Solskinn i klimaleiren

Til tross for skumle prognoser, er optimismen tilbake i klimaleiren. FNs klimapanel (IPCC) leverte før påske sin tredje delrapport som slår fast at uten utslippsreduserende tiltak, i tillegg til de vi allerede har innført, vil mengden CO2-utslipp i atmosfæren fortsette å øke. Da kan gjennomsnittstemperaturen på kloden øke med 3,7 til 4,8 grader – noe som vil være en katastrofe.
Men det trenger ikke å bli slik ifølge forskerne. Klimapanelet har testet over 900 scenarioer for fremtidig utvikling av CO2-utslipp og innføringen av ny teknologi i modellene sine, og konklusjonen er at klimaet kan reddes - og det trenger ikke koste skjorta.

Forutsetningen er at vi effektivt klarer å enes om en felles pris på karbon og innfører den mest effektive teknologien umiddelbart. Da kan vi stoppe utslippene på rundt 450 ppm CO2-ekvivalenter i atmosfæren innen 2100 - et nivå forskerne mener vil hindre temperaturøkninger på mer enn 2 grader. Kostnaden i form av redusert konsum vil da bli 3 til 11 prosent i 2100, eller mellom 0,04 og 0,14 prosent lavere konsumvekst per år. Det er ikke mye når forskerne forventer global konsumvekst på mellom 1,6 og 3 prosent i året - noe som innebærer at vi kommer til å konsumere 3 til 9 ganger mer i 2100 enn vi gjør i dag. Og i tillegg kommer verdien av et renere klima som er vanskelig å sette et tall på, ifølge rapporten.

Krever store investeringer

Det er ikke helt usannsynlig at vi oppnår drømmesituasjonen, ifølge IPCC, men mye må likevel klaffe. Den største utfordringen blir å få landene til å samarbeide om utslippskutt og teknologideling. Det vil også kreve store endringer i energiinvesteringene.

Klimapanelet anslår at årlige investeringer i kraftproduksjon med fossilt brennstoff må reduseres med 20 prosent fra nivået i 2010. Det er rundt 30 milliarder dollar. Samtidig må de årlige investeringene i fornybar energi og anlegg med CO2-fangst og lagring (CCS) dobles til 147 milliarder dollar. For å gi en ide om størrelsen er de årlige, totale investeringene i energi på verdensbasis rundt 1200 milliarder dollar hvert år, og rundt 350 av disse kan sies å gå til klimavennlige tiltak.

Optimister tror på solen

Nobelprisvinner i økonomi Paul Krugman hadde ikke tro på at fornybar energi kunne redde klimaet. transportlogistikk I sin faste kronikk i New York Times innrømmer han nå at han tok feil, med henvisning til klimapanelets rapport. Han mener at det er særlig solcelleindustrien som stråler gjennom skylaget.

For solkraft vinner frem raskere enn ventet. Siden 2008 har prisen på solcellepaneler falt med 75 prosent. Det er raskere enn hva prognosene pekte på.

– Det har gått rasende fort. Selv de mest optimistiske klarte aldri å spå det prisfallet og den hastigheten på utrulling av fornybare løsninger som vi har opplevd, sier avdelingsleder i Zero, Erik Wilhelmsen.

Han viser til at prisen på solceller i år nådde det nivået Det internasjonale energibyrået (IEA) i sitt Roadmap for 2009 spådde at vi ville være på i 2030.

– De mest konservative spåmennene har virkelig bommet. Det internasjonale energibyrået IEA har alltid vært negative, og de har lagt inn flat vekst for solceller også i årene fremover. Det tror ikke vi på. Alle andre prognoser og markedsdata peker mot kraftig vekst. De fleste tror på 20–30 prosent økt installasjon av solceller i år sammenliknet med i fjor, sier han

Wilhelmsen har skarpskodde meningsfeller. En McKinsey-studie peker på at gjennomsnittskostnaden for å installere solkraft i USA nå har dalt fra 6 dollar per watt i 2010 til 2,59 i 2013. McKinsey forventer at prisen fortsetter å rase - først til 2,3 dollar i år, og deretter til 1,6 dollar per watt innen 2020. Det vil sette solenergi i stand til å konkurrere med olje og gass.
Prisen på solceller er så kraftig redusert at det nå er andre kostnader, som administrasjon og vedlikehold, som utgjør mesteparten - rundt 64 prosent av kostnaden for en installasjon hos en husholdning. Det er grunn til å tro at også disse kostnadene kan kuttes gjennom stordriftsfordeler i årene som kommer.

