Når selv bergensere vil stenge cruiseskip ute

Bergen er Norges største cruisedestinasjon. Hvert år valfarter hundretusener av cruiseturister til vestlandsbyen, og de fleste kommer i løpet av noen få sommermåneder. Langt de fleste av cruiseturistene havner på Bryggen, får med seg et lakserundstykke eller noen reker på Fisketorget og står i kø ved Fløybanen for å komme opp på toppen av Fløyen og utsikten over vakre Bergen. Deretter er det tilbake til de flytende hotellene og videre til neste havn. Ingen av cruiseskipene ligger lenge i havn.

Bergenserne er stolte når det yrer av liv i byen, og de er stolte av sin kontakt med andre land; herunder turister. Dette er tross alt en by der hanseatene, tyske kjøpmann som drev handel med tørrfisk og andre varer, bodde og arbeidet midt i sentrum, på selveste Bryggen i Bergen, i mange hundre år. Folk har kommet sjøveien til denne byen i all tid. Roende, med seilskip, med dampskip – og nå med cruiseskip store som små byer. Men nå er det altså blitt i meste laget, selv for folkeglade bergensere. Det handler om miljøutslipp – og selve bymiljøet.

Et skip kommer til syne. Allerede når det runder Kvarven ytterst i Byfjorden er det åpenbart at det er en koloss av et cruiseskip som er på vei inn mot Bergen. Ikke lenge etter skimtes navnet i baugen. Arcadia.

Det stevner inn mot Bergen havn som et flytende, fremmedgalaktisk fartøy – eller hotellblokk med individuelle altaner i seks etasjer og endatil et par dekk til over sjølinjen. Fire lange støt høres fra skipsfløyten. Ikke lenge etter har cruiseskipet lagt til ved Skoltegrunnskaien. Først nå, når MS Arcadia ligger i havn, er det mulig å fatte størrelsen på skipet. Skipssiden ruver over Bontelabo og Bergenhus festning på innsiden. All bebyggelse rundt havnen blir som miniatyrer i sammenlikning.

Like ved Arcadia ligger MS AIDAsol allerede fortøyd. Ingen småbåt den heller. Omtrent samme tonnasjen og neste like lang – over 250 meter. Begge er på størrelse med en liten, norsk by. Arcadia tar 2.388 passasjer og har et mannskap på 976, mens AIDAsol har plass til 2.174 passasjerer og et mannskap på 635.

Det siste cruiseskipet som ligger ved Skoltegrunnskaien denne dagen, Hanseatic Nature, blir som en leketøysbåt mellom de to andre. Det er et luksuscruiseskip som tar 230 passasjerer.

Det tre cruiseskipene har anløpt Bergen med én times mellomrom. De neste timene flommer tusenvis av cruisepassasjerer ut av skipene og inn i byen. Noen tar seg innover langs havnekanten, mens andre stiger på turistbusser som har linet opp ved cruiseskipene for å bli fraktet rundt til de forskjellige attraksjonene i Vestlandets hovedstad. Men de fleste velger Bryggen, Fisketorget, Fløyen og sentrumsgatene.

Margaret og ektemannen Chuck Johnson kommer fra Athens i Georgia i USA. De har vært på flere cruise i Karibia, men dette er første gangen de seiler i nordområdene. Begge er overbegeistret for Bergen. De har fått med seg Fløyen og ruslet litt rundt på Bryggen. Høydepunktet var likevel et besøk på Troldhaugen, komponisthjemmet til Edvard Grieg.

– Bergen overgår alle våre forventninger. Det er så rent og pent her. Og den gamle, flotte arkitekturen er jo helt spesiell, sier Margaret.

– Litt synd bare, at butikkene er så innrettet mot turister, legger Chuck til. Så må paret haste tilbake til cruiseskipet sitt og neste stopp, som er Geiranger.

