverk Europasaker Sektorer og Teknologi (NEST), i Innovasjon Norge til Ukeavisen Ledelse. Marvik henviser til bioøkonomien – et område ingeniørtalenter kan finne helt nye utfordringer innenfor. Feltet omfatter bærekraftig produksjon og bearbeiding av fornybar biomasse til matvarer, helse- og fiberprodukter, kjemikalier, materialer, plastprodukter og biodrivstoff. Marvik mener norsk næringsliv kan og bør ta en sterk posisjon i hva han betrakter som et raskt voksende marked.

Fremtidig vekstnæring

Ifølge en undersøkelse interesseorganisasjonen for realfagsutdanninger Tekna har fått utført, er det mulig å flytte over en hel del realfagskompetanse til nye, grønne sektorer i industrien. Blant 1000 Tekna-medlemmer, svarte 75 prosent at de har erfaring som er relevant eller svært relevant for andre næringer enn oljevirksomheten.

Bioøkonomi er et område realfagstalenter i fremtiden kan ha store muligheter til å boltre seg innenfor. Ifølge OECD er det forventet at bioøkonomi vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år. OECD forventer at befolkningen i verden vil stige med 28 prosent, til 8,3 milliarder innen 2030. OECD legger til grunn at det vil føre til en økning i gjennomsnittlig inntektsvekst med 57 prosent. Dette vil kreve helt nye løsninger til gjenbruk og ressursutnyttelse innen industri- og energiproduksjon – hvor bioteknologi vil spille en sentral rolle. OECD anser bioteknologi som et viktig verktøy for å kunne øke både forsyningen av mat-, fôr- og fiberproduksjon på en bærekraftig måte, samt at bioteknologi kan forbedre vannkvalitet og skape fornybar energi.

Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd slutter seg til OECDs analyse av det iboende næringsmessige potensialet som følger med anvendelse av bioteknologi.

– Bioteknologi er helt sentralt for å omdanne biologisk råstoff til energi og andre mer raffinerte industriprodukter. Nanoteknologi representerer tilsvarende store muligheter for nye spennende verdikjeder. Teknologiene representerer store muligheter for økt verdiskaping gjennom å tilføre tjenester og produkter høyt kunnskapsinnhold, og anses som avgjørende for å sikre norske virksomheters konkurranseevne.

Også Arild Hermstad, leder av Framtiden i våre hender ser bioøkonomien som et velkomment tilskudd innen industriproduksjon for redusere det han betrakter som overforbruk og sløsing av ressurser i landbruks- og havbruksnæringen. Men han advarer samtidig mot visse fallgruver:

– Faren er at vekst i bioøkonomien kommer i tillegg til den fossile økonomien. I stedet for å erstatte bruk av fossile og andre ikke-fornybare ressurser, er det en risiko for at bioøkonomien bare genererer «ekstra» ressurser, og dermed forsterker miljøbelastningene, påpeker Hermstad.

Bioøkonomi i Norge

Ifølge Europakommisjonen har 22 millioner mennesker i Europa funnet en arbeidsplass innen sektorer som blir klassifisert som bioøkonomi. Forskning og utvikling innen bioøkonomi er dessuten et prioritert satsningsområde innen EUs forskningssatsing Horisont 2020. I Norge setter Innovasjon Norge og Forskningsrådet nå av større ressurser til dette feltet. De vil i 2014 og 2015, sammen med flere andre institusjoner, sette av 1,5 milliarder kroner til biøkonomi, blant andre felt som gründer- og tidligfasekapital, miljøklynger, miljøteknologi, skogsindustri, marine løsninger, og innovasjon i omsorgssektoren.

Leder av Stortingets næringskomité leder, Geir Pollestad (Sp) mener det bør satses mer på forskning og utvikling innen bioøkonomi, særlig med utgangspunkt innen skogs- og havsektoren.

– Vi må satse på en omlegging som vi vet kommer. En slik omstilling vil kreve økte investeringer og styrkede kompetansemiljøer. Men dette må ikke settes opp mot satsing på vind og vannkraft. Tvert imot er det naturlig at styrking av det ene kompetansemiljøet vil gi synergieffekter som teknologi og kompetanse det andre miljøet har behov for. Vi kan uansett aldri få for mye av denne type kunnskap her i landet, sier Pollestad.

Et eksempel på bioøkonomi i fremvekst i Norge, pilotanlegg til konsernet Borregaard, kalt BALI (Borregaard Advanced Lignin). Der testes det ut hvordan biomasse kan utvinnes fra trevirke, fra landbruks- og skogsavfall, og potensielt kan omdannes til drivstoff. Borregaard-konsernet har også investert betydelige ressurser i et prosjekt kalt NorZymeD. Der skal forskere utvikle enzymteknologi som øker verdiskapingen fra norsk biomasse.

