Samlivet – så enkelt, så vanskelig

Hvordan vi skal bevare kjærligheten til samme person gjennom et helt liv, er en gåte for mange. Ifølge Statens Sentralbyrå (SSB) giftet 22 537 par seg i Norge i fjor. Det ble tatt ut 10 842 separasjoner, og 9345 ekteskap endte i skilsmisse. Det finnes ikke tilsvarende undersøkelser for samboerskap eller likekjønnet ekteskap.

Den amerikanske psykologiprofessoren John Gottman, som i over 40 år har studert hvilke faktorer det er som får kjærlighet til å vare, har i et intervju med A-magasinet sagt at to nøkkelord er vennlighet – og kritikk. Ifølge professoren er lykkelige par grunnleggende veldig gode mot hverandre. De er mer rolige og aksepterende overfor kritikk enn andre par. De har evnen til å le sammen. De ulykkelige parene er mer på offensiven og foraktfulle overfor hverandre.

Like holdninger til mye i livet

Ekteparet Bjørk Matheasdatter (52) og Hans-Otto Tangen (53) kommer gående hånd i hånd når jeg møter dem på Litteraturhuset i Oslo. De er rause med gode blikk. Latteren sitter løst.

Bjørk er parterapeut og forfatter av boken «Å elske og bli elsket – hvordan ta vare på kjærligheten», som kom ut våren 2017 og som kom ut i tredje opplag allerede i november.

Bjørk og Hans-Otto var 22 år gamle da de møttes, de har vært gift i 28 år og har to døtre og et barnebarn. Familien er viktig for begge, og de er en sammensveiset gjeng.

– Vi deler samme grunnverdier og har like holdninger til mye i livet, sier Bjørk.

– Og heldigvis var vi enige om barneoppdragelsen også, legger Hans-Otto til.

Men heller ikke dette paret har unngått utfordringer i forholdet. De har ulike personligheter, og måtte lære seg en del mekanismer for å takle forskjellene. For mens Bjørk var pågående, var Hans-Otto unnvikende. Det kunne føre til at hun gråt og han ble sur.

– Vi lærte begge av en hendelse tidlig i samlivet vårt, sier Bjørk.

– Jeg husker nå ikke hva jeg var bekymret for, men det var et eller annet som uroet meg.

Jeg fortalte dette til Hans-Otto, som svarte «det går bra», nesten litt i forbifarten. Jeg følte meg ikke møtt, men i stedet for å bli sint, ba jeg mannen min holde rundt meg. Og da han, med armene rundt meg, gjentok at det går bra, følte jeg meg møtt på en helt annen måte.

– Jeg husker også denne episoden, bekrefter Hans Otto.

– Og jeg ble overrasket over at det å holde rundt kona mi når noe kjentes vanskelig for henne, kunne gjøre en så stor positiv forskjell.

Bjørk forteller også at da barna var små, og det alltid var ting som skulle gjøres i huset, satte Hans-Otto et krav: Hver ettermiddag skulle de ligge inntil hverandre på sofaen i 20 minutter.

– Livsnødvendig! Mente han.

– Feil tidspunkt! Mente hun.

Kunne de ikke vente til barna hadde lagt seg for kvelden? Nei, da ville begge være utslitte.

Det tok litt tid før de fant ut av det, men slik ble det. Barna lekte rundt dem, mens mamma og pappa lå inntil hverandre på sofaen.

– Vi hadde vært borte fra hverandre i flere timer, og trengte å komme i kontakt igjen, sier Hans-Otto.

Ved til kjærlighetsbålet

Bjørk Matheasdatter mener at selv om oppfatningen om at halvparten av alle ekteskap ender med skilsmisse, ikke stemmer, blir vi påvirket av den. Vi tror at det skal være slik, og godtar det, selv om faktum er at 36 prosent av ekteskapene havarerer. Kjønnsfordelingen er for øvrig skjev, da 70 prosent av dem som ønsker skilsmisse er kvinner. I boken «Å elske og bli elsket» sammenligner parterapeuten kjærlighet med et bål.