Vokser uten støtte

I mange markeder, inkludert det norske, kan ikke solkraft konkurrere uten subsidier. Men mange steder utkonkurrerer solenergi allerede lokale elektrisitetspriser - helt uten subsidier. Ifølge Deutsche Bank er solkraft konkurransedyktig uten subsidier i 19 regionale markeder rundt om i verden, blant annet i California, Chile, Australia, Tyrkia, Israel, Tyskland, Japan, Italia, Spania og Helles for husholdningsmarkedet, og Mexico og Kina i markedet for industrikraft.

Det ble investert mer ny solkapasitet enn ny vindkraft i fjor, med 36,5 flere investerte GW. Og Kina stod for en tredjedel av den nye kapasiteten.
Rundt 30 prosent av elektrisiteten i USA i fjor ble generert fra solstråler. I delstatene Massachusetts og Vermont stod solenergi for 100 prosent av kapasiteten. Mer solenergi er installert i USA de siste 18 månedene enn de foregående 30 årene, ifølge US Solar Industries Association.

I California åpnet man i februar Ivanpah-prosjektet – verdens største anlegg for termisk solenergi i Mojaveørkenen. Det er åpnet rundt 120 anlegg for solfanging på verdensbasis de siste årene, brorparten i Spania, men nå er det andre land som tar over stafettpinnen. Ivanpah-prosjektet er blant annet eid av Google og kan produsere kraft til rundt 100.000 husstander. Ivanpah er fortsatt avhengig av subsidier, men et lignende prosjekt i Chile selger 70 megawatt inn i kraftnettet uten offentlig hjelp.

Offensivt næringsliv

Medier verden over har begynt å fokusere på suksessrike grønne kapitalister. Også IPCC roser næringslivet for en offensiv rolle. Av de 350 milliardene som årlig investeres i grønne tiltak, er opptil 75 prosent private midler.

Elon Musk er kanskje mest kjent for nettbetalingstjenesten paypal og for elbilen Tesla, men han har også satset store summer på solenergi som fødselshjelper og styreformann i selskapet SolarCity, som i løpet av 8 år har vokst til å bli den av de største installatørene av solcellepaneler i USA. SolarCitys smarte grep var å innføre leasing av solcellepaneler til husholdninger som ikke ønsket å legge ut for den relativt høye investeringen.

En annen innovatør - det amerikanske forsvaret - bidrar også til utviklingen. I 2011 inngikk de en avtale med SolarCity om å installere solcellepaneler på militære kaserner. Pearl Habour-basen på Hawaii var blant de første som ble tatt inn i prosjektet, men snart får over 120.000 «militære husstander» elektrisiteten levert fra solceller.

Stadig ny teknologi

Solenergi utgjør i dag 3 prosent av global elektrisitetsproduksjon, eller 0,17 prosent av verdens totale energimarked på 5000 milliarder dollar. Skal klimaet reddes med dagens teknologi, blir det dyrt. Men også på teknologisiden skjer det store ting. En flom av patenter som gjør dagens solceller mer effektive, er et eksempel - rekorden er for tiden at et panel fanger rundt 31 prosent av sollyset. Andre aktører lanserer helt ny teknologi som sprenger grensene for hva man kan få til.

Forskere ved universitetet i Buffalo har utviklet en mikrobrikke i nano-størrelse som kan absorbere svært mye mer lys enn dagens teknologi. Ved Oxford forskes det på bruken av materialet perovskitt som er billigere enn silikon og produserer 40 prosent mer spenning. Det israelske selskapet Ecoppia bruker roboter til å rense solcellepanelene for støv og sand uten bruk av vann - noe som har til nå vært en stor utfordring. Resultatet er at panelene fanger mer sollys i snitt gjennom året.

Løser lagringsproblemet

En kjempeutfordring for solkraften har vært at den ikke alltid er tilgjengelig når det er størst behov for den. Til nå har man forsøkt å lagre kraften som varme. Problemet er at man mister mye energi under lagringen, noen ganger opp til 50 prosent.

Den norske professoren Pål G. Bergan er gründer i selskapet NEST, som har utviklet en spesiell betong som kan lagre energi i form av varme. Et lager på 40 ganger 100 meter kan ifølge Bergan lagre en gigawattime. NEST skal nå vise at lagringsteknologien deres fungerer på et solfangeranlegg i Saudi Arabia. Ved å varme opp en saltholdig væske som avgir vanndamp som driver en turbin på dagtid, produseres kraft og varme som skal lagres av NEST på kvelden.

Man kan også bruke store batterier, men disse er svært dyre. Imidlertid står også denne hindringen for fall. Professor Michael Aziz ved Harvard utvikler nå batterier som har potensial for å kutte kostnadene ved strømlagring med 67 prosent.