Bioøkonomien skaper tverrfaglig forgreninger. I prosjektet NorZymeD vil ikke bare skogsindustrien kunne nyttiggjøre seg enzymteknologi til å bryte ned cellulose, den kan også brukes til å bryte ned marint restråstoff. En av samarbeidspartnerne i prosjektet, selskapet BioMega, vil for eksempel bruke enzymer til å på sikt kunne anvende hode, rygg og innmat fra oppdrettslaks til å lage fôr.

Et tredje testprosjekt som utforsker utnytting restprodukter og avfall i en kommersiell kontekst, er CO2Bio. I dette prosjektet er det etablert et pilotanlegg for produksjon av alger på Mongstad, hvor CO2 og varme fra olje- og gassindustrien skal kunne skape nye næringer. Algene er tiltenkt som en ny kilde til omega-3 i fiskefôr.

Økt støtte til bioøkonomi

Bioteknologi kan til å få gode vekstvilkår i de neste årene. I Statsbudsjettet for 2015 er det foreslått at marin forskning blir styrket med 40 millioner kroner. Områdene som prioriteres er fiskehelse, fôr og oppbygging av infrastruktur for marine data. Bevilgningene til hva som betegnes som næringsrelevant forskning vil også øke, hvor utvikling marin bioøkonomi er prioritert.

– I det grønne skiftet må vi ha en økonomisk utvikling som sikrer naturkapital og økosystemtjenester som vår velferd er helt avhengig av. Forskning og utvikling innen bioøkonomi, for bedre og mer bærekraftig utnytting av våre biologiske ressurser, blant annet fra landbruk og fiskerier, er like viktig for et grønt skifte som ny og mer miljøvennlig teknologi for utnytting av andre råvarer og energikilder, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft til Ukeavisen Ledelse.

I statsbudsjettet har regjeringen også foreslått at Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging vil få økte bevilgninger på 4,25 milliarder kroner i 2015 og 2016. Dette gjør at fondet vil ha 62,75 milliarder kroner til disposisjon i 2016, som er over de 50 milliarder kronene som ble lagt til grunn i Klimaforliket som ble inngått mellom partiene på Stortinget i 2008. Miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge får dessuten økt sine bevilgninger med 50 millioner kroner. Regjeringen vil også etablere et pilotanlegg for biogass basert på andre råstoffer enn avfall, i første rekke husdyrgjødsel. I Statsbudsjettet for 2015 foreslås det at Klima- og miljødepartementet bevilger åtte millioner kroner i etableringsstøtte, samt to millioner kroner til forskning som skal foregå på et slikt anlegg.

Bioøkonomi i Norden

I våre nordiske naboland satses det også betydelige ressurser for å bygge opp under teknologi som kan føre til vekst innen bioøkonomi, men på noe ulike områder. Foruten å høste store mengder fornybar kraft fra vindmølleparker har Danmark, som preges av å være et jordbruksland, også et bioøkonomisk potensial. Et eksempel på det er at Danmark har et uttalt mål om at 50 prosent av all kugjødsel skal bli brukt til grønn energi innen 2020 i landet som hadde 567.000 melkekyr i 2013.

Finland også ambisiøse mål: Finnene vil skape 100.000 nye jobber knyttet til bioøkonomi innen 2025. De har mål om å øke verdien av denne delen av økonomien frem til den utgjør 100 milliarder euro. Nå utgjør bioøkonomi ca. 16 prosent av nasjonalbudsjettet, eller 60 milliarder euro, med rundt 300.000 personer som jobber innen bioøkonomi.

Sett bort ifra danskenes satsing på vindkraft, har kanskje Norge mer til felles med Sverige og Finland når det gjelder utvikling av bioøkonomi, da primært innen skogsindustri. Nabolandene i øst baserer store andeler av sin fornybare energi på biomasse og vannkraft. Sverige har, sammen med Norge, nådd lengst i Norden innen fornybar energiproduksjon. I 2012 hadde vårt naboland allerede nådd et nivå med 50 prosent fornybar kraftforsyning. Det er et godt stykke foran Danmark som har en fornybarandel på 30 prosent og Finland som har nådd en andel på rundt 35 prosent.

Tettere samarbeid i Norden

Det Nordiske Ministerrådet lanserte i år initiativet NordBio, et et bioøkonomiprogram med fokus på innovasjon innen matvareproduksjon i skogbruk og fiskeri, med fokus på landene i Østersjøregionen. Ifølge en rapport fra Nordic Innovation lagt frem i mars, utgjør den bioøkonomiske omsetningen i de nordiske landene rundt 10 prosent av den nordiske økonomien. Bioøkonomien inkluderer i denne sammenhengen bransjer som fiskeri, landbruk, skogs- og matindustri, samt produksjon av bioenergi og biodrivstoff. I Norden har Island har den høyeste andelen med 18 prosent, mens Norge har den laveste, med seks prosent.

Mange tror at dette samarbeidet vil foregå i større skala, nå som Miljøpartiet de Grønne har fått regjeringsmakt i Sverige. Arild Hermstad i Framtiden i våre hender stiller seg imidlertid tvilende til at en ny, svensk regjering med store ambisjoner innen grønn vekst vil stimulere den norske regjeringen til å ta nye og radikale steg.

