Annonse

Ung og arbeidsløs

Den velfødde etterkrigsgenerasjonen i Europa nyter sin eldrebølge, men syndfloden kan komme like bak. Til tross for lave fødselstall og flere pensjonister blir det stadig vanskeligere for unge europeere å finne en jobb de kan leve av. Og verre kan det bli. For det er langt fra bare i Europa de unge sliter med å finne arbeid.
Fem år etter finanskrisen er nærmere 26 millioner ungdommer ledige i de industrialiserte økonomiene, ifølge Organisasjonen for samarbeid og utvikling OECD. I de rike landene er ungdomsledigheten tre ganger så høy som før krisen begynte i 2008. Men krisen rammer enda hardere i utviklingsøkonomiene. Der er ifølge Verdensbanken hele 260 millioner unge mennesker inaktive i arbeidslivet. Mange av dem er kvinner. Ungdomsledigheten er svært høy i regioner rundt Europa som Nord-Afrika, Midtøsten og tidligere Sovjetunionen.
Det britiske nyhetsmagasinet The Economist mener tallet på ledige ungdommer i verdensøkonomien kan være nærmere 300 millioner unge en fjerdedel av verdens ungdom. Eller like mange mennesker som et er innbyggere i USA (se figur 1).

Ungdom på agendaen

Årets 1. mai var en dag med store ord i skyggen av økende massearbeidsløshet. Over hele Europa toget fagbevegelsen ut på gatene i protest mot eurolandenes sparepolitikk og med krav om flere nye jobber til levelige lønninger. Den krever slutt på sparepolitikken som skal styrke EUs kriselands finansielle troverdighet.
I skyggen av ny rekordledighet i Frankrike (over 3 millioner) og i Spania (6,2 millioner) tok fagbevegelsens ledere til orde for en mer aktiv handling mot ledighetskrisen. I Frankrike er hver tredje og i Spania er hver andre ungdom under 25 år uten arbeid.

– Dette kontinentet kan ikke bli spart i stykker. Skal vi redde Europa må vi få en økonomisk nystart og stabilisere sosialstaten, sier Michael Sommer, lederen for tysk LO.
Sommer er president for tyske DGB (Deutesches Gewerkschafts Bund) og siden 2010 leder for den internasjonale organisasjonen for fagorganiserte, ITUC (International Trade Union Confederation). ITUC representerer 175 millioner arbeidere i over 300 fagforbund i 156 land.
Sommer har tatt til orde for en ny Marshall-plan for Europa, der det satses mer på utdanning og nyskapning for å få ungdommen i jobb. Planen skal finansieres med en tre prosent engangsskatt på alle formuer over million euro (7,6 millioner kroner) for ektepar og 500.000 for enslige rikinger.
Investeringsfondene skal brukes til utdanning og omskolering, infrastruktur som vei, bane og datanett, forskning og utvikling, bærekraftige energiformer og effektivisering og profesjonalisering av offentlig forvaltning. Sommer ser for seg at EU-landene investeringsfond skal investere 260 milliarder euro (nærmere 2000 milliarder kroner) i 10-årsperioden 2013-2022. Det tilsvarer to prosent av EUs BNP. En tredel av pengene skal hentes inn i det private lånemarkedet.

Merkel på gli

Også blant EUs ledende politikere er stemningen på gli. Forbundskansler Angela Merkel står fortsatt på at ansvarlige budsjetter er nødvendig for ny vekst, men er mer avslappet i forhold til å gi de europeiske kriselandene mer tid. Så lenge retningen stemmer.
– Solide offentlige finanser er en forutsetning for vekst. Vekst er ikke bare at staten gir ut penger, men at den skaper muligheter for små og mellomstore bedrifter til å trives, investere og skape jobber, sa kansler Angela Merkel da hun nylig møtte den nye, italienske statsministeren, Enrico Letta.
Letta vil spille en nøkkelrolle i krisekonsolideringen i EU de neste månedene. Han skal lede landets nye storkoalisjon av høyre og venstrepartier når Italia overtar EU-formannskapet fra i sommer. Den, etter italienske forhold, relativt unge 46 år gamle politikeren er leder for det venstreliberale partiet Partito Democratio. Han skal ha gode kontakter med sentrale figurer så vel på venstresidens som høyresiden, og kan endelig gi stabilitet eurosonens tredje største økonomi.
– Hvis Europa bare skal stå for dårlige nyheter vil vi se at flere vender seg mot Europa. Vi må arbeide for å gjøre Europa til en budbringer for gode nyheter, sa Letta etter samtalen med Merkel. Han signaliserte en mer aktiv italienske europolitikk og stiller seg positiv til tanker om bankunion, fiskalunion, og et enda tettere politisk og økonomisk samarbeid mellom landene.