Slutt på festen?

Til nå har store deler av utviklingen vært drevet av subsidier. De største offentlige aktørene har vært myndighetene i Tyskland, Spania og California. Alle steder er subsidiene trappet ned den siste tiden. Tyskland brukte 100 milliarder euro på sine «feed-in tariffer» som ble innført på slutten av nittitallet, godt hjulpet av den tyske sosialdemokraten Herman Sheer som gikk under tilnavnet «solarpapst» - solpaven. Subsidiene fikk for alvor fart på solenergien i hele verden. Men de aller fleste av de tyske selskapene som fikk støtte har bukket under, eller blitt erstattet av kinesiske kopier. Og i dag spør tyskerne seg hvorfor man støttet oppbyggingen av kinesisk solindustri.

Det er likevel ikke grunn til å tro at fornybarutbyggingen vil lide av den tyske nedtrappingen.

– Der det før var to store lokomotiver er det i dag mange små, sier Wilhelmsen i Zero.

Han peker på at Spania og Tyskland har trappet ned sine subsidier og investeringer, men at flere andre land trapper opp.

– Kina er i ferd med å seile opp som den viktigste bestilleren av fornybare løsninger, med Japan på en god andre plass etterfulgt av USA, sier han.

Selv i solfattige Norge tar man nå i økende grad i bruk solenergi. I prosjektet Powerhouse rehabiliterer Entra eiendom, i samarbeid med en rekke andre aktører, en gammel kontorbygning i Bærum. Powerhouse åpnes offisielt i dag, med solcellepark på taket som gjør at bygget lager mer energi enn det bruker. Prosjektet får støtte fra Enova. Men når Statsbygg nå legger solceller på taket til Høgskolen i Hedmark på Evenstad skjer det uten støtte. Og Oslo kommune skal installere solceller på et sykehjem på Økern.

Hva med oljen?

Michael Liebreich i Bloomberg New Capital Finance tror vippepunktet vil komme i 2030. Da skal verden bruke mer fornybar energi enn olje og gass, ifølge hans beregninger - og ikke fordi vi går tom for olje og gass, men fordi de fossile energikildene da ikke lenger kan konkurrere på pris med sol og vind.

Om det faktisk blir slik, er ikke opplagt. Markedet for energi er ikke som andre markeder, og olje og gass kan fortsatt falle i pris - i hvert fall om kostnadene kuttes.

I Europa har man allerede begynt å slite med uforutsette konsekvenser av fornybarveksten. Fornybare kilder kan produsere til kunstig lave kostnader på grunn av subsidiene, og det har gitt produsentene av fossil kraft store driftsproblemer. Mens solcellen produserer videre så lenge solen skinner så og si kostnadsfritt - selv når markedet får all den energien det trenger – må kullkraftverket betale for kull og andre kostnader når driften stopper opp. Marginene i kraftbransjen er små, og lønnsomhet krever mange produksjonstimer i løpet av året. Med fornybar energis andel av total produksjon nær 25 prosent, har mange gamle energiprodusenter gått med underskudd, selv om de fortsatt har 75 prosent av markedet. Både EON, Vattenfall og RWE har uttrykt bekymring for utviklingen. Frykten er at Europa skal få problemer med å balansere kraftsystemet som følge av at for mye fossil kraft legges ned for fort.
Wilhelmsen i Zero snur problemstillingen på hodet. Han tror det kan bidra til å akselerere utrullingen av fornybar energi.

– Utbyggingen av fornybar energi gjør at det blir mindre lønnsomt å produsere fossil strøm, og det er jo hele meningen med klimapolitikken, sier han.

Få politikere ønsker å legge ned de tradisjonelle kraftverkene i Europa over natten.

– Det gjenstår å se hvordan man løser det. Kanskje skal noen av fossilkraftverkene kompenseres på en måte, slik at vi har dem i bakhånd når vi ikke har fornybare alternativer. Men vi tror gapet vil kunne dekkes av fornybar energi, og nye løsninger for å lagre energi ganske raskt, sier Wilhelmsen.

At verden går mot fornybar, har verdens største eksportør av fossilt brennstoff skjønt for lenge siden. Saudi Arabia investerer selv enorme summer i solenergi. Nylig annonserte myndighetene der at det skal investeres 110 milliarder dollar i sektoren de neste 18 årene. Når anleggene står ferdig vil de dekke 30 prosent av landets kraftbehov.
Det er ventet at minst 400 millioner biler vil konkurrere om plassen på kinesiske veier i årene fremover. Hvem tør vedde på at de fleste av disse vil gå på olje?