Annonse
Privat forbruk står for over halvparten av klimautslippene i verden. Noen forsøker å gjøre noe med det.  Foto: Tri Nguyen Dinh. Fotomontasje: Mariann Freij. 
Dokumentar
Klimakrise

De som ­faktisk gjør noe

Klesdesigner Fam Irvoll er smertelig klar over at yrket hun har valgt er overfladisk, men var rask til å si ja til et prosjekt som er alt annet enn dét: en abonnementsordning for barneklær. Hun har designet klær for noen av verdens mest ekstravagante og kjente artister. Lady Gaga, Rihanna og Katy Perry, for å nevne noen få av dem. Når Plot møter henne på Økern i Oslo omgitt av pappesker. Ved siden av henne står hjernen bak prosjektet, Patrick Skou.

Lese alt stoff på kulturplot.no?
Løpende abonnement. Fornyer på fullpris (163,-) Gir tilgang på alle våre nettsider.- første mnd kr
20,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement

Noen miljøtall

  • De rike er verst. Karbonavtrykkene våre kan enklest forklares med inntekt. Jo mer du tjener, jo mer forbruker du og jo større utslipp står du for. En husholdning som tjener dobbelt så mye som en annen har 114 prosent høyere klimagassutslipp i gjennomsnitt. Dette ifølge Borgar Aamaas, seniorforsker ved Cicero, senter for klimaforskning.
  • Maten vi kaster. Globalt sett blir cirka 30 prosent av all mat kastet. En gjennomsnittsnordmann kaster cirka 50 kilo mat i året.
  • Kjøttet vi spiser. En overgang fra kjøttmiddag til fiskemiddag vil redusere utslipp med cirka 50 prosent. Fra kjøtt til vegetar fører til en reduksjon på 90 prosent.
  • Bilene vi kjører. Med en gjennomsnittlig kjøredistanse med en typisk bil, ligger utslippet på ca. 1,5-2 tonn CO2 i året.
  • Klærne vi kjøper. På generell basis fører kjøp av klær til store utslipp per krone, større enn for de fleste andre varer du kan bruke penger på. Kleskjøp fører til nærmere 50 gram CO2-ekvivalentar per krone du bruker. Totalt kjøper en gjennomsnittshusholdning klær for 1,2 tonn CO2-ekvivalentar i året, sett fra et livsløpsperspektiv.
  • Husene vi bor i. Livsløpsutslippene fra et enkeltstående hus i Norge ligger på cirka 240-300 tonn CO2-ekvivalenter. Mesteparten av dette kommer fra bruksfasen, men litt over 50 tonn CO2-ekvivalentar er knyttet til bygging og vedlikehold.
Kilder: Seniorforsker ved Cicero, senter for klimaforskning, Borgar Aamaas;«The Carbon Footprint of Norwegian Household Consumption 1999–2012» av Kjartan Steen-Olsen, Richard Wood og Edgar G. Hertwich; «Life Cycle Assessment of a Single-Family Residence built to Passive House Standard», masteroppgave fra 2011 av Oddbjørn Dahlstrøm.

Parisavtalen ­iverksettes

Landene som deltar i avtalen skal måle og rapportere inn hvordan de kutter i klima­utslippene sine. Det finnes ingen straffemekanismer.

Verdens miljøengasjement er bredt, og det strekker seg fra enkeltmennesker til storpolitikk. I 2015 ble den internasjonale Parisavtalen vedtatt. Regelboka for Parisavtalen ble vedtatt i 2018. Dét skjedde rett før jul, i Katowice.

Regelboka inneholder et regelverk for de sentrale delene av avtalen, og skal gjøre det mulig å få iverksatt Parisavtalen i 2020 som planlagt. Regelboka setter en felles standard for hvordan landene som deltar i avtalen skal måle og rapportere hvordan de kutter i sine klimagassutslipp, og hvordan forpliktelsene som er meldt inn skal oppfylles.

Meldingssystem

Guri Bang er forskningsleder ved Cicero, senter for klimaforskning. Hun mener det var et viktig skritt videre for internasjonalt klimasamarbeid å få vedtatt regelboka. Men at det fortsatt er uavklart hvorvidt landene kommer til å oppfylle løftene de har gitt om å ha en stadig mer ambisiøs klimapolitikk. I Parisavtalen ligger det inne at landene hvert femte år skal melde inn nye, nasjonale bidrag til stadig sterkere klimatiltak for å oppfylle målene om å holde seg under 1,5-2 graders oppvarming.

Hun mener det avgjørende elementet i Parisavtalen er om denne dynamikken kommer til å fungere slik at landene faktisk kommer til å melde inn og gjennomføre stadig mer ambisiøse klimatiltak.

For det finnes ingen straffemekanismer i Parisavtalen som kan tvinge fram sterkere klimapolitikk. Måloppnåelse i avtalen er basert på frivillig forsterking av klimatiltak, og at landene skal få erfaringer med klimapolitikk som gjør det mulig for dem å utvikle effektiv klimapolitikk.

