Frisyrer er mer enn mote

«Livet er ikke perfekt, men det kan håret ditt være» står det på reklameskiltet til en frisørsalong i Oslo. Fra et biolgisk perspektiv er hår ikke annet enn en praktisk innretning for å hjelpe hudens varmeregulering. Likevel har mennesker til alle tider og over hele verden formet håret i frisyrer. Håret har blitt brukt til å uttrykke både personlighet, kjønn og sosiale roller, og det har spilt en viktig rolle i kulturhistoien.

Det kan ligge mye identitet i en hårfrisye. Det er for eksempel mye som er tabu rundt det å miste håret, og håret kan også være noe av det som gjør at man føler seg annerledes enn andre opp gjennom livet.

Samtaler om forskjeller

Nicole Rafiki og Jemimah Yombo skriver om hår i sin nye bok «Malu får nye fletter»; ei bok om ei jente som skal begynne i første klasse.

– Vi er sosiale vesener som er flinke til å tilpasse oss omgivelsene våre og andre mennesker. Vi speiler oss i hverandre, da er det viktig å ha forbilder som likner oss selv helt fra vi er små. Det handler langt på vei om kulturell sensitivitet. Litteratur kan være en nøkkel til å forstå hva mangfold er, og hvordan vi skal snakke om det. Vi ønsker å ta det å være annerledes ned på et nivå som alle kan forstå – at du kan gå på biblioteket og finne bøker om Anja og Trine, men også om Malu. Dette er å normalisere ulikheter heller enn å lage båser. Da går vi fra å tenke «han eller hun er sånn» til «vi er sånn». En bra måte å gjøre dette på er å lage litteratur for barn, men også for de voksne, sier Nicole Rafiki.

På skolen blir hovedpersonen i boka, Malu, kjent med andre barn som ikke ligner på henne selv, og en rekke spørsmål dukker opp. Hvorfor har Malu små, svarte krøller, mens andre har langt, rett hår?

Boken er ment som et verktøy for videre samtaler om det å være annerledes, og distribueres nå til ulike skolebibliotek rundt om i landet. Forfatterne understreker at det er mange måter å være annerledes på, og at målet med boken er å skape et utgangspunkt for å få positiv oppmerksomhet rundt annerledeshet, uten å eksotifisere noen:

– Barn merker det tidlig dersom de skiller seg fra majoriteten. Det er viktig å begynne på et tidlig tidspunkt – det handler ikke om at det er noe galt med måten hun er på, men hvordan man skal hjelpe barn til å være seg selv, sier Yombo.

Redigerte bort krøllene

Rett hår, kort hår, tildekket hår, flagrende hår, krøller eller farge. For de aller fleste av oss er hår noe veldig personlig, som ofte bærer en del av vår egen identitet. Men debatten om hår har også funnet veien ut i den offentlige sfære. Da forfatter Chimamanda Ngozi Adichie for noen år siden besøkte Norge i forbindelse med lanseringen av boken «Americanah», uttalte hun at hun mente Barack Obama ville tapt det amerikanske valget dersom kona Michelle Obama hadde gått med sitt naturlige hår, og ikke rettet det ut slik hun hadde for vane å gjøre. I boken«Americanah» skriver hovedpersonen Ifemelu om hår som rasemetafor. Nylig måtte også det britiske magasinet komme med en beklagelse på Twitter, etter at de redigerte bort krøllene til Oscar-vinner Lupita Nyong´o.

Parallelt med boka har søskenparet lansert web-serien Haristories, der 20 kvinner med ulikt hår snakker ut om hva slags forhold de har til håret sitt.

Følelsesladd hårtap

Alderdom, sykdom, eller gener er typiske grunner til hårtap både for kvinner og menn. Lise Østlund ved Apollo hårsenter i Oslo forteller at det kan være flere grunner til at håret faller av, men at fortvilelse og skam over hårtapet ofte går igjen hos senterets kunder:

– Vi har hatt folk her som har isolert seg i lengre tid fordi de har mistet håret. Det er helt tydelig at det går hardt utover folks selvtillit. Ingen syns det er morsomt å miste håret. Mange unge gutter blir veldig bekymret. Noen føler at de mister en stor del av imaget sitt, mens andre venner seg til tanken. Enkelte som har kommet hit for å få hjelp med håravfall, har beskrevet at de isolerer seg fra det sosiale liv og har blitt deprimerte av håravfallet sitt, sier Østlund.

Apollo hårsenter lager parykker og hårdeler tilpasset den enkelte. Hvor mye hår du mister har med arv å gjøre. Likevel kan ting, som stress, traumer og kosthold påvirke når håret forsvinner. Lever du sunt og friskt har du større sjanse for å beholde håret lenger. Østlund forteller at kundene som tar kontakt for første gang, er yngre i dag enn de var før:

– Det er mye tabu knyttet til det å miste hår, og sette på nytt hår. Mange vil ikke snakke om det, og mange er veldig redde for at noen skal finne ut av at de har satt på hår. Jeg tror det ofte er et større problem for menn å innrømme at de har et hårproblem som de gjør noe med, enn det er for kvinner. Tradisjonelt sett har det vært mer stuerent for kvinner å fikse på hvordan de ser ut, og jeg kan tenke meg at det henger igjen, sier Østlund.

– Mange føler at de mister en del av seg selv når de mister håret; tenk hvor mye man uttrykker med hår. Flere av de unge mennene som mister håret forteller at de, før de kommer hit, har fått beskjed om at de bare kan klippe av seg håret når det begynner å bli tynt. Men dette er ikke en løsning for alle – for mange er det en helt forferdelig beskjed å få.