Annonse

Vingeklipp kontrollkomiteen

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomit krever nå at justisminister Anders Anundsen (Frp) redegjør for rettsikkerheten i bildrapssaker. Bakgrunnen for det er at VG i mai skrev om at internrapportene som Statens Vegvesen utarbeider i tråd med pålegget om internkontroll ikke har hatt status som offentlige. Da dette ble kjent, ga samferdselsminister Anders Anundsen beskjed om at de såkalte UAG-rapportene fra nå av skulle være offentlige. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen har ikke noe i mot det. Han har bekreftet at de ikke lenger unndrar disse rapportene offentlighet.

Justisminister Anders Anundsen har hele tiden sagt at Vegvesenet sorterer under Samferdselsdepartementet og at det er påtalemyndighetene og domstolene som har ansvaret for at retten får alle relevante opplysninger i en sak.

Nå har Kontrollkomitéen stilt følgende spørsmål til Anundsen:

– Hva vil justisministeren foreta seg for å sikre at relevante rapporter blir lagt frem for retten i liknende saker?

– Hva vil justisministeren gjøre for å sikre åpenhet i forvaltningen slik at retten til enhver tid har tilgjengelig grunnlag for å felle dom?

Han klarer nok å sende et svar. Han har jurister hos seg som er gode i norsk stil. Men hva i alle dager svarer man på den slags? Det blir neppe noe annet enn «bla, bla». Vi har en lov om offentlighet og en omfattende straffeprosesslov. Skal det lages enda flere lover, eller holder det med at Anundsen sender et dypsindig rundskriv til alle i forvaltningen om det de alle vet fra før?

Fjellsikker

Man får håpe at Anundsen ikke gjør det, men at han går inn i den aktuelle saken og forklarer Kontroll- og konstitusjonskomiteen inngående hva som er Stortingets, domstolenes og regjeringens oppgaver ifølge norsk forvaltningspraksis. Det kan være Anundsen gjør det, for i forrige uke svarte han følgende til VG på kritikken fra opposisjonen om at han hadde vært for passiv i saken:

– Denne kritikken er fullstendig malplassert og bygger på en misforståelse om hva som er påtalemyndighetens og hva som er justisministerens oppgave. Denne saken er ikke mitt bord, men riksadvokatens. Det ville vært uhørt om justisministeren skulle blandet seg i spørsmål som har med saker som ligger under påtalemyndigheten. Spørsmålet om Vegvesenet og UAG-rapportene er ikke mitt bord, det er samferdselsministerens, sa Anundsen.

Dette lover godt. Anundsen står på fjellsikker grunn. Vi har fått et nytt eksempel på at Kontroll- og konstitusjonskomiteen finner på saker. Det er slik det sløses med tid og ressurser i forvaltningen.

Samferdselsministeren har nedsatt et utvalg som skal vurdere det som har skjedd i den såkalte UAG-saken. Når de leverer sin rapport i mars, blir det rikelig med tid til å diskutere saken. «Vi tar det da» – det er jo det Anundsen skulle svart. Men det vil være respektløst overfor Stortinget og den mest selvhøytidelige komitéen vi har der. Anders Anundsen var leder for komiteen i forrige periode og bidro til å utvikle den pompøsiteten og formalistarrogansen som preger den. Under Martin Kolbergs ledelse og med Abid Raja som nestleder seiler komiteen videre på samme kurs. Anundsen kan ha godt av noen møter med det systemet han har gitt store doser kraftfôr til. Men han vil klare seg bra, for han vet at han har rett og at komiteen har lite å fare med.

Kontroll og riksrevisjon

I forrige periode var Kontrollkomiteen og Riksrevisjonen ledende leverandører til den politiske debatten. Når kontroll har fått en så dominerende posisjon, vitner det om at forvaltningen og det politiske livet er skadeinfisert. Vi trenger mindre politisk debatt med fortegnet at noen ikke har gjort jobben sin godt nok.

Ta for eksempel anklagene om korrupsjon i Vimpelcom. Den saken forsøker nå Kontroll- og konstitusjonskomiteen å få til å handle om at næringsminister Monica Mæland ikke har fulgt godt nok opp. Det burde handlet om korrupsjon og om vi kan forsvare at et selskap dominert av staten kan være eier i selskaper som baserer seg på korrupsjon. Dette skulle vært en sak for næringskomiteen i Stortinget, ikke formalistridderne i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. De bruker alt for mye tid og ressurser på kontrollfikserte høringer og debatter som fører lite med seg. Vingeklipp kontrollørene og slipp politikerne i fagkomiteene fram!

Annonse
Annonse