Kunnskap for reiselivsutvikling
Det er sommer og selv om været er varierende mange steder kommer turistene i økende strømmer til Norge med bobiler, ferger, fly og cruiseskip. Norge kjent som et attraktivt ferieland og turisttrafikken er økende i ei næring som er den raskest voksende i verden. Dette kan skape arbeidsplasser og utvikling lokalt, ikke minst i distriktene, om vi lykkes med utviklingen av reiselivsnæringen. Mulighetene er store.
Til tross for økt markedsorientering og bedre tilrettelegging av opplevelsesprodukter, baseres utviklingen i reiselivsnæringen i stor grad av synsing og praktiske tilpasninger. En sunn og bærekraftig reiselivsnæring må basere sine strategier og tiltak på kunnskapsbasert- og langsiktig tenking. Økt forskningsinnsats og samarbeid mellom kunnskapsmiljøene og næringslivet er en forutsetning for å bringe fram et reiseliv i verdensklasse.
Næringsminister Monica Mæland er opptatt av å legge til rette for økt konkurransekraft i norske reiseliv. Økt forskningsinnsats og samarbeide mellom kunnskapsmiljøene og næringslivet er en forutsetning for å bringe fram et reiseliv i verdensklasse da forskning og utdanning er kilde til kunnskap og innovasjon. Andre seriøse næringer har blitt og blir utviklet gjennom betydelig forskningsinnsats med egne forskningsprogram og store bidrag fra Norges forskningsråd. Dette er nærmest helt fraværende for reiselivet. Reiselivets manglende kunnskapsbase reduserer næringas muligheter for utvikling og verdiskaping, og gjør at den fort kan oppfattes som lite seriøs sammenlignet med, og i konkurranse om oppmerksomheten med andre næringer.
Forskningspenger som ikke passer næringslivet
«Hele bredden av næringslivet – uansett bransje eller sektor – kan finne en utlysning som passer» i følge adm. direktør Arvid Hallen i Forskningsrådet. Dette er flott, men innovative næringer med betydelig verdiskapingspotensial faller utenfor ordningene! Reiseliv og kreative-/ kulturbaserte næringer når ikke opp i programmer som Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som er tilpasset teknisk-/naturvitenskaplige næringer. Dette er et paradoks da det er de opplevelsesbaserte næringene som gir trafikk, og er årsaken til at turister kommer til Norge og at nordmenn selv besøker steder og severdigheter over hele landet. Kulturnæringene fornyer reiselivet hevder NHO. Innovasjon Norges Turistundersøkelser har for lengst slått fast at kulturturisten legger igjen mer penger enn den vanlige reisende. Kulturturistene ønsker å oppleve lokal historie, kultur, besøke kunstutstillinger, musikkfestivaler mm. Potensialet for verdiskaping bør være udiskutabelt.
Milliardbeløp til forskning og utvikling har over år blitt benyttet til å bygge opp andre næringer som for eksempel lakseoppdrett. Uten denne betydelige forskningsinnsatsen, profesjonaliseringen og kompetansehevingen innen oppdrett, hadde næringen neppe toppet verdiskapningslisten i dag. Andre næringer får gjennom tunge nasjonale strategiske satsinger som for eksempel Maritim21 for de maritime næringene, OG21 for olje og gassnæringene og HelseOmsorg21 rettet mot satsingen på folkehelse, tilgang på store forskningsmidler for å kunne «løse framtidens utfordringer». Poenget her er at en gjennom samarbeid mellom bedrifter, universitet, forskingsinstitusjoner og styresmaktene får samlet seg om en felles nasjonal strategi for det aktuelle området. Noe tilsvarende må være mulig å få til for reiselivet også.
Opplevelser er framtida – en kunnskapstørst næring
Reiselivsnæringen er en framtidsnæring. Den er inne i en utvikling fra standardprodukter (overnatting, transport) til opplevelsesbaserte produkter basert på natur, kultur og mat spesielt, med større mulighet til å ta ut høyere pris og mer verdiskapning. Næringen inngår samarbeid med utdanning og forskning for å styrke utviklingen i næringen. Som forskere ser vi en reiselivsnæring som er sultne på kunnskap om hvordan de kan utvikle seg videre, og etterspør forskning på området. Reiselivsnæringen er i ferd med å bli mer kunnskapsbasert og med stor etterspørsel etter mer forskningsbasert kunnskap – og næringen blir i stadig bedre stand til å ta i bruk slik kunnskap. Reiselivsnæringen sjøl og deres organisasjoner må jobbe hardt for å gjøre næringa mer forsknings- og kunnskapsbasert og få tilgang til de samme forsknings- og innovasjonsvirkemidlene som andre næringer får. Tilsvarende må næringsminister Monica Mæland som er opptatt av å legge til rette for økt konkurransekraft i norske reiseliv gjøre forskning, kompetanse og kvalitetsutvikling til de viktigste elementer i den nye stortingsmeldingen som planlegges, det holder ikke kun å være god på markedsføring.