Mange av de mer eventyrlystne turistene finner veien opp i den gamle trehusbebyggelsen og de smale smugene innenfor Bryggen og opp mot Fløyen. De fotograferer de flere hundre år gamle husene som hovedsakelig er malt i hvitt. De setter seg på inngangstrappene til husene, de stikker hodene sine opp mot rutene og kikker inn, de mest vågale går til og med inn hvis en dør ikke er låst.

Marlen Foseid bodde mange år i Steinkjellerbakken like bakenfor Bryggen. Dette er nettopp et strøk med typisk, eldre bergensk småhusbebyggelse, en idyll som trekker turister til seg. Foseid opplevde støtt og stadig at turister kikket inn vinduene og tok bilder. Det ble til slutt så ille at hun og mannen bestemte seg for å flytte.

– Det begynner å brenne under oss. Turiststrømmen, og spesielt cruisetrafikken, må reguleres. Det er heller ikke noe gøy for turistene når de går som sild i en tønne og må stå i kø for å komme inn alle steder. Bergen er i ferd med å bli som Venezia.

Marlen Foseid var i Venezia med barnebarna sine i fjor høst. Det var ikke noe hyggelig, men dyrt og ukoselig, og de så ingenting for flommen av turister. Foseid følte heller ikke at de var velkomne. De ble hyttet etter av de lokale, som helt tydelig hadde fått mer enn nok av alle turistene.

– Det var ikke noe trivelig.

For Foseid er det spesielt trist å gå på Fisketorget. Der blir en servert trist fisk på trist papptallerken, som hun uttrykker det. Det handler ene og alene om å tjene raske penger på turistene. Ingen bergensere bruker Fisketorget, bemerker hun. De vet at det som tilbys der er både dyrt og dårlig.

– Her i Bergen er det bare reiselivsnæringen som tjener penger på turistene, sier Foseid, som mener at det må stilles strengere krav til utslipp, til antall skipsanløp og til antall turister som besøker Bergen.

– Det verste er at hele sentrumskjernen legges ned for vanlig folk. Nå er det bare restauranter og suvenirsjapper igjen for turistene. Alle andre flytter ut. Vi kan ikke bo i en turistattraksjon.

Cruisenæringen møter økende lokal motstand i Bergen fra beboere som Foseid. Miljøhensynet har vært en de av utslagsgivende faktorene, men også antallet passasjerer i seg selv gir opphav til konflikter lokalt.

Når turistene velter i land, kalles det «people polution» på fagspråket – på norsk noe som kan kalles forurensning på grunn av for mange mennesker. Både næringsliv og lokalbefolkning opplever det som en utfordring, og fra stadig flere instanser reises det krav om at cruisenæringen må reguleres.

Bergen er den største cruisedestinasjonen i Norge. I år vil det ifølge Bergen Havn bli rundt 330 cruiseanløp, og i overkant av 600.000 cruisepassasjerer vil bli satt i land. De fleste aktørene som jobber i cruisemarkedet er enige om at det må settes et tak på antall cruiseturister for ikke å overbelaste byen og ikke skade Bergen som turistdestinasjon. I fjor vedtok bystyret i Bergen at antallet cruiseanløp skulle begrenses til maksimalt tre skip og maksimalt 8.000 passasjerer til enhver tid. Selv med en slik begrensning merkes cruiseturistene i trafikkbildet, både i form av økt eksos fra turistbussene som frakter dem rundt, mer trafikk og til dels kødannelse.

Astrid Tomassen, kommunikasjonsleder i Bergen Havn, forteller at havnen tilrettelegger for bystyrevedtaket, men legger til at cruiserederiene har en lang bookinghorisont – slik at en ikke vil se full effekt av dette før i 2021.

– Vi jobber på flere plan for å få en mer bærekraftig cruiseturisme i byen, forteller Tomassen.

Bergen Havn bygger ut landstrøm til cruiseskip i samarbeid med BKK, det lokale kraftselskapet. Dette skal stå klart om et års tid, og vil ha kapasitet til tre cruiseskip samtidig. Landsstrømsanlegg vil bidra til renere og friskere luft i Bergen.

