Maria

Hun satt i olivenlunden, satt på huk slik hun pleide, vugget med kroppen, lyttet til de små lydene, raslingen i olivenbladene, breking fra dyr ute på markene, fuglevinger. Den lyden var av og til som om noen viftet et klesplagg, en duk eller en liten kjortel.

Men ikke i dag. I dag klarte hun nesten ikke å lytte, lydene laget ingen bilder i hodet. En uro kravlet i henne, den hadde vært der i flere dager, og drømmen hadde også gjort henne urolig. Når hun tenkte på den, ble vuggingen stive rykk.