Italia spiller en nøkkelrolle i eurokrisen på grunn av sin størrelse og sin store gjeld. Mindre kriseland, som Hellas og Portugal og selv mellomstore Spania, kan reddes med dagens utgave av EU redningsfond. Men om Italia må forlate eurosonen står ikke den felles europeiske valutaen til å redde, er den gjengse oppfatningen blant europeiske økonomer. Tyskland. Frankrike og Italia står for to tredeler av EUs økonomi.
Men hva gikk så galt? Var det finanskrisen, gjeldskrisen eller manglende reformer som utløste ledighetskrisen? Økonomen Michael Fratzscher, som leder det tyske forskningsinstituttet DIW, tror ikke konjunkturtiltak alene kan redde eurolandene i sør fra ungdomsledigheten.
– Problemene i kriselandene i Sør-Europa er ikke nødvendigvis en sterk euro. Disse landene profiterte på en stabil euro under boligboomen det siste tiåret, men de tok for lett på å omstrukturere økonomien. Deres viktigste eksportmarkeder er uansett i Europa. Men de mangler produkter og innovasjon for den nye tid, mener Fratscher.
Klassisk industri i søreuropeiske bedrifter, som klær, sko og landbruksvarer, får i dag sterkere konkurranse fra enda billigere produkter fra nye vekstøkonomier. Sør-Europa må moderniseres for å holde følge med resten av Europa, mener Fratzscher, som har jobbet for Verdensbanken i Indonesia og vært leder for internasjonale økonomiske analyser i den europeiske sentralbanken ESB.
De små og mellomstore bedriftene i Sør-Europa er de som sliter mest i krisen. Det får store konsekvenser ettersom de utgjør ryggraden i næringslivet i land som Italia og Spania. Mange av dem får ikke lenger kreditt fra de lokale bankene selv om den europeiske sentralbanken ESB nylig har senket styringsrenten til 0,5 prosent. Bankene bruker heller den lave renten til å stabilisere egen virksomhet og frykter tap på lån til næringslivet.
Mens Sør-Europa leter etter nye jobber er situasjonen relativt bedre lenger nord. Tyskland, Nederland og Østerrike holdes i EU ofte opp som eksempler på at det er mulig med lav ledighet og en fungerende velferdsstat. Tyskland gjennomførte store reformer i arbeidslivet på 00-tallet, da landet var i dyp økonomisk krise etter en svært dyr gjenforeningsprosess mellom øst og vest. Ledigheten er det siste tiåret redusert fra fem til tre millioner uten arbeid, men prisen har vært at en stor sektor av arbeidslivet har inntekter som knapt er til å leve av. Det gjelder særlig lavstatus tjenesteyrker innen renhold, vakttjenester og helse. Sosial- og ledighetstrygden er redusert så kraftig at to av tre arbeidsledige risikerer å havne under fattigdomsgrensen om de skulle miste jobben.
Men lyspunktet er den tyske ungdomsledigheten, som er på bare 7,1 prosent. Det skyldes blant annet en aktiv lærlingordning og bedre muligheter for å veksle mellom arbeid og studier. Mens ungdommen flykter fra søreuropeisk stillstand er tilsiget av arbeidskraft i Tyskland på sitt høyeste nivå siden 1990-tallet. Tyskland hadde med 440.000 immigranter i fjor sin høyeste netto innvvandring siden 1993. De fleste kommer fra Spania, Hellas, Portugal, Italia, Irland og Polen.
Den lave ungdomsledigheten i Mellom-Europa får politikere fra andre land til å studere det såkalte duale systemet for yrkesutdannelse og akademisk lærdom. I disse landene er det lettere for ungdom å veksle mellom mer praktisk yrkesutdanning og akademiske fag, og dermed å bli mer attraktive for næringslivet. Det gjør at unge blir bredere kvalifisert og har flere former for kunnskap å spille på senere i livet. Tanken bak er at en ung arbeidstaker ikke nødvendigvis skal velge for hele livet når de er 16 år.

Halvorsen på tur

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var nylig i Berlin for å høste erfaringer fra norske ungdommer som går på tysk skole eller har opphold hos tyske bedrifter. Hun tror også Norge kan lære noe av mer livslang læring og hyppigere kombinasjoner mellom praktiske og akademiske fag.
– Vi ser at vi må ha mer fleksibilitet i vårt eget system. For mange av de som starter på en yrkesutdanning fullfører ikke, eller de bytter til høgskole i løpet av årene på videregående. Vi vurderer blant annet bedre muligheter til å ta et påbyggingsfag etter at du har fagbrev, og å finne bedre kombinasjoner mellom teori og praksis, sier Halvorsen.
Selv har hun veldig tro på arbeidslivet som en motivasjonsfaktor for ungdom til å ta mer del i samfunnet. Mange ungdom blir veldig skoleleie i tenårene og faller fra. For mange unge i 16-17 års alderen kan det være bedre å lære fra eldre, erfarne håndverkere for å bli bedre motivert for å lære teori senere.
– Ansvar er en viktig motivasjonsfaktor for å bli voksen. Arbeid der du må møte opp på jobben om morgenen, er ikke bare et privat valg. Det gjør deg også ansvarlig overfor kollegene. Det i seg selv er med på å fremme læring og øke motivasjon, mener Halvorsen.
Hun tror at det moderne samfunnet, der folk er yrkesaktive lenger og i forskjellige faser av livet, må åpne for mer livslang læring og nye forsøk på å bytte yrke og ta ny utdannelse underveis.
– Skipsbygger og pianostemmer er yrker som kanskje ikke er så forlokkende på en tenåring, men de kan være det for en eldre arbeidstager som vil gjøre sine interesser til levevei, mener Halvorsen.

Annonse
Annonse