Spesielt cruiseskipenes utslipp av svevestøv og NO_x utgjør i dag et stort miljøproblem. Årsaken er motorene som står på for å holde hjulene i gang ombord på cruiseskipene når de ligger i havn. Ved å tilrettelegge for landstrøm til cruisetrafikken, vil skipene kunne slå av hjelpemotorene og dermed potensielt redusere utslippene av NO_x med opptil 100 tonn årlig i Bergen. Det er rederiene selv som kommer til å betale for strømmen.

Bergen Havn har også utviklet en helt ny miljøindeks som ble tatt i bruk i mai i år. Det er et system for karakterisering av cruiseskipenes miljøavtrykk mens de ligger i havn.

– Denne karakteriseringen gjør at vi kan rangere cruiseskipene. De som har det dårligste miljøavtrykket må betale mer i havneavgifter enn de som scorer høyere, sier Tomassen.

– Vi har hatt en tett og god dialog med cruisenæringen om denne miljøindeksen, og rederiene har forståelse for at vi nå tar grep som sikrer at det er mulig med cruiseturisme i Bergen også i fremtiden.

Den nye miljøskåren, eller Environmental Port Index som den kalles, går fra 0 til 100. 30 regnes som nullpunktet, og cruiseskip som får 30 i skår får verken påslag eller rabatt på havneavgiften. Skip med dårligere miljøskår, ofte eldre skip, kan få opptil 150 prosent, eller rundt 200.000 kroner, i ekstra miljøavgift. Skip med bedre miljøskår kan på sin side få opptil 17,5 prosent, eller 27.000 kroner, i miljørabatt.

Hvert enkelt cruiseskip legger i utgangspunktet selv inn de ulike måltallene som bestemmer miljøskåren. Men det vil bli foretatt stikkprøver av fagfolk som går om bord og leser av loggene når cruiseskipene ligger i havn. Det er flere faktorer som bestemmer miljøskåren. For eksempel gir bruk av landstrøm stor uttelling. Også drivstoffkvaliteten er en viktig parameter. Etter hvert vil det også kunne bli aktuelt å legge inn andre faktorer som støy, avfallsbehandling og utslipp fra skip til vann.

Fra mai i år har Bergen Havn også tatt i bruk et nytt bookingsystem. Tidligere var det «førstemann til mølla» som gjaldt. Nå blir det slik at cruiseskip som er mer miljøvennlige, får førsterett til kaiplass.

Det har vokst frem en del myter om cruisenæringen og turistene som kommer til byen på cruise, opplever Anders Nyland, administrerende direktør i Bergen Reiselivslag. Delvis skyldes det at næringen ikke har vært god nok til å gi informasjon, mener han.

– Det hadde lønnet seg å være mer åpen for å knuse noen av disse mytene, sier Nyland.

Han tror at cruisenæringen uforskyldt får skyld for flere av utfordringene som Bergen står overfor, enten det nå er forurensning eller stort trykk på severdigheter. Dagens store cruiseskip er veldig synlige i bybildet, og er kanskje derfor litt for lett å skylde på.

– På enkelte akutte dager, når det er mye folk på et begrenset areal, blir det oppfattet som at det er cruiseturister som fyller byen. Men det er ikke nødvendigvis slik, sier reiselivsdirektøren, og viser til at det til enhver tid er mange andre tilreisende i tillegg til mange lokale som benytter seg av byens attraksjoner.

– På enkelte dager har vi helt klart utfordringer på den ene kilometeren mellom Skoltegrunnskaien, via Bryggen og Fisketorget, til Torgallmenningen. Men i det store og hele har vi veldig god plass i Bergen.

Cruisenæringen, og for så vidt turistnæringen generelt, har ikke vært flink nok til å spre trafikken, innrømmer Nyland. Det gjelder både i forhold til å utvide sesongen og i høysesongen. Han peker på at Bergen er mer enn Fløyen, Bryggen og Fisketorget. Det skjer mye spennende utenfor sentrumskjernen, og det skjer mye spennende i omegnskommunene, som for eksempel kortere fjordcruise.

