Annonse

Verdens største humanitære innsatsstyrke

Norge er blitt den 4. største finansielle bidragsyteren til FN. Mindre kjent er en kapasitet som er «hands-on» der det skjer: NORCAP (Norwegian Capacity) – består av håndplukkede spesialister fra hele verden, som sendes til humanitære kriser og konflikter på 72 timers varsel etter forespørsel av FN-organisasjoner i felt. Regjeringen ønsker å satse enda mer på denne humanitære innsatsstyrken, og Norcap er en av organisasjonene som vil nyte godt av statsbudsjetters økte bevilgninger på 117 millioner til humanitære organisasjoner – en økning på 5 prosent).

Bare i 2011 bidro NORCAP med 311 utsendinger. I løpet av dette årets første 6 måneder var 214 utsendt til 14 FN- organisasjoner og 7 andre internasjonale organisasjoner. Det er et rekordhøyt tall for NORCAP. Av de utsendte styrkemedlemmene befinner det seg nå cirka 20 i det hungersrammede Sahel-beltet som strekker seg fra Atlanterhavet til Rødehavet. Sahel er grenseland til Sahara-ørkenen, og når tørken slår til blir matproduksjon lav og sult konsekvensen. Menneskene har ikke råd til å kjøpe mat. Rundt 18 millioner mennesker er fortsatt i faresonen. Området inkluderer deler av Senegal, Mauritania, Mali, Burkina Faso, Niger, Tsjad og nordlige delen av Kamerun. Sult og nød skaper som kjent sekundære kriser. Når det både er konflikt og naturkatastrofer har vi et bilde på hva som krever rask respons.

Rundt 40 fra beredskapsstyrken har jobbet det siste året på Afrikas Horn, der forebygging for fremtidige naturkatastrofer er grunnleggende. Det jobbes også i Afghanistan, Haíi (med grønn energi på Sørvest kysten) i Somalia, Sør Sudan, Sudan, Kenya, Demokratiske Republikken Kongo (DRC), Pakistan, Jordan, Syria, Etiopia, Libanon og Irak. NORCAP har i skrivende stund oppdrag i over 40 land. Dette tallet varierer alltid noe, da styrkemedlemmer går inn og ut fra oppdrag.

FN for Norge og Norge for FN

Under FNs 67. generalforsamling for to uker siden presiserte utenriksminister Espen Barth Eide at ledelse handler om å gjøre valg. Og gjøre riktige valg til riktig tid, og å levere som forventet. Og da snakket han naturligvis til, og om verdensorganisasjonens medlemsland. 

Norge legger stor vekt på et sterkt FN som er i stand til å levere resultater i felt. Det er politisk befestet. NORCAP er et unikt bidrag fra Norge til FN ifølge Utenriksdepartementet. Det er derfor et paradoks at styrken er så lite kjent hjemme på berget. NORCAP er derimot godt kjent blant humanitære organisasjoner ute i verden og faktisk mest brukt av alle i samme kategori. Mange internasjonale humanitære organisasjoner bidrar og ønsker å være med. I en fersk stortingsmelding om Norges forhold til FN, ble NORCAP og beredskapsinnsatsen trukket frem:

«Med det store antall nye givere og partnere blir det viktig å sikre et inkluderende samarbeid og styrke partnerskapene, for eksempel med frivillige organisasjoner og gjennom beredskapsordninger som Flyktninghjelpens NORCAP,» heter det i meldingen. 

– Hvorfor er NORCAP aktuell nå? 

– Når vi har fått en ny stortingsmelding der vi selv reiser spørsmål om hva FN betyr for Norge og hva Norge kan gjøre for FN, så det vil  jeg si er et svar i seg selv. Vi bør være mer enn en pengesekk, og det å stille kvalifisert personell til disposisjon for FN i felt er i mange situasjoner mer verdt enn penger. NORCAP er i dag blant verdens mest brukte beredskapsstyrker. Etterspørselen skyldes at FN har tungvinte rekrutteringsprosedyrer og ikke makter å stille med spisskompetanse i akutte situasjoner, sier Johan Kristian Meyer, fagdirektør i avdeling for FN, fred og humanitære spørsmål i Utenriksdepartementet. 

Han mener sammensetningen i NORCAP er unik fordi styrken er satt sammen av personell fra Nord og Sør som jobber sammen. NORCAP-styrken består av 40 prosent fra Nord og 60 prosent fra det globale Sør. Kjønnsfordelingen er cirka 40 prosent kvinner og 60 prosent menn. Denne miksen betyr blant annet en unik språkkompetanse, der mange snakker fransk og arabisk i tillegg til engelsk, noe som er grunnleggende for kulturell forståelse i mange land.  

NORCAP jobber for at den humanitære innsatsen skal være bedre lokalt forankret og mindre vestlig dominert, og dermed bedre tilpasset kriserammede menneskers behov og rettigheter. Beredskapsstyrken består derfor av kvinner og menn med ulik faglig, geografisk og kulturell bakgrunn. Personellet i NORCAP kommer fra Norge, Afrika, Midt-Østen og Asia. I styrken finner man både ernæringseksperter, ingeniører, jurister og andre yrkesgrupper. 

Dette bidrar også til at man ikke kjører over de som eier problemet, men bidrar på deres premisser.

NORCAP i felt

– Hva er det som gjør NORCAP så ettertraktet for FN? 

