Maskinene kommer!

–Er de tanker jeg legger frem skremmende? Er de objektive? Er de positive? Det kan dere selv bestemme, men jeg vil foreslå at mitt perspektiv er akademisk. I det ligger det en søken etter sannheten.

Professor Lars Nyre ved Universitetet i Bergen ga ikke et veldig oppmuntrende bilde av teknologiens utvikling under Substans 2018, en alternativ teknologikonferanse, i Bergen tidligere i år. Han utfordrer oss i vårt syn på teknologi.

Ideen om at singulariteten, der kunstig intelligens og maskiner i praksis tar over og definerer utviklingen er ikke ny. Singularitet er, enkelt forklart, et antatt punkt i historien hvor teknologien akselererer eksponentielt, og hinsides det vi mennesker kan forestille oss i dag.

Både innenfor filosofien, litteraturen og ikke minst innen film finner en mange referanser til en verden der maskinene har tatt over. Ett eksempel er filmen Matrix. Der er det maskinene som kontrollerer verden. Der er menneskene blitt en ren energikilde for maskinene.

Nyre understreker at teknologien alltid har tatt over noe, det er selve hensikten med teknologien. Det gjaldt enten den skulle ta over tunge oppgaver i steinalderen, der en bedre øks gjorde folk bedre i stand til å jakte og bygge, eller om vi går til dagens mer avanserte, digitaliserte oppgaver som teknologien løser. Det som er felles, ifølge Nyre, er at teknologien alltid tar over noe menneskelig.

Historien gir forståelse

Lars Nyre, som har sitt virke ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, bruker historie til å vise at teknologien har akselerert og i stadig større grad overtatt – og at vi mennesker ikke lenger kan stoppe utviklingen. Han mener at historiske fakta underbygger teorien om teknologisk determinisme.

– Jeg vet ikke hvordan dere liker begrepet. Den typiske tilnærmingen er å mislike det. For meg blir det bare en sannhet – som styrker seg over tid, sa Lars Nyre under Substans-konferansen.

Begrepet determinisme brukes gjerne om et system eller verdensbilde der en tilstand er fullstendig bestemt av tidligere tilstander. Det betyr at det som skjer med oss i dag, er bestemt av det som skjedde før og utenfor vår kontroll. Teknologisk determinisme, slik Nyre definerer det, er en teori som antar at teknologien i seg selv er drivkraften bak utviklingen og ikke menneskelig kreativitet. Og det er nettopp derfor at mange misliker teorien.

Styrt av orden

Ifølge Nyre baserer teorien om teknologisk determinisme seg på suksessen til fysikk som en eksakt vitenskap. Den er nært knyttet opp til tanker som den tyske filosofen Martin Heidegger gjorde seg om å skape orden. Heidegger gir en forklaring på hvorfor teknologien kan ta over for menneskene – rett og slett gjennom å skape orden.

Muligheten for orden gjør at mennesket søker å finne den. Men jo mer orden vi skaper gjennom teknologien, dess mer overtar teknologien selv. Ta fysikken; i økende grad styrer den selv de minste nyansene. Nyre utdyper:

– Det å skape orden er en veldig presis og enkel mekanisme. Det er en drivkraft, som vi for eksempel gjenfinner innen elektroteknikk, datavitenskap og kunstig intelligens. Men det er også en del av nesten ethvert annet aspekt ved virkeligheten, konstaterte Nyre.

– Det gjelder ikke minst kommunikasjonsteknologi. Vi mennesker er spesielt gode til å delegere eller å la kommunikasjonsteknologi ta over for oss. Det er bare å tenke på alle de funksjonene i smarttelefonene som vi har gjort oss avhengige av.

Overtar og tilfører

Ifølge Nyre tar ikke teknologien bare over noe som mennesker har gjort, men den tilfører også noe nytt. For eksempel har mobiltelefonen tatt over tradisjonell telefoni, men den har samtidig gitt oss geolokalisering.

Utviklingen av teknologien skjer stadig raskere. Dermed øker teknologiens overtakelse. Det følger av at all ny teknologi tar over noe. Jo mer teknologi mennesket skaper, desto mer vil maskinene overta. Nyre viste som et eksempel til at antall funksjoner som stadig blir integrert i smarttelefonene, fortsetter å øke som en eksponentiell kurve.

Innbakt i teorien om teknologisk determinisme ligger det for øvrig en forståelse av at drivkraften ligger i teknologien i seg selv. En kunne tenke seg at mennesket bestemte seg for å stoppe den teknologiske utviklingen, men det ville kreve et så autoritært og strengt regime som det vil gå utenpå alt annet vi har sett i historisk tid.

