Frykter at friheten snevres inn

1. Hva var motivasjonen for å skrive boka «Den siste hjelperen»?

– Problemstillinger som jeg har vært opptatt av i flere tiår; dyrevelferd, liv, hva er et liv, både hos mennesker og dyr, hvordan råde over et liv. Andre momenter var lokalsamfunnet jeg bor i, med en del typiske fellesskap og strukturer jeg både er en del av og føler meg fremmed i. Fenomenene frivillighet, tvang, gamle kjønnsrollemønstre som holder seg i ny forkledning. Dette uangripelige med å stille opp i det rådende, stille seg selv til disposisjon, gi av seg selv til en slags udefinert godhet, å underkaste seg kanskje.

2. Hva er budskapet med boka?

– I romanen med alt dens innhold ligger budskapet, jeg greier ikke selv å formulere et ekstrakt av det, men jeg har ikke noe imot at andre, som disponerer et annet språk, gjør det.

3. I boka beveger jeg-personen seg fra det naturlige livet på landet til det urbane livet. Hvor stor rolle tror du ny teknologi vil spille i våre daglige liv?

– For enkelhets skyld kan vi godt kalle det et naturlig liv på landet, selv om jeg jo også har lagt inn dette med at geitene ikke er vanlige geiter, men genmodifiserte silkegeiter, for å vise at de store kreftene også har trengt inn der, og at det ikke er slik at landbruk, dyr, bare er naturlig. Det ligger en slags forkledning over mye av landbruket i dag, hvis vi går litt nærmere inn i det er det voldsomme forandringer som skjer, har skjedd, i det som ytre sett ofte framstår som tradisjonelt. For eksempel det at produksjonen på gårdene er basert på import av soya og ikke er avhengig av gårdens ressurser for å fore dyra, det er et dramatisk misforhold. De fleste tenker ikke over det, at gårdene i mange tilfeller har blitt fabrikker som kunne ligget hvor som helst, der det er minimal sammenheng mellom hva som dyrkes og hva som produseres av animalske produkter. Teknologien er allerede grunnleggende styrende for våre daglige liv. For eksempel: det å bo på steder der det ikke er nettilgang er nå på grensen til forsvarlig. Barn og unge som bor på slike steder får ikke gjennomført skolegang på det som nå er normal måte.

4. Genmodifisering er et sentralt tema i boken. Hvordan tror du denne teknologien vil endre oss som samfunn?

– Når vi vet akkurat hva vi bestiller fra naturen, blir jo det vi ikke har bestilt på en måte til overs, det formålsløse kan lett forveksles med det verdiløse.

5. Hva slags type research gjorde du før denne boken?

– Silkemelk var arbeidstittelen, jeg ble oppmerksom på denne typen geiter for flere år siden. Så det var der jeg begynte. Jeg har samlet inn «råmateriale» ved å observere gjennom deltakelse – alt fra langdryge timer på kunstgress til daglig arbeid med dyr.

6. Hvor reelt tror du at det er at arbeidslivet og selve livet blir automatisert – slik du beskriver i boken?

– Slik jeg ser det er det bare nyanser fra der vi er i dag. Men dette er ikke entydig, spørs hva som ligger i automatisert her. Her vil det også være store ulikheter mellom grupper av mennesker. En slags ny positivisme har utvilsomt spist seg inn til beinet i samfunnet, troen på det tellbare, enkelt definerte.

7. Frykter du en slik type framtid som du beskriver i boken?

– Jeg prøver ikke å fullstendig beskrive en fremtidig tilværelse, men jeg har dratt i noen allerede eksisterende fenomener, forstørret dem, latt dem få «taletid» og forsøkt å risse opp noe på den måten. Jeg frykter en stadig innsnevring av friheten, det er på mange måter det som skjer, selv om vi hele tiden blir fortalt det motsatte.

8. Tror du at vi beveger oss i retning et kaldere, mer følelseløst samfunn?

– Jeg tror gapet øker, mellom rike og fattige i menneskelig kontakt. Mulig det totalt sett er mindre elendighet, i utilitaristisk forstand, men kanskje vi kjenner mer ensomhet, kanskje det har noe med proporsjonene på følelsene å gjøre, det er noe som er stadig mer i ubalanse her, mener jeg. Gapet mellom å bli møtt og forstått kontra lengslene som har blitt plantet i oss etter å bli dypt forstått, som kanskje er urealistiske? Færre opplever langvarige fellesskap å bare være i, uten å måtte definere og redefinere seg. Og for å fungere i dette samfunnet må man beherske så mange sider av seg selv. Man må være så ... fullverdig.

9. Hvilket inntrykk og tanker håper du leserne sitter igjen med etter å ha lest boken?

– Når de lukker boka etter å ha lest siste side håper jeg de ønsker at boka fortsatte. Og at romanen virker i dem som en selvstendig enhet, at tanker om temaene i romanen kommer sigende og virker i dem over tid.

10. Du skriver at døden blir automatisert. At vi ikke har et forhold utslettingen av dyrene vi spiser. Hva tror du årsakene til det er?

– At vi ikke har nærhet til produksjonen av kjøtt. At vi ikke har landbruksdyr innpå oss. At de fleste av oss ikke er delaktige i den produksjonen. Da blir den både mer skremmende, og også mer nødvendig å fortrenge fordi vi ikke orker skrekkbildene som vi bare får små drypp av. Og fordi vårt høye forbruk av kjøtt kan opprettholdes på grunn av at kjøttet er billig, og da framstår ikke livet som kom før kjøttet så verdifullt heller.