Cruiseturister legger ikke igjen mye penger sammenliknet med andre turister. Dette er en klage som kommer fra flere hold. Tallene som det refereres til, varierer. Ifølge Innovasjon Norge legger en cruiseturist igjen 860 kroner i gjennomsnitt per døgn. Professor Svein Larsen ved Institutt for Samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen har vist til internasjonale studier som refererer til ned mot 100 kroner dagen. Et av spørsmålene er også hvor mye av pengene som faktisk blir igjen lokalt.

Anders Nyland vil ikke være med på at cruiseturistene ikke legger igjen noe lokalt. Han trekker frem en undersøkelse som viser at cruiseturister la igjen 575 millioner kroner i Bergen i 2018, havneavgifter ikke medregnet. I denne undersøkelsen, gjennomført av konsulentselskapet Menon Economics på oppdrag for Maritime Bergen, Bergen Næringsråd og Bergen Reiselivslag, ble turister spurt i etterkant om hvor mye de faktisk hadde brukt.

Hvis en går inn i tallene, ser en imidlertid at rundt 3 prosent står for 34 prosent av den økonomiske verdien som legges igjen. En cruiseturist er derfor ikke en cruiseturist, konstaterer Nyland. Av den grunn er han heller ikke opptatt av å øke besøkskapasiteten. Han mener det er viktigere å diskutere hvilket segment en vil trekke til byen.

– Hvis vi agerer riktig, vil vi kunne skape større verdier med færre passasjerer, sier Nyland. Han og Bergen Reiselivslag er ikke cruisefantaster, men ser cruise som én del av reiselivet. Når det dukker opp utfordringer, må aktørene jobbe med dem.

– Jeg tror egentlig ikke at det er en konflikt mellom byen og cruisenæringen. Det finnes noen utfordringer, men de kan løses.

En av de store utfordringene i Bergen er alle bussene som i høysesongen frakter cruiseturistene rundt til severdighetene i sentrum. Nyland erkjenner dette. Samtidig understreker han at det ikke bare er cruiseturister som blir fraktet rundt. I indre by må folk kunne gå eller bruke bysykkel, er hans budskap. Og utenfor sentrumskjernen har Bergen et godt utbygd kollektivnett.

– Vi må kunne klare oss med færre turistbusser i kjernen. Samtidig må vi ha respekt for handikappede og andre som ikke er lette til bens, vil ha behov for transport, sier han, og viser til at transporten må kunne effektiviseres.

Det massive innrykket av flere tusen cruiseturister på dager med mange cruiseanløp, gjør at det blir trangt om plassen i byens gater. Turistbussene som frakter cruisepassasjerene kan medføre forsinkelser for den ordinære kollektivtrafikken. Det hender også at rutebusser må kjøre forbi busstopp fordi andre tar opp plassen deres. Størst er kaoset utenfor Fløybanen. Der blir turister satt av bussene og senere plukket opp igjen etter å ha fått seg en tur opp på Fløyfjellet. Det er tre bussparkeringsplasser utenfor Fløybanestasjonen, men ofte kan det være opp mot åtte busser der samtidig.

Sommeren 2017 gjennomførte Bergens Tidende en telling av antall turistbusser ved Fløybanen. I løpet av én dag passerte 169 busser Fløybanestasjonen. Det tilsvarer 21 busser i timen.

For Maria Udd er turistbussene som kjører gjennom og parkerer i området der hun bor, et stort problem. Hun er kunstner bosatt i Bergen sentrum. Ikke bare er hun mangeårig beboer på Nordnes, en bydel turistene valfarter gjennom, hun har også tidligere drevet en butikk på Bryggen som solgte kunsthåndverksprodukter av høy kvalitet.

Cruiseturistene besøker delvis hennes bydel fordi de her finner unik trehusbebyggelse, og delvis fordi de skal videre ut til akvariet, en av de store attraksjonene i byen.

– Er dette bærekraftig? spør Udd retorisk. Hun har selv to barn og det skjærer henne i hjertet når hun ser de farlige situasjonene som oppstår i møtet mellom barn og bussene.