Heidegger

– Heidegger sier noe helt sentralt om moderne teknologi, som er genialt, men som også er veldig poetisk, bemerker Lars Nyre.

Han viser til at den tyske filosofen har uttalt at energi som er skjult i naturen, blir låst opp av teknologien. Og det som blir låst opp, blir transformert. Det som blir transformert, blir lagret, og blir deretter blir distribuert. Til slutt blir det som er distribuert byttet om, igjen og igjen.

Et eksempel: Norsk vannkraftproduksjon låser opp den potensielle energien som ligger lagret i vann. Gjennom turbinene blir denne potensielle energien transformert til strøm, som kan lagres og som gjøres tilgjengelig via strømnettet. Den kan bli byttet om til energi som driver våre mobiltelefoner eller varmer opp kaffen vår.

– Dette er et prinsipp som gjelder for alt, enten du snakker om elektroteknikk, der du bokstavelig talt kan slå strømmen på og av, eller om du snakker om kjernefysikk – og selvsagt datamaskiner, sier Nyre.

For professoren ligger det et deterministisk aspekt i dette prinsippet. Det var kanskje mennesket i sin kløkt som begynte å skape orden, men nå er det orden i seg selv som skaper enda mer orden.

– Ta smarttelefonene våre. Disse telefonene ordner våre liv 24 timer i døgnet. Bokstavelig talt, ja til og med på toalettet og på soverommet. Den gjennomsnittlige sjekkefrekvensen av mobiltelefonen er flere tusen ganger hver dag.

Über-medium

Dagens mobiltelefoner er faktisk så smarte og har så mange funksjoner at Nyre mener de har nådd et nivå der en må snakke om über-medium. De inkorporer så mange teknologiske nyvinninger i én enhet, nyvinninger som strekker seg bakover i moderne tid og som bygger på hverandre. Det gjelder for eksempel radioen, som ble tatt i bruk rundt 1920, TV-en fra 60-tallet, internett og mobiltelefoni fra 90-tallet, geolokalisering og personifisert databruk fra årtusenskiftet. Rundt 2010 fikk vi algoritmer som kan forutse menneskenes oppførsel og sammen med det en stadig mer altomfattende teknologisk bruk som for eksempel VR; virtuell virkelighet.

– Det er en utvikling som vil fortsette. Vi vil få stadig mer funksjonalitet i smarttelefonene, slår Nyre fast.

– Denne stadig økende funksjonaliteten er blitt fullstendig uhåndterbar for mennesket. Det eneste som nå er en mulig forlengelse, er å fortsette å skape en orden som benytter enda mer komplekse algoritmer, kunstig intelligens, automatiserte prosesser.

Om dette kan oppfattes som en farlig utvikling, er det likevel ingenting mot det Heidegger kaller den ultimate faren.

– Dette aller farligste har to aspekter ved seg. Alle disse ressursene vi har låst opp og trukket ut av jorden, kull, olje eller hva det måtte være; den eneste betydningen de har for mennesket, er som stående reserver.

Vi er nå vant til å la maskinene håndtere disse stående reservene for oss. Ifølge Heidegger – og dette sa han på 50-tallet – står vi derfor på kanten av et stup. Det er gått så langt at vi selv må bli oppfattet som stående reserver.

Maskinene har kontroll

Nyres poeng er at vi tidligere kunne snakke om hva teknologien kunne ta over for oss eller gjøre for oss, men at vi nå like lett kan bli spurt om hva vi kan gjøre for teknologien. Det kunne for eksempel være å trykke på så mange knapper som mulig i løpet av en dag påpeker Nyre og viser med en ironisk undertone til vår avhengighet av smarttelefonene – det ville være veldig bra for teknologien eller for uvekslingen av energi gjennom nettverket.

– Dette er ett av aspektene ved den ultimate faren til Heidegger; at vi blir en servomekanisme for teknologien istedenfor visa versa, sa Nyre under Substans-konferansen.

– Men det finnes et annet veldig stort problem ifølge Heidegger. Nettopp når mennesket er som mest truet, opptrer vi som jordens herrefolk. Når noen hevder at siden det er vi som lager teknologien, så er det bare vi som stoppe utviklingen eller gjøre den om, så er det ikke lenger tilfellet.

– Jeg tror heller ikke at Mark Zuckerberg eller de andre multimilliardærene kontrollerer den teknologiske utviklingen. Jeg vet at han internettlorden i Silicon Valley kan bli styrtrik på teknologien, men han kan ikke kontrollere den, konkluderer Lars Nyre.