– Når vi sier ja til et annet menneske, sier vi ja til å gjøre kjærlighet, ikke bare slik livet er nå, men til et langvarig forhold med alt det innebærer. Som i et bål, brenner flammene vakkert og heftig i begynnelsen. Men hvis ingen legger nye vedkubber på, vil bålet slukne. Slik er det også med kjærlighetsbålet. Det må voktes av to. I perioder kan den ene bære mer ved til bålet enn den andre, men i lengden kan ingen bære all veden helt alene. Veden til kjærlighetsbålet er våre tanker og handlinger som skaper og holder kjærlighetsfølelsene ved like. Kjærlighet er å bære ved til bålet.

Deler opplevelser

Selv om det også må være rom for egentid, mener Bjørk at nærheten styrkes ved at Hans-Otto og hun er mye sammen.

– Vi går i hvert fall aldri tom for samtaleemner, sier hun, og legger til at humor er viktig i forholdet deres.

– Det er ingen som får meg til å le så mye som Hans-Otto gjør.

Hans-Otto mener det er viktig å være litt rund i kantene, og overse bagateller. Han forteller at han brukte de første 20 årene til å venne seg til at Bjørks begreper om rotete og ryddig ikke stemte overens med hans. Han led seg gjennom Bjørks rot, og merket at det ble dårlig stemning hvis han maste. Nå velger Hans-Otto å se på litt rot som hjemmekoselig, mens Bjørk ikke slenger klær over hele huset. En løsning begge kan leve godt med. De har også avfunnet seg med at hun er en tidsoptimist, som er ute i siste liten, mens han liker å være ute i god tid.

Ingen av dem har tro på at par som er lite sammen krangler mindre enn par som tilbringer mye tid sammen. Tvert imot.

– Kjærlighet næres av nærhet og kontakt, sier Bjørk.

– Av og til er det også fint å gjøre noe for den andres skyld, selv om man kanskje ikke er superinteressert selv.

– At Bjørk ikke er fotballinteressert, gjorde at jeg satte ekstra stor pris på det da hun tok meg med på fotballkamp i Liverpool som 50-årspresang, sier Hans-Otto.

– Og noe så enkelt som å sette seg ned sammen med en god kaffekopp, og spørre den andre hvordan dagen har vært, kan gi dagen og samlivet et løft, sier Bjørk.

– Snakk mindre, gjør mer

Par- og familieterapeut og daglig leder i privatpraksisen Åpen Dialog i Sandnes, Kate Elin Søyland, er tydelig på at åpen og ærlig kommunikasjon må til for å bygge og vedlikeholde et solid og trygt forhold.

– Prøv å unngå klandrefella, eller det å bare være taus. «Gjett hvorfor jeg er sur i dag», skaper avstand mellom dere. Du må tørre å sette ord på det vanskelige, sier hun.

– Skal et forhold vokse og blomstre, fordrer det at man tør å vise seg sårbar – uten at det blir brukt mot en senere.

Søyland kommer også med en oppfordring om å snakke mindre og gjøre mer. I stedet for å mase på partneren, kan man gi av seg selv. Og fordi mange har lett for å gi i terapeutfella, advarer hun:

– Hvis det er bare du som snakker om samlivsproblemene eller utfordringene, er du i faresonen. Prøv en annen strategi. Gjør noe du vet at partneren din er svak for, uten å snakke det i hjel.

Vær en god hverdagspartner

– Gjør én ting om dagen for å glede din kjære. Just do it! Ikke vent til du har lyst til å gjøre det, tipser samlivsterapeuten, og forklarer at handlinger av og til kommer før de gode følelsene. Ved å si takk, tilgi, reparere, snakke ut, elske og le masse, kommer vi nær hverandre. Men selv om den korteste avstanden mellom to mennesker er latter, kan man ikke gjemme seg i den muntre stemningen. Alle forhold har sine utfordringer, og de som kan snakke om problemene, har en sunnere relasjon enn de som skyver utfordringer under teppet.

