Surr om grønne ­sertifikater

Det jages etter vindmøller for tiden. Mens Norge og Sverige deler regningen på 48 milliarder kroner for grønne sertifikater likt, har Sverige allerede forsynt seg av halve potten av potensielle fornybarprosjekter. Norge sitter igjen med om lag 5 prosent til nå. Årsaken er ikke at Sverige har mer vind og sol, men at de har bedre rammebetingelser. Oljeminister Tord Liens avtale med svenskene skulle fikse problemet, men den ble akkurat kastet ut av en kaotisk svensk riksdag.

Statkraft ville ikke: Mens utbygging på Fosen koster rundt 40 øre kwh, ligger de potensielle inntektene for tiden på rundt 30 øre kWh.

For lav pris: De grønne sertifikatene skulle sikre utbygging av fornybar kraft, men prisforventningene er for lave. Forlenging av avtalen kan heve forventningene igjen.

Surr i Riksdagen: Tord Liens avtale med svenskene skulle rette opp i ujevnheter i rammebetingelsene som favoriserer utbygging i Sverige, men avtalen ble nylig sendt i retur av den svenske Riksdagen som ikke ønsket å behndle den.

Fornybare mål

Når man ikke tar med utslippene fra norsk sokkel, er Norges andel fornybar energiproduksjon på 60 prosent. Målet er 67,5 prosent innen 2020. Det er mindre enn fem år til. Skal Norge klare målsetningen må det bygges grønt og det litt fort. Løsningen til nå har vært grønne sertifikater (se tekstboks). Men de fører ikke til at Norge får de fornybare prosjektene.

Tidligere denne måneden skapte Statkraft ramaskrik i den norske klimasfæren og blant en rekke politikere. Etter å ha mottatt 10 milliarder i rykende fersk egenkapitalinnsprøytning i høst, med mer eller mindre klart kommuniserte forventninger om at pengene skulle bidra til å få fart i grønne investeringer i Norge, vedtok Statkrafts styre at de ikke ville bygge vindkraftverk på Fosen og Snillfjord likevel. Grunnen var enkel nok, det ville ikke lønne seg.

Skjønt så enkelt var det likevel ikke. Næringsminister Monica Mæland krevde nye svar. I redegjørelsen fra styreleder Olav Fjell vedkjente selskapet at det muligens kunne få vind i seilene på Fosen, men Snillfjord var og ble et dødfødt prosjekt.

Herfra er regnestykket enkelt. Utbyggings­kostnadene per kwh strøm er høyere enn det Statkraft tror kommer til å være prisen på strøm per kwh pluss prisen på elsertifikater per kwh. Beregninger Ukeavisen Ledelse har gjort på bakgrunn av offentlig kjente detaljer rundt prosjektene, viser at det vil koste mellom 30 og 40 øre per kWh å bygge og drifte vindparkene, mens dagens strømpriser ligger rett rundt 15 øre per kWh og prisen på elsertifikater et sted mellom 15 og 19 øre per kWh. Det er med andre ord ikke mange ørene det står på. Men risikoen er på nedsiden, som de sier.

I redegjørelsen peker Statkraft spesielt på de langsiktige prognosene for kraft- og elsertifikatmarkedet som bekymringsverdige.

Ifølge Statkrafts forklaring bidrar fallende gass- og kullpriser til at også strømprisen holder seg lav. Og prisen på naturgass har virkelig falt dramatisk i det siste. Bare siden april 2014, da Statkraft gjorde sitt opprinnelige anslag, har prisen på gass i det europeiske markedet falt fra om lag 11 dollar per energienhet til 7,3 dollar – et fall på over 30 ­prosent. Også kullprisen er nå på historisk lave nivåer.

Rammebetingelser

Men er vi virkelig så overlatt til globale svingninger at egne myndigheter ikke kan ordne opp? De har i hvert fall prøvd. Denne måneden ble loven om elsertifikater endret. En rekke mindre vannkraftverk som tidligere ikke var en del av ordningen, skal nå også få grønne sertifikater. I proposisjonen heter det at 10,3 TWh av totalt 26,4 TWh alt er i produksjon. Av dette står Norge for 1,7 og Sverige for 8,6 TWh (se figur). Dessuten har regjeringen endret avskrivningsreglene for vindkraft for å få likere regler som i Sverige.En økning i kvoten av fornybarprosjekter som kan tildeles grønne sertifikater fra dagens 26,4 til 28,4 er det også åpnet for. Men det avhenger av en avtale oljeminister Tord Lien har gjort med sin forhenværende svenske kollega energiminister Anna-Karin Hatt, og over grensen er det politiske landskapet mildt sagt uoversiktlig for tiden.