FN-rapporten

Rapporten FNs klimapanel la frem i oktober viste at det blir alvorlige konsekvenser av klimaendringer allerede ved 1,5 graders global oppvarming. Hvis oppvarmingen kommer over 2 grader, blir effektene på natur og samfunn mer alvorlig enn forskerne tidligere har trodd.

Bang understreker at det finnes gode, effektive løsninger som kan føre til kutt i utslippene uten at det går altfor mye utover velferd og goder vi har. Det finnes allerede mange gode klimaløsninger.

Annonse

Noen miljøtall

  • De rike er verst. Karbonavtrykkene våre kan enklest forklares med inntekt. Jo mer du tjener, jo mer forbruker du og jo større utslipp står du for. En husholdning som tjener dobbelt så mye som en annen har 114 prosent høyere klimagassutslipp i gjennomsnitt. Dette ifølge Borgar Aamaas, seniorforsker ved Cicero, senter for klimaforskning.
  • Maten vi kaster. Globalt sett blir cirka 30 prosent av all mat kastet. En gjennomsnittsnordmann kaster cirka 50 kilo mat i året.
  • Kjøttet vi spiser. En overgang fra kjøttmiddag til fiskemiddag vil redusere utslipp med cirka 50 prosent. Fra kjøtt til vegetar fører til en reduksjon på 90 prosent.
  • Bilene vi kjører. Med en gjennomsnittlig kjøredistanse med en typisk bil, ligger utslippet på ca. 1,5-2 tonn CO2 i året.
  • Klærne vi kjøper. På generell basis fører kjøp av klær til store utslipp per krone, større enn for de fleste andre varer du kan bruke penger på. Kleskjøp fører til nærmere 50 gram CO2-ekvivalentar per krone du bruker. Totalt kjøper en gjennomsnittshusholdning klær for 1,2 tonn CO2-ekvivalentar i året, sett fra et livsløpsperspektiv.
  • Husene vi bor i. Livsløpsutslippene fra et enkeltstående hus i Norge ligger på cirka 240-300 tonn CO2-ekvivalenter. Mesteparten av dette kommer fra bruksfasen, men litt over 50 tonn CO2-ekvivalentar er knyttet til bygging og vedlikehold.
Kilder: Seniorforsker ved Cicero, senter for klimaforskning, Borgar Aamaas;«The Carbon Footprint of Norwegian Household Consumption 1999–2012» av Kjartan Steen-Olsen, Richard Wood og Edgar G. Hertwich; «Life Cycle Assessment of a Single-Family Residence built to Passive House Standard», masteroppgave fra 2011 av Oddbjørn Dahlstrøm.

Parisavtalen ­iverksettes

Landene som deltar i avtalen skal måle og rapportere inn hvordan de kutter i klima­utslippene sine. Det finnes ingen straffemekanismer.

Verdens miljøengasjement er bredt, og det strekker seg fra enkeltmennesker til storpolitikk. I 2015 ble den internasjonale Parisavtalen vedtatt. Regelboka for Parisavtalen ble vedtatt i 2018. Dét skjedde rett før jul, i Katowice.

Regelboka inneholder et regelverk for de sentrale delene av avtalen, og skal gjøre det mulig å få iverksatt Parisavtalen i 2020 som planlagt. Regelboka setter en felles standard for hvordan landene som deltar i avtalen skal måle og rapportere hvordan de kutter i sine klimagassutslipp, og hvordan forpliktelsene som er meldt inn skal oppfylles.

Meldingssystem

Guri Bang er forskningsleder ved Cicero, senter for klimaforskning. Hun mener det var et viktig skritt videre for internasjonalt klimasamarbeid å få vedtatt regelboka. Men at det fortsatt er uavklart hvorvidt landene kommer til å oppfylle løftene de har gitt om å ha en stadig mer ambisiøs klimapolitikk. I Parisavtalen ligger det inne at landene hvert femte år skal melde inn nye, nasjonale bidrag til stadig sterkere klimatiltak for å oppfylle målene om å holde seg under 1,5-2 graders oppvarming.

Hun mener det avgjørende elementet i Parisavtalen er om denne dynamikken kommer til å fungere slik at landene faktisk kommer til å melde inn og gjennomføre stadig mer ambisiøse klimatiltak.

For det finnes ingen straffemekanismer i Parisavtalen som kan tvinge fram sterkere klimapolitikk. Måloppnåelse i avtalen er basert på frivillig forsterking av klimatiltak, og at landene skal få erfaringer med klimapolitikk som gjør det mulig for dem å utvikle effektiv klimapolitikk.

FN-rapporten

Rapporten FNs klimapanel la frem i oktober viste at det blir alvorlige konsekvenser av klimaendringer allerede ved 1,5 graders global oppvarming. Hvis oppvarmingen kommer over 2 grader, blir effektene på natur og samfunn mer alvorlig enn forskerne tidligere har trodd.

Bang understreker at det finnes gode, effektive løsninger som kan føre til kutt i utslippene uten at det går altfor mye utover velferd og goder vi har. Det finnes allerede mange gode klimaløsninger.

Annonse