Det kan koste dyrt å «jobbe med mennesker»

Det sier høyskolelektor Ole Schouenborg til Aftenposten. Han peker på at profesjonelle relasjoner utmatter, og at man derfor må rekreere seg psykisk for å holde ut. Dette karakteriserer alle som jobber i omsorgsyrkene. For å sikre god kvalitet i relasjonsarbeidet er man avhengig av nærhet, åpenhet og empati. Men, det finnes en grense for hvor lenge noen kan klare å være det både på kort og lang sikt.

Man kommer ikke utenom å oppta andres problemer i sitt eget psykiske system – en belastning som blir større og tydeligere over tid. Vi kan tilsynelatende ikke vaske hjernen vår ren for sporene av andres lidelser. Konsekvensen for de fleste er at man blir mindre nærværende eller i verste fall ikke orker mer og sier opp jobben. Slike tendenser kommer til syne ved høyest sykefravær i denne yrkesgruppen og stort gjennomtrekk av folk.

Trenger tiltak

Det kan være utfordrende å forske på denne tematikken. Begrepet «nærværende» er eksempelvis teoretisk problematisk å definere. Men Schouborg mener at når vi har verdensrekord i omfanget av profesjonelt omsorgsarbeid, burde vi også ha verdensrekord i forskning rundt de profesjonelles relasjonskapasitet og relasjonskvalitet.

Ole Schouenborgs har følgende mulige løsninger for fremtidens omsorgsarbeidere

• Kortere arbeidstid
• Ingen skal være profesjonell relasjonsmedarbeider i mer enn ti år
• Relasjonsmedarbeidere skal ha to deltidsjobber – hvor bare den ene skal være krevende for relasjonsmuskelen
• Omsorgsarbeidere skal skifte mellom forskjellige målgrupper. Man slites forskjellig i kontakt med barn, unge og eldre
• Karrieren skal tilrettelegges i forhold til livsløp. Blant annet slites småbarnsforeldre mer ved å ha høye relasjonskrav i arbeidstiden
• Arbeid med de mest utsatte som kronisk sinnslidende, misbrukere og psykopater skal fordeles på langt flere personer.
• Det må utvikles en helt ny teori og et fagspråk rundt relasjonsarbeiderens psykiske helse. Finne konkrete mentale strategier som ivaretar dem.