– Prøv noe nytt, og gjør det sammen. Gå på språkkurs, lær å danse, binde fluer eller å trekke om møbler. Eller prøv parterapi hos en terapeut dere begge er komfortable med, sier Søyland, som legger til at det ofte ikke er så viktig hva vi gjør, men at vi gjør noe sammen.

Det binder oss sammen og skaper en sterkere «vi-følelse».

Når hun gir samlivstips, pleier hun å minne om at mange samlivsfloker kommer av misforståelser. Hun råder folk til å kommunisere følelser på klart og tydelig vis. Et annet råd er å sette av tid til sex og romantikk, og ikke bruke barn eller jobb som unnskyldning for å unngå nærhet. Samlivsterapeuten mener videre at man skal sette partneren først, også før trening og sosiale medier. Og det er aldri feil å leke, ha det gøy og overraske hverandre.

– Gjør noe partneren din overhodet ikke venter av deg.

Bare giftermål manglet

Malin (27) og Eirik (29) Gundersen Schnelle har kjent hverandre i ti år. De har to barn sammen.

– Jeg har alltid drømt om å gifte meg i Mariakirken i Bergen, og har egentlig vært gifteklar i mange år allerede, sier Malin.

– Og siden vi har vært sammen så lenge, var jeg hundre prosent sikker på at jeg har funnet drømmemannen. Det var bare giftermål som manglet.

– Der har jeg kanskje vært litt treig, innrømmer Eirik.

– Jeg kan ikke tenke meg å dele livet med noen andre enn Malin, og jeg ønsket også å gifte meg. Men først ville jeg ha det økonomiske på plass.

Malin og Eirik ga hverandre dobbelt ja og startet på reisen som ektepar 2. september 2017.

Malin er stolt over å være Eiriks kone, og liker at de har samme etternavn. Paret er langt fra enige om alt, men de ser ikke på det som noe problem.

– Vi er begge like sta, ler Eirik.

– Av og til kan det bli litt surmuling, men det varer aldri lenge. Som regel kommer vi til enighet, eller vi blir rett og slett enige om at vi er uenige om enkelte ting.

Malin forteller at de aldri har vært uenige om viktige ting.

– Det går mer på hvordan vi skal få logistikken til å gå opp i hverdagen, hva vi skal ha til middag, hvem som vasket huset sist eller hva vi skal se på tv.

Det viktigste

Eirik tror det viktigste man kan gjøre for å få et langt og lykkelig ekteskap er å gi og ta, ikke være egosentrisk og forvente bare å få.

– Det er også nødvendig å gi familien første prioritet, sier han.

– Jeg tror det aller viktigste er å vise kjærlighet overfor hverandre, og vise at man setter pris på den andre. Det er nødvendig å ta vare på kjærligheten på alle plan, både fysisk og psykisk, sier Malin. Begge mener det er viktig med god kommunikasjon. Det må være rom for diskusjoner.

– Jeg tror det er en fordel at vi kjenner hverandre så godt. Vi har samme forventninger til ekteskapet, og begge vil jobbe for at vi skal ha det like fint som vi alltid har hatt det.

Selv om de har barn, og setter familien først, vil Eirik gjerne ha kjærestetid sammen med Malin innimellom.

– Og jeg blir gjerne med på en date, når vi har mulighet til det, svarer Malin kjapt.

– Det er viktig at vi tenker på oss selv, både ved å være sammen bare vi to og ved å gi hverandre egentid. Jeg tror alle har godt av å kjenne på følelsen av å savne hverandre av og til. Og selvsagt vil vi også skape nye, felles minner sammen med venner og familie.

De har satset på kjærligheten og hverandre, og opplever ikke at det har dukket opp noe «nytt» etter bryllupet. De regner med at de har vært gjennom det meste av «prøvetiden» som samboere.

– Etter ti år sammen kunne vi sikkert ha skrevet en bok om hva som er irriterende med den andre, ler Malin.

Paret slår et slag for kommunikasjon og det å snakke åpent om ulike problemstillinger som måtte dukke opp. Begge har de tro på at delt sorg gir halv sorg og at delt glede gir dobbelt glede.

Dét har de levd etter, og det har de tenkt å fortsette å leve etter.