EU
Lynkurs i verdenshandel
Hva dreier egentlig TTIP, TISA og TPP seg om? Følgende er et lite lynkurs i de hotteste forkortelsene i verdenshandelen akkurat nå.
Les om hvorfor TTIP og TISA er viktige for Norge her.
Og sjekk ut hvorfor SVs Bård Vegar Solhjell er kritisk til regjeringen her.
TTIP
EU og USA er i forhandlinger om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap, TTIP – Transatlantic Trade and Investment Partnership. De to partene er våre viktigste samarbeidspartnere. Forhandlingsprosessen er derfor viktig for Norge.
TTIP kom i stand etter at forhandlingene i WTO de senere årene har stått omtrent på stedet hvil. Den første forhandlingsrunden for TTIP fant sted i Washington i juli 2013.
I et møte i januar i år ble det de to forhandlingspartene enige om å intensivere forhandlingene slik at man kommer så nær en avtale som mulig innen utgangen av 2015.
TTIP-forhandlingene skal omfatte tre hovedområder:
- Markedsadgang: Eliminering og reduksjoner av toll på varer og harmonisering av opprinnelsesregler. Liberalisering av handelen med tjenester. Innføre nye regler for beskyttelse av investeringer. Høy ambisjon for enklere regler om offentlige anskaffelser på alle nivåer.
- Handelshindringer utover toll: Fjerning av unødvendige hindringer for handel og investeringer ved å etablere samsvarende tekniske reguleringer, herunder gjensidige godkjennelser og harmonisering. Forenklede handelsprosedyrer, samkjøring av dokumentkrav mv.
- Regler og prinsipper for globale handelsutfordringer: Målet er å fremforhandle regler og prinsipper på områder der EU og USA ønsker å påvirke den globale regelutviklingen. Aktuelle tema er immaterielle rettigheter (IR), bærekraftig utvikling, handelsfasilitering, konkurransepolitikk, statseide foretak, energi og råvarespørsmål og kapitalbevegelser.
Hvordan vil TTIP slå ut for Norge?
Det er grunn til å anta at norsk industri som følge av TTIP vil få en konkurransemessig ulempe på det amerikanske markedet, fordi mange norske eksportvarer opplever høy priskonkurranse i USA.
Når det gjelder EU-markedet kan det antas at konkurransesituasjonen vil skjerpes på grunn av bedre vilkår for amerikansk eksport.
Konkurransesituasjonen for norsk fiskeeksport blir sannsynligvis betydelig forverret av TTIP, all den tid Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport til verken EU eller USA.
Når det gjelder landbruksvarer vil TTIP antageligvis ikke ha direkte betydning virkninger for Norge, fordi Norge ikke har eksport av landbruksvarer av betydning. Rammevilkårene for norsk landbruk og landbruksbasert matindustri vil derimot bli betydelig forverret dersom EFTA/Norge skulle påbegynne forhandlinger om en frihandelsavtale med USA i etterkant av TTIP.
Dersom EU lager nytt regelverk, eller endrer sitt regelverk, for varer og tjenester som en følge av TTIP, vil dette gjenspeiles i EØS-avtalen. Dette kan få direkte konsekvenser for norsk eksport av varer til EU og USA og eksport av amerikanske varer til Norge og EU.
Et omfattende regulatorisk samarbeid mellom EU og USA kan ha betydning for vår mulighet til å påvirke relevant regelverk i EU, dersom EU i fremtiden i større grad skal forholde seg til USA ved utvikling av nytt regelverk.
På sensitive områder, for eksempel bruk av veksthormoner i kjøttproduksjon og GMO, kan konsekvensene av TTIP bli lite ønskelige for Norge.
EUs regelverk for offentlige anskaffelser får direkte konsekvenser for det norske regelverket fordi Norge er forpliktet til å gjennomføre EUs anskaffelsesdirektiver i norsk rett.