Magne Fauli i Energi Norge følger spillet den norsk svenske avtalen nøye. Han har lenge advart mot at rammebetingelsene er såpass mye bedre i Sverige, at svenskene kommer til å bygge ut det aller meste av kapasiteten på 26,4 TWh i avtalen. Blant annet slipper en svensk kraftprodusent som også selv konsumerer strøm, som for eksempel en kommune, å betale elavgift. Det har ført til at en rekke svenske kommuner i dag eier og drifter fornybar energi-prosjekter.

Det var flere av disse forskjellene avtalen skulle eliminere. Men den henger i en tynn tråd.

— Avtalen mellom Norge og Sverige ble først godkjent, men er nå trukket tilbake fra behandling i riksdagen. Vi forventer at den hentes frem igjen til høsten, men spørsmålet er avhengig av en avtale mellom den borgerlige alliansen og regjeringen. Slik situasjonen er nå, er det bare Centern som egentlig er for ordningen, sier Fauli.

Han mener myndighetene gjør flere riktige ting nå, men at de kom for sent på banen.

— Vi stiller lag først i andre omgang, og etter at motstanderen har skåret halvparten av målene i kampen, sier han.

En annen vridning mellom Norge og Sverige oppstår i at svenskene har 22 prosents selskapsskatt mens satsen i Norge for tiden ligger på 27 prosent.

Fauli tror det har vært en medvirkende faktor i at flere prosjekter har sett dagens lys i Sverige.

Thema Consulting har på oppdrag av Energi Norge foretatt beregninger som viser at dersom det hadde vært like rammebetingelser i Norge og Sverige, hadde 2 av 3 fornybare prosjekter havnet her.

— Det blåser mer her, og vi har ganske mye bra vannkraft som fortsatt kan bygges ut, sier Fauli.

Energi Norge håper nå at dersom Scheel-utvalgets forslag om å redusere selskapsskatten til 20 prosent realiseres, vil Norge få en større del av kvoten.

Professor Stein Erik Fleten ved NTNU er ikke like sikker.

— Hvis er prosjekt har null i nåverdi, så hjelper de ikke å justere på selskapsskatten, sier han.

Fleten tror man enkelt kunne sikre utbygging på Fosen og Snillfjord dersom man hevet prisen på elsertifikatene. Men det betyr ikke at det nødvendigvis er en god ide.

— En del av problemet i dag er at aktørene i sertifikatmarkedet ser alle prosjektene rundt seg og regner seg frem til at man snart vil nå målet på 26,4 TWh. Dermed blir prisforventningene til elsertifikatene lave, sier han.

Fleten tror det er lurere å utvide ordningen enn å la den stoppe etter planen i 2021. Det vil heve prisforventningene igjen. Men om Norge faktisk kommer til å videreføre ordningen etter 2021, er høyst usikkert.

— Vi må nok forvente at subsidiene til grønn energi fortsetter, men det ville ikke overraske noen om det kommer nye ordninger etter perioden, sier Fleten.

Siden Norge har knyttet klimamålene sine til EUs målsetninger, er det naturlig å finne en ny avtale med EU i neste omgang også.

Fleten viser til at subsidiering av fornybar energi som regel ikke er samfunnsøkonomisk optimalt. Ubyggingen av støtteavhengig vind- og solkraft har presset ned kraftprisen, et populært tiltak for forbrukerne, men det er ikke den mest effektive måten å få ned CO2-utslipp på.

Men når en først har bestemt seg politisk for å bygge ut fornybar finnes det bedre metoder enn grønne sertifikater. En bedre måte er såkalte feedin-tariffer som blant annet Danmark i sin tid innførte da Norge valgte å følge svenskes markedet for grønne sertifikater. Feedin-tariffer er rene påslag på strømprisen som deles ut til kraftprodusentene. En fordel som ofte trekkes frem ved feedin-tariffer, er at de er mye enklere å forholde seg til for investorene.

— De har lavere forretningsrisiko og derfor blir finansieringen billigere, og totalt sett er erfaringene bedre med dette systemet. Ulempen er at det ofte er ukjent på forhånd hva det kommer til å koste staten, sier Fleten.

For miljøet er det likevel en løsning som er bedre og mer effektiv enn alle ovenfor, en høyere pris på CO2. Nylig tok en rekke toppsjefer i oljeselskapene til orde for en slik ordning gjennom en direkte skatt på utslipp.

Statkraft oppgir at myndighetenes forbedringer av rammebetingelsene ikke har gitt nevneverdige endringer i deres kostnadsoverslag. Og for miljøet betyr det ikke så mye om den fornybare kraften bygges i Norge eller Sverige.

– Vi kan dessverre ikke gå detaljert inn på beregningene våre eller kommentere hypotetiske forhold som eventuell lavere selskapsskatt. Skatt spiller naturligvis en rolle, men Statkraft legger ikke inn lavere skattesatser før regjeringen har lagt frem et forslