Annonse

Vil ha klimalov med ris bak speilet

I kjølvannet av Stortingsmeldingen om klimapolitikken skal regjeringen vurdere om det er behov for en klimalov. I meldingen heter det: «Basert på erfaringene med dagens lovgivning og virkemiddelbruk vil regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av en egen klimalov.» 

– Vi har hatt en klimapolitikk siden 1990 uten at klimautslippene har gått ned. Det er fordi klima ikke blir høyt nok prioritert i de ulike sektorene. Norsk klimapolitikk mangler langsiktighet, troverdighet og forutsigbarhet. I stedet for å diskutere hva slags utslippskutt som skal gjennomføres, har diskusjonen stort sett handlet om hvor målene skal være. En lov vil flytte diskusjonen fra om man skal kutte til hvordan, sier leder Nina Jensen i WWF, som er glad for at regjeringen nå skal vurdere en slik lov. 

Hele hensikten med den nye lovgivningen skal være å pålegge Miljøverndepartementet og resten av den offentlige forvaltningen å følge opp klimamål med praktisk politikk. 

– En klimalov vil sørge for at man gjennom karbonbudsjetter vil nå en konkret utslippsbane til klimamålene man har satt seg. Dette vil føre til at alle sektorer må bidra for å redusere utslipp, fordi de totale utslippene skal ned. I tillegg vil en klimalov gi signal til folk flest at politikere tar klimapolitikk på alvor, noe som vil gjøre det lettere å gjennomføre upopulære klimatiltak. Handling skaper holdning, sier Jensen. 

Britisk modell

WWF foreslår å bruke den britiske klimaloven av 2008 som modell for norsk lovgivning. Det er i tråd med en rapport som WWF i 2010 fikk utarbeidet av advokatfirmaet Hjorth ved Alexandra Bech Gjørv. Den britiske loven skal ha blitt brukt som modell for lignende lovforslag i flere land.

Utfordringen fra WWF er altså klar, men klimameldingen er så fersk at man på regjeringshold ennå ikke er klare til å si så mye om en klimalov. Både arbeidsform og lovinnhold er foreløpig uavklart. 

– I klimameldingen slås det fast at regjeringen vil vurdere hensiktsmessigheten av en egen klimalov, basert på erfaringene med dagens lovgivning og virkemiddelbruk. Miljøverndepartementet er kjent med den britiske klimaloven fra 2008 og rapporten WWF fikk utredet av advokatfirmaet Hjort. Det er foreløpig for tidlig å si hvordan dette punktet i Klimameldingen konkret vil bli fulgt opp. Det vil være naturlig å se hen til den britiske klimaloven i forbindelse med vurderingene. En eventuell klimalov vil imidlertid trolig kunne utformes på flere alternative måter, som igjen vil ha ulike styrker og svakheter, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. 

Rapporten fra Hjorth anbefaler altså at Norge bruker den britiske klimaloven som modell. Loven fastsetter at britiske utslipp må ned med 80 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2050. Energidepartementet er slått sammen med Klimadepartementet og den britiske energi- og klimaministeren er personlig og juridisk ansvarlig for at loven overholdes. 

Ifølge rapporten fra advokatfirmaet Hjorth vil det også i Norge være behov for mekanismer for rapportering og vurdering av resultater, samt arbeidsdeling mellom departementene. Advokat Gjørv skal blitt så overbevist om behovet for en norsk klimalov at hun også anbefaler en grunnlovsendring som pålegger staten å legge forholdene til rette for at samfunnets og naturens ressurser disponeres ut fra en langsiktig tankegang (se tekstboks).

Ønsker grunnlovsendring

 - Dette er jo en generasjonsovergripende mulighet og da vil det passe med en grunnlovsendring, sa, ved Alexandra Bech Gjørv da hun la frem rapporten. 

– Forurensing er forbudt per i dag. I alle sektorer kan klimautslipp håndheves, noe rapporten fra Hjort viser. Det finnes et bredt spekter av både juridiske og økonomiske virkemidler i form av påbud, forbud eller kvoter. Disse tas ikke i tilstrekkelig i bruk i dag fordi klimautslipp ikke er prioritert høyt nok. Det mangler ett virkemiddel som griper over alle de andre. En sektorovergripende klimalov, som skal sørge for at de totale utslippene går ned, vil gjøre at klima prioriteres høyere i alle sektorer, og følges opp i lovverket, sier Nina Jensen i WWF. 

Slik ser WWFs visjon for hvordan en klimalov ideelt sett skal fungere ut: 

  • Råd: Eksperter gir faglige råd som sikrer at regjeringen tar de beste valgene i tråd med klimavitenskapelige anbefalinger.
  • Tydelig: Lovfesting av klimamålene gjør at alle vet hvor høye utslippene skal være, og hvem som skal kutte dem, både på kort og lang sikt.
  • Kontroll: Kontrollører rapporterer jevnlig til Stortinget om hvordan Norge ligger an i forhold til de fastsatte klimamålene.
  •  

Jensen mener en klimalov også må inneholde sanksjonsmuligheter

– For å gjøre dette til en god lov i norsk kontekst håper vi at regjeringen ser på sanksjonsmuligheter, når de skal gjøre vurderinger av hvordan en lov kan se ut i forhold til norsk lovverk. Ifølge jurister ved Universitetet i Oslo er det mulig å gjennomføre sanksjoner for ulike sektorer. For WWF er ikke det viktigste hvilke sanksjonsmuligheter som ligger i en slik lov, men at det legges konkrete langsiktige planer i hver sektor og på overordnet nivå for hvordan Norge skal nå utslippsmålene sine.

Ifølge WWF jobber flere land med å innføre egne klimalover, for eksempel Danmark, Sverige og Kina. Mexico skal ha vedtatt sin klimalovgivning med stort flertall nå i april. WWFs norske klimalovforslag har fått støtte fra bedrifter som Storebrand og Elopak, og fra fagforeninger som Unio, YS og Akademikerne. Også Norsk Tjenestemannslag og andre miljøorganisasjoner har støttet forslaget.

– En av fordelene vil være at dette gir langsiktighet og forutsigbarhet til næringslivet som gjør at alle kan planlegge å satse på fornybare teknologier, heter det fra WWF, som også peker på at Klima og forurensingsdirektoratet (KLIF) har sendt en klar oppfordring til Miljøverndepartementet om at en klimalov bør utredes for Norge. 

---------------------------------------------------------------------

Tannløs Grunnlov

Advokatfirmaet Hjort mener at Grunnloven gir nordmenn rett til et godt miljø, men at loven bare inneholder en svak regulering av myndighetenes plikt til å sikre dette. 

Ifølge Alexandra Bech Gjørvog de andre advokatene hos Hjort ligger det lovgivningsmessige utgangspunkt for regulering av klimagassutslipp i Grunnlovens § 110 b, hvor det heter at:

”Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen. Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger”.

Disse formuleringene mener advokatene ikke er nok til å forplikte myndighetene.  For ytterligere å understreke klimautfordringens betydning og behovet for langsiktige planer og offentlige tiltak, ser de et behov for å vurdere å endre Grunnloven. Med advokatenes tilføyelser vil den nye § 110 b kunne se slik ut: 

”Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at Samfunnets og Naturens Ressourcer [skulle] disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen.Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger”. 

De forslåtte endringene er uthevet. I den juridiske utredningen Hjort har gjort for WWF heter det videre: 

«Til tross for at det var andre miljøhensyn enn klimahensyn som sto sentralt da lovteksten ble utformet, er det vår vurdering at formuleringen om et miljø som sikrer sunnhet og en natur hvis produksjonsevne og mangfold bevares, er godt egnet også som en ramme om klimaendringene, så lenge Stortinget uttrykkelig understreker at klimahensyn er omfattet av bestemmelsen. Det vesentlige er å få inn en bestemmelse om at myndighetene har plikt til å foreta seg det som kreves for å sikre miljøet, og at dette krever en samfunnsomlegging, og ikke bare en beskyttelse av naturressursene», skriver advokatene. 

Kilde: «Utredning av behovet for en klimalov», Advokatfirmaet Hjort

Annonse
Annonse