For beboerne på Nordnes er turistbussene som går i skytteltrafikk gjennom et av sentrums mest idylliske kvartaler, blitt en plage. Når turistskipene ligger ved kai, tar det ikke lang tid før bussene begynner å mase og kjase seg gjennom bydelen. Turistene blir sluppet ut for å oppleve et glimt av det genuine Bergen. Imens står bussene parkert i gater som både er trange og ufremkommelige, før turen fortsetter videre ut til akvariet.

– Vi i nabolaget merker det dels som massiv trafikk, delvis som støy og delvis som forurensning. Hvite beslag som vi har på huset vårt, blir svarte av sot hver eneste dag.

Udd ønsker turister velkommen til byen og vil gjerne dele bydelen sin, men ikke til en masseturisme som ikke bryr seg. Mest mulig er ikke nødvendigvis best, er hennes klare mantra.

– Vi ødelegger vårt eget reiseprodukt ved å kjøre ukritisk på masseturisme, sier Udd og legger til at politikere og reiselivsbransjen må spørre seg hvorfor turistene kommer til Bergen.

– Det er selvsagt naturen de kommer for, men så ender de opp med å stå i kø. Det er blitt så altfor mye trengsel i sentrumskjernen.

For beboerne på Nordnes føles det som om masseturismen på enkelte dager nærmest tar over bydelen uten at de gir noen tilbake til dem som bor der. Turistene blir busset inn til severdigheter, og tar ikke turen innom de lokale kafeene eller handler lokalt.

– Det er kanskje ti butikker eller foretak på Bryggen som tjener penger på cruiseturistene, og så turoperatører og guideservice. Andre turister bruker byen, mens cruisetrafikken har alt om bord, bemerker Udd.

Hun måtte selv gi opp butikken sin på Bryggen. For den typiske cruiseturisten var hennes kunsthåndverksprodukter for dyre. De handlet ikke hos henne, men gikk i suvenirbutikkene som selger masseproduserte varer.

– Noen rike cruiseturister hadde råd til å kjøpe genuine kunsthåndverksprodukter, men de fleste som handlet hos meg, var individuelle reisende, forteller Maria Udd.

Det var ikke nok til å holde driften i gang, og hun la ned butikken i 2015.

Udd har også har selv i en periode leid ut rom til turister som reiser til Bergen på egenhånd. Hun opplever at de benytter seg av lokale tilbud, og står i sterk kontrast til masseturismen. Da Udd ga dem tips om alternative aktiviteter, lyttet de gjerne. Istedenfor å ta Fløybanen, anbefalte hun heller turister å gå til Fløyen, og hun rådet dem til å ta vanlige busser istedenfor turistbussene. Hun er overbevist om at det er de små, unike opplevelsene, bortenfor køer og trengsel, som blir stående igjen etter et besøk i Bergen. Hun forstår ikke at reiselivsnæringen satser på masseturisme.

Det ene er miljøavtrykket. Det andre er Bergen som reisemål. Med cruiseturismen ødelegges det som byen har bygget opp over lang tid. Det er blitt et kvalitetsproblem, mener Udd.

– Vi river ned så utrolig fort. Hvor blir det av det autentiske reisemålet? Nå må vi bare si stopp.

Krimforfatter og bergenser, Gunnar Staalesen har ved flere anledninger gått ut i bergensavisene og markert seg mot den økende strømmen av turister. Det er ikke noen hemmelighet at han ikke er begeistret for cruisetrafikken.

– Dette er generelt noe vi opplever overalt på store turistdestinasjoner når de blir overfylt av turister. Havet av turister gjør det til en mindre hyggelig opplevelse, sier Staalesen til Plot.

– Når det gjelder cruisetrafikken, er det noe vi alle opplever som er ute og spaserer på Bryggen i mai, juni, juli og august, denne flommen av turister som kommer mot deg.

Når turistene anløper med et cruiseskip til Skoltegrunnskaien, blir de fraktet til Fløyen, tar banen opp, tar noen bilder. Så blir de fraktet tilbake til cruiseskipet. Det er ikke mange som tjener på dette, fastslår Staalesen. Bortsett fra Fløybanen og turistbutikkene langs Bryggen.

