Språkoptimisten

1. Du har skrevet en bok om det – men kan du helt kort oppsummere hva du legger i «godt språk»?

– Godt språk er klart språk. Det er veldig avhengig av sjanger, og godt språk for meg som skjønnlitterær forfatter er noe annet enn godt språk i for eksempel en offentlig utredning. Det må i alle fall være tilpasset målgruppen, og budskapet må på en eller annen måte komme frem. Så jeg vil si at «klart» er et viktig stikkord.

2. Hva har innflytelsen fra andre språk å si for norsk?

– Det skjer absolutt i full fart, og i stor grad. Nå er det norske språket innmari stort, så hvis man ser prosentvis på antall engelske ord, så utgjør de en forsvinnende liten prosent av de samlede ordene som produseres på norsk i løpet av en dag. Samtidig ser vi en kjempeendring, og jeg tror ikke vi skal se bort fra at engelsk er den enkeltfaktoren som vil påvirke norsk språk aller mest, også i fremtiden. Men dét behøver ikke å være negativt. Vi har jo lånt ord i haugevis tidligere. Det er ingen krise. Det vi må passe oss for er holdningene, å tro at norsk ikke duger. Vi må ikke tro at «dette kan vi ikke si på norsk, engelsk er et rikere språk» – sånn er det ikke. Norsk duger som bare det.

3. Brukes det norske språket på en god måte i offentligheten?

– Både og. Det har pågått et klarspråkarbeid som absolutt har båret frukter, så det er mye tekster fra stat og kommune som er veldig bra. Men samtidig er det ganske mye igjen å gjøre. Det er noen skriv og den slags som er helt meningsløst kompliserte, og nokså uforståelig. Her kan man gjøre enda mer.

4. Det er et stort spenn i språk i norsk offentlighet – hva foretrekker du: sosiale medier eller regelverket til NAV?

– Det er både dårlig og godt språk begge steder. Jeg har faktisk fått et brev fra NAV en gang, om barnetrygd, som var nokså uforståelig. Jeg skjønte faktisk ikke helt hva som sto der, men det var noe med utbetaling av barnetrygd. Det var nokså kryptisk, og her er det jo mange brukere. Når jeg, som en nokså kompetent språkbruker, ikke skjønner hva de vil frem til, bør noe gjøres.

5. Er det noe som irriterer deg spesielt ved andres språkfeil?

– Bruken av subjektsform av pronomenet der det burde vært objektsform, som for eksempel «jeg så de», er nokså irriterende i skrift. Det synes jeg de burde latt være. Og så selvfølgelig moteuttrykk som «i forhold til», «bærekraftig» og «robust» – ord som plutselig er på alles lepper.

6. Gjør du selv feil som irriterer deg?

– Det er klart jeg gjør feil. Det forsøker jeg å si til folk som sender mailer til meg, og så skriver eller sier de til meg etterpå at «jeg var så nervøs da jeg skulle sende mail til deg, jeg så over den ti ganger før jeg turte å sende den». Alle gjør jo feil når de skriver, og jeg vet jo at jeg blant annet har en tendens til å bruke mine «favorittuttrykk», som alle andre. Jeg vet at jeg sier «tenker at» ganske mye.

7. Benytter folk enhver mulighet til å rette på deg?

– Det spørs om de tør det, altså. Det er mange som nok vil gledes over å ta meg i en kommafeil eller en uttalefeil, og det unner jeg dem av hele mitt hjerte.

8. Du underviser også – hva sliter folk mest med i språklig sammenheng?

– Det å tørre å slå seg løs, vil jeg si. Det går i to retninger. Det ene er at skribenter og folk som bruker språket mer enn i det private skal tørre å være dristigere. Å tenke én gang til over om det finnes et annet adjektiv som er enda litt mer spennende enn det de valgte i første omgang. Å være litt mere sprelske og dristige – rett og slett tørre litt mer. La språket bli farget av deres personlighet. Det andre er å lese korrektur. Les gjennom det som er skrevet, slik at man unngår de verste tastefeilene og slurvefeilene.

9. Mediene er blant dem som produserer mest tekst. Ser du en tendens til dalende språklig nivå der?

– Ja. Jeg synes det er dårligere korrekturlesing, dårligere kontroll. Men samtidig er det undersøkelser som viser at språket i avisene ikke var bedre før. Det er en myte at alt var så veldig mye bedre før. Vi har jo fått nye hjelpemidler, men retteprogram vil aldri kunne erstatte gode korrekturlesere. Det produseres mer språk, mer tekst, flere skriver – det er jo en enorm demokratiseringsprosess. Aldri har så mange produsert så mye skriftlig norsk, noen sinne, som det gjøres i våre dager. Når det blir produsert veldig mye språk, og når det ikke nødvendigvis bare er «eliten» som skriver, blir det flere feil. Og det er veldig fint at det er flere som skriver, men det hadde også vært fint med en viss kontroll.

10. Hva er den største endringen som har skjedd i norsk språk i nyere tid?

– Det er nok ordforrådet, engelsk, og «oversettelseslån», altså det at vi stadig oversetter uttrykk direkte fra engelsk. For eksempel «dette hørte jeg direkte fra hestens munn» eller «adresserte» problem, slike ting som vi kanskje ikke legger merke til en gang. «Denne kjolen står ut» sa min datter for noen år siden, og det var en ganske trang kjole, så det tok litt tid før jeg skjønte den. Sånn sett skjer det innmari mye, og det skjer fort.