En harmonisering av regulatoriske forhold mellom EU og USA kan gi positive verdiskapingseffekter også for Norge. Økt verdiskaping i EU og USA kan gi disse landene økt kjøpekraft til å importere varer fra Norge.
Samlet sett antyder vurderingene i den tverrdepartementale rapporten en del utfordringer og muligheter for Norge som følge av TTIP. Det indikeres en positiv samlet verdiskapingseffekt for Norge.
En undersøkelse fra i fjor NHO i fjor viser at 87 prosent av NHO-bedriftene mener at Norge bør fremforhandle en frihandelsavtale med USA. NHO argumenterer for at norske interesser best ivaretas ved å ta del i TTIP eller ved å forhandle med USA, sammen med EFTA eller alene.
Kilde: Regjeringens tverrdepartementale rapport om konsekvenser av TTIP (2014)
TISA
TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig avtale om handel med tjenester som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer. Forhandlingene springer ut av manglende fremdrift i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Målet er at TISA skal få så bred tilslutning at avtalen kan bli en del av det multilaterale WTO-rammeverket.
Formålet med avtalen er å sikre utenlandske tjenester ikke-diskriminerende adgang på markeder som er kommersialisert, basert på felles spilleregler.
Både i-land og utviklingsland deltar i forhandlingene. Pr. 1. november 2014 deltok følgende land: Australia, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, EU-28, Hongkong, Island, Israel, Japan, Liechtenstein, Mexico, New Zealand, Norge, Pakistan, Panama, Paraguay, Peru, Sveits, Sør-Korea, Taiwan, Tyrkia, Uruguay og USA.
TISA skal legge til rette for handel med tjenester mellom landene, slik at tjenestetilbydere fra ett land skal kunne tilby sine tjenester i et annet land. Et konkret eksempel kan være å gjøre det enklere for en norsk ingeniør som leverer en tjeneste til en kunde i Australia.
I forhandlingene diskuterer TISA-landene under hvilke vilkår tjenestetilbydere fra andre land skal kunne levere ulike tjenester i nettopp deres marked. TISA vil inneholde bestemmelser som skal redusere diskriminering som hindrer tjenestetilbydere fra ett land å levere tjenester i et annet land.
Dette inkluderer alle sektorer med unntak for enkelte typer tjenester der nasjonal kontroll er særdeles viktig – som luftfartsrettigheter, rettsvesen, forsvar og trygdetjenester, for å nevne noen unntak.
Kilde: Utenriksdepartementet
TPP
Trans-Pacific Partnership (TPP) er forhandlinger om en frihandelsavtale om regulatoriske og investeringssamarbeid mellom 14 land på begge sider av Stillehavet: USA, Australia, Brunei, Canada, Chile, Japan, Malaysia, Mexico, New Zealand, Peru, Singapore, Sør-Korea, Taiwan og Vietnam.
Også Thailand ligger an til å bli en del av forhandlingene.
Forhandlingene startet i 2005, med kun noen få land, som siden er økt til 14. Forhandlingene er omstridt på hjemmebane for flere av partene – temaer som jordbruk, immaterielle rettigheter, tjenester og investeringer er omstridt.
Gjennomføring av TPP er et av de viktigste handelspolitiske målene for Obama-administrasjonen, og ligger nok enda høyere på prioriteringslisten enn TTIP -avtalen med EU.
Hensikten er å «fremme innovasjon, økonomisk vekst og utvikling» i et område som omfatter nesten 800 millioner mennesker og 40 prosent av verdens BNP.
En rekke fagorganisasjoner, aktivister, miljøvernere, og andre interessegrupper kritisert og protestert mot forhandlingene. Kritikken går på hemmeligholdet i forhandlingene og det enorme omfanget de har. Det er stort sett gjennom lekkasjer, blant annet fra WikiLeasks offentligheten har fått høre om hva det konkret forhandles om. Også i USA er TPP omstridt, og senest like før jul blokkerte demonstranter et møte i den amerikanske Kongressen i protest mot TPP.
Kilde: Wikipedia, USAs utenriksdepartement, New York Times.