– Som bergenser synes jeg at disse turistbutikkene har ødelagt Bryggen. Resten av året, når turistene er borte, er det helt dødt her.

Gunnar Staalesen ser ikke noen positiv effekt av cruiseturistene. Tvert imot så han helst at politikerne og de offentlige myndighet hadde satt begrensninger på cruiseanløpene til et enda lavere nivå.

– Dette er et fritt land, og folk må kunne bevege seg fritt. Men vi må oppmuntre folk til å reise på andre måter enn med cruisemaskinene. Vi må heller satse på individuelle reiser.

Daglig leder i organisasjonen Bergen Sentrum, Steinar Kristoffersen, mener cruisetrafikken har både positive og negative sider. Flotte cruiseskip som ligger i havn tilfører noe veldig visuelt til bybildet. Og det er også fint å få et passe antall folk til byen. Men det går en grense, slår han fast.

Han viser til at en av ulempene er at cruiseskipene har alt inkludert, noe som gjør cruiseturistene til de minst lønnsomme tilreisende. Jo da, de legger igjen masse penger, og enkelte butikker, spesielt på Bryggesiden, tjener gode penger på cruiseturistene. Men det er nødvendig med en balansegang.

– Noen butikker retter seg bare mot turister, og det er en klar ulempe hvis det blir for mange av samme type virksomhet på et lite område, sier Kristoffersen.

– Dette vil gjøre at større områder rundt Vågen blir mindre variert, mangfoldig og interessant for lokalbefolkningen, noe som fører til at viktige deler av sentrum kan bli liggende dødt utenom høysesongen.

Han presiserer at det er et stort antall virksomheter på Bryggen, og blant disse finnes det fortsatt mange genuine og spesielle virksomheter. Det har likevel festet seg et inntrykk av at mye bare er for turistene. Bergen Sentrum, som arbeider for gode rammebetingelser for å drive næring i sentrum, vil gjerne bidra til å endre på dette. Kristoffersen er også enig i at cruisenæringen skaper unødvendig mye busstrafikk, og folk må kunne gå i en liten by som Bergen.

– Jeg er generelt glad i masse mennesker, at det yrer litt og at byen oppleves som eksotisk. Det må gjerne være 17. mai hver dag, men det går en grense.

Kristoffersen ønsker en destinasjonsavgift som innkreves og forvaltes lokalt. Det ville være midler som kunne benyttes til å opprettholde den variasjon og mangfold som byen må ha hele året. De kunne også brukes til å få gode fasiliteter som offentlige toaletter. Det viktige, mener han, er at inntektene fra en slik destinasjonsavgift blir tatt vare på lokalt, og at det ikke blir en skatt som går inn i statskassen. Han ser for seg at noe av midlene burde kunne benyttes til å leie lokaler i sentrum. Disse kan så leies videre for en rimelig penge for mer særegne butikker som vil ha vanskelig for å overleve under normale leiebetingelser. Det kan for eksempel være kunsthåndverkere.

– Hvis Bergen skal være noe annet enn andre byer, må vi ta vare på det som er spesielt for Bergen. Da må det også være plass til de små, særegne tilbudene.

Vestlandsforskning i Sogndal la for noen år tilbake frem en rapport om bærekraftige naturopplevelser. Rapporten sammenlignet ulike ferieformer som cruise-, fly- buss- og bilturisme. Konklusjonen var at utslippene fra en cruiseturist er omtrent fem ganger høyere enn fra noen av de andre ferieformene.

Carlo Aall, professor i bærekraftig utvikling ved Vestlandsforskning og Høgskulen på Vestlandet, påpeker samtidig at totalbelastningen fra flytrafikken er vesentlig større. Ja, per kilometer er cruisenæringen verstingen, men det som gir de store utslagene på miljøregnskapet er fly, fly, fly – som han sier.