– Det betyr selvsagt at Sverige kan gå enda flere steg i retning av et fossilfritt samfunn, og dermed ruste seg for en framtid uten olje og gass. Jeg håper at Norden som region kan få til et ambisiøst samarbeid for å skape nullutslippssamfunnet, men det er lite som tyder på at den sittende norske regjeringen er spesielt opptatt av å samarbeide med en svensk sosialdemokratisk og grønn regjering, sier Hermstad.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft hevder på sin side at regjeringen setter i verk nye grønne initiativer overfor våre nordiske naboer. Regjeringen vil da fokusere på å konkretisere strategien Nordisk Råd har lagt frem.

– Fra norsk side er vi naturligvis opptatt av å bidra med og utnytte både de ressursene og den kompetansen vi har blant annet på fiskerier, fiskeforedling, skogbruk og skogsindustri sammen med de nordiske land som er sterke på disse områdene. Samtidig må vi se dette i nær sammenheng med de nasjonale satsingene vi har innen bioøkonomi, og med vår deltakelse i EU-forskningen der Norge deltar meget aktivt og på lik linje med EUs medlemsland, forteller Sundtoft.

Senterpartiets Geir Pollestad deler Sundtofts syn på at Norge har et stort spekter å spille på innen biokøkonomi i et nordisk samarbeid.

– Norge bør satse både på skog og gjødsel, slik som våre nordiske naboer. Det er derfor naturlig at man samarbeider om forskning og utvikling på disse områdene. Men Norge har et særlig fortrinn innen biologisk forskning med utgangspunkt i havet. Her har vi et stort uforløst potensial og nærmest ubegrensede ressurser, sier han.

Arvid Hallén mener det er viktig med samspill på tvers av landegrensene, også innen bioøkonomi, hvor Norge kan bidra på unik måte i nordisk samarbeid, særlig innen marin sektor.

– De marine ressursene er Norges viktigste bidrag inn i bioøkonomien og et viktig fundament for det biobaserte samfunn. De marine næringene har lange tradisjoner samtidig som de har vist en utrolig evne til omstilling og nyskaping. Norge har ledende forskningsmiljøer på flere av fagområdene innenfor marin sektor. Vi har derfor en viktig rolle innen internasjonal kunnskapsutvikling og forvaltning, også med tanke på samarbeid med våre naboland.

Hallén påpeker at Norge satser mye på teknologi som muliggjør vekst innen bioøkonomi. For ham er denne typen teknologi avgjørende for å kunne utvikle av et grønnere næringsliv og for å kunne utnytte potensialet for verdiskaping i bioøkonomiens verdikjeder.

– Selv om vår styrke i blå sektor skiller oss fra andre land, og slik sett representerer en unik, nasjonal kompetanse, har vi også betydelig kunnskap å tilby innenfor grønn sektor av bioøkonomien. Han fremhever spesielt Borregård, som han anser som verdensledende når det gjelder bioraffinering av skog.

– Vi har også kunnskap og industri knyttet til grønt avfall og restråstoff, nye kilder til fôr men også knyttet til norsk kunnskap om avl og genetikk som er i front globalt, påpeker Hallén.

Hermstad tror både norske strømpriser og avgifter, samt lønnsnivå, kan by på utfordringer for et nordisk samarbeid. Det kan føre til at det blir utfordrende å bygge opp produksjon av andre typer fornybar energi enn vannkraft.

– Spørsmålet er om vi er i stand til å gjennomføre en planlagt utfasing av oljenæringen som kan frigjøre menneskelige ressurser til å gjøre andre ting enn å lete etter mer olje. Men jeg tror Norge kan gjøre en viktig forskjell om vi satser på langsiktig forskning og utvikling innen bærekraftig bruk av marine ressurser, konkluderer Hermstad.

Da gjenstår det å se om den nordiske felleskapsånden også omsluttes av en ny, grønn bølge.

 

Store norske biotech-satsinger

BALI (Borregaard Advanced Lignin)

  • Varighet: Startet i 2012. I slutten av 2014 kan det bli fattet en beslutning om å gjøre pilotanlegget til et fullskala fabrikkanlegg.
  • Budsjettramme: 58 millioner kroner i investeringsstøtte fra Innovasjon Norges Miljøteknologiordning i 2012. Norges forskningsråd har også støttet prosjektet med 19 millioner kroner, 35 millioner kr. fra EU.

NorZymeD

  • Varighet: Fem år (2012–2017)
  • Budsjettramme: 55 millioner kroner, hvor 40 millioner er fra programmet BIOTEK 2021
  • Samarbeidspartnere: Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Uni Research, Sintef, Borregaard og BioMega. Ledes av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NTNU)

CO2Bio

  • Varighet: Fem år, innen anlegget settes inn i kommersiell drift. Pilotanlegg ferdigstilt i 2015
  • Budsjettramme: Seks millioner kroner i støtte fra Stortinget
  • Eier: Universitetet i Bergen
  • Drift: Innovasjonsnettverk CO2Bio

 

Annonse
Annonse