– Vi styrker FN-systemet og bringer inn ny kapasitet. Uten oss ville en rekke FN-organisasjoner manglet de gode, handlekraftige personene ute i felten, eller ved hovedkvarteret, som forbedrer innsatsen og gjør organisasjonene mer effektive. Våre mekanismer er raskere og mer fleksible enn FNs.  Næringslivet har drevet outsoursing i mange år. Dette er sammenlignbart. FN kan ikke gjøre alt selv og det er her vi kommer inn, forteller NORCAP-direktør Benedicte Giæver.

NORCAP- medlemmer rekrutteres gjennom en tøff utvelgelsesprosess. De er svært motiverte og har evnen til å jobbe under vanskelige forhold enten det er i Sør-Sudan, Afghanistan eller på Afrikas Horn forteller Giæver. 

NORCAP jobber med et bredt mandat som strekker seg fra forebygging, humanitær respons, sivil overvåking av fredsavtaler, gjenoppbygging og støtte til demokratisk styring. Dette blir spesielt viktig når NORCAP retter seg mot nasjonale myndigheter i svake, sårbare og nye stater; eksempelvis i Sør Sudan. Den store utfordringen på Afrikas Horn er forebygging og kriserespons. Hver stat må bygge sin kapasitet i forhold til fremtidens kriser. Der det mangler infrastruktur må også forebygging til. NORCAP har eksempelvis et styrkemedlem i Kenya som oversetter informasjon om værmeldinger fra kenyanske myndigheter til vanlige folk, slik at de forstår budskapet fra metrologene og konsekvensene været får. Det er en type kapasitetsbygging som må til i disse landene, forklarer Giæver.

Arabisk vår og afghansk selvstyre

I 2011 sendte NORCAP over 50 spesialister til organisasjoner som jobbet med kriserespons i forbindelse med den arabiske våren til land som Tunisia, Egypt, Libya og Syria. En av dem ble sendt til Egypts vestlige grense der han jobbet med å verifisere statusen til flyktninger som hadde flyktet fra krigen i Libya.

– Når det gjelder Syria har vi så langt i år sendt 17 eksperter til 6 ulike FN organisasjoner i Syria, Libanon og Jordan. Vi har tre eksperter som jobber inne i Syria med palestinernes rettigheter. Her skulle vi gjerne sendt flere, men det er svært vanskelig å få innreisetillatelse. Da situasjonen er såpass utrygg fokuserer vi nå på å sende personell til nabolandene.

– Hva gjør NORCAP i Afghanistan etter ISAF- styrkene trekker seg ut? 

– I dag har vi fire eksperter som jobber med humanitært arbeid, barns og kvinners rettigheter i Afghanistan. Det er ingen grunn til å tro at FNs behov for støtte blir mindre når NATO trekker seg ut av landet. Snarere tvert i mot. Dersom innsatsen fra FN-organisasjonene øker, blir det viktig å få på plass dyktige og kvalifiserte folk på bakken, sier Giæver. 

Mens Vestens ledere definerer veien ut av Afghanistan, ser folk på bakken at situasjonen kan bli forverret.  Norske Stener Vogt har vært på oppdrag i Afghanistan fra januar til i sommer. Det var hans 11. oppdrag for NORCAP.

– Folk er redde for borgerkrig når ISAF-styrkene trekker seg ut. Det er et motsetningsfylt forhold befolkningen har til fremmende i landet, men det blir ikke orden verken før eller etter de drar, sier  Vogt til Mandag Morgen.

Nå har han jobbet opp mot Unicef og OIM, og bodd i byen Herat, med streng sikkerhetskontroll. De har spesialtrenede vakter innenfor og utenfor porten. Jobben er på grensen til Iran. Han organiserte mottaket av svært mange deporterte enslige mindreårige afghanere som blir sendt i retur ut av Iran. Familier og unge menn flykter over grensen på leting etter jobb og blir stoppet i gatene uten dokumenter; og deporteres av samme grunn. Vogts jobb var å identifisere og rapportere inn barna for Unicef og oppspore familiene deres i Afghanistan. Nå ser det ut som denne situasjonen ikke vil endre seg, det kan bli verre.

– De internasjonale styrkene skal være ute i 2013, senest 2014. Problemet er at nesten alle afghanere også vil komme seg ut. Guvernørene har allerede skaffet seg amerikanske og tyske pass. Kollegaer av meg, noen med doktorgrad og godt betalt jobb i Unicef, ser nå etter mulighet for å komme seg ut før 2014. 

Vogt forklarer at det er få som tror at uttrekningen kan gå bra. De internasjonale organisasjonene vil gjerne bli, men lokalt ansatte er like redde som resten av befolkningen. 

– NORCAP gjør en god jobb opp mot FN. Våre folk i Afghanistan og er flinke til å dra i gang, koordinere og utvikle eksisterende programmer. Vår identitet er ikke på samme måte som FN-ansatte. De kan senke skuldrene for oss; vi kommer for å gjøre jobben og har en viktig funksjon med det. Vi bidrar til godt samarbeid, mener Vogt

Det er – dessverre – ingen tegn til at NORCAP og andre humanitære beredskapsstyrker mister terreng. Det vil kanskje ikke skje, med mindre jorden blir et tryggere sted. Mens politikerne forhandler og snakker om fred – med varierende suksess– får andre ta seg av feltarbeidet.

Annonse
Annonse