– Følelsen er at cruisenæringen er syndebukken innen reiselivet, men det er en lite nyansert tilnærming, sier Aall.

Slik Aall ser det, viser cruisenæringen både problemet og løsningen for et bærekraftig reiseliv. Løsningen er å gjøre reisen til en del av opplevelsen, ikke «pinen» vi må gjennom for å komme til opplevelsen, og å reise langsommere. I en overgang til ny såkalt nullutslippsteknologi er på plass, må vi også skru ned omfanget av reisene.

– Vi må kjøpe oss tid mens vi venter på teknologien. Det kan for eksempel skje ved at prisen på drivstoff skrus opp; men poenget er at omfanget av cruise så vel som flyreisene må skaleres ned.

Bruk av ny teknologi innebærer for eksempel et bytte til andre drivstofftyper, som seil, batteristrøm, hydrogen og ammoniakk, men også lettere båter – og trolig også mindre båter. Men det vil ta tid å få det på plass. Skal reiselivet ta sin del av ansvaret om å halvere utslippene av klimagasser alt innen 2030, må det innstille seg på redusert omfang av cruise- og flyturisme, bemerker Aall.

For destinasjonssjefen i fritidsreiseselskapet Carnival, Sandra Diana Bratland, har Bergen en unik beliggenhet, et enestående miljø og en spennende historie. Det er noe av det som gjør byen spesiell for cruiseturistene.

– Våre gjester lar seg fascinere av den omliggende naturen, av et særegent miljø med særegne historiske bygninger, av atmosfæren og folkelivet. Bergen har også mange og varierte tilbud innen museer og kultur. Ikke minst er Bergen inngangsporten til vestlandsfjordene og en naturlig start på en reise til noen av de vakreste destinasjonene langs kysten vår, sier Bratland.

Carnival Corporation er verdens største fritidsreiseselskap med 9 cruiserederier, og totalt 106 skip som besøker over 700 forskjellige cruisehavner globalt. I 2019 har rederiene til Carnival 925 anløp i Norge fordelt på 31 forskjellige skip som besøker 38 forskjellige norske havner fra februar til desember. Bratland opplever at det store flertallet av bergensere trives med liv og røre i byen, og ikke har noe spesielt imot cruise. Hun erkjenner at cruiseturistene er et synlig innslag i bybildet, men argumenterer med at det er et stort mangfold av besøkende til Bergen, og at cruisepassasjerene utgjør bare et lite mindretall – nærmere bestemt en sjettedel – av disse.

– Gjestene våre føler seg alltid velkomne i byen. Bergensere er stolte av byen sin, og vi opplever at de ønsker at alle som besøker den, skal ha en positiv opplevelse av byen de er så glade i, sier Bratland, som legger til at Carnival har stor bevissthet omkring bærekraft.

– Klima og miljø er vårt største fokus, og null-
utslipp er det endelige målet. I tillegg til å tenke på klimaavtrykket vårt, jobber vi planmessig for å minimere det lokale miljøavtrykket. Det gjør vi blant annet med såkalte scrubbers, som renser eksosen for utslipp, samt gjennom vannrensing og resirkulering. Nå venter vi med spenning på at det skal bli mulig å koble seg til landstrøm i flere norske havner.

Tilbake på Skolten gjør Arcadia seg klar til å legge fra. Cecilie og Brian Davison er i ferd med å avslutte sin cruiseferie. De har vært på 12 dagers cruise i Norge. Paret kommer fra en liten by nord for London og seilte ut fra Southampton. Der skal også cruiset avsluttes neste dag.

– Vi har hatt det helt fantastisk her i Bergen. Og så snakker alle engelsk, utbryter Cecilie Davison entusiastisk.

– Og folk har vært utrolig hjelpsom i butikkene. Hele cruiset har vært perfekt. Det eneste er at alt er så dyrt i Norge, legger ektemaken til.

Høydepunktet var Olden der de ble tatt på en busstur opp mot Jostedalsbreen. Ekteparet Davison vil gjerne komme tilbake til Norge, forteller de før de tar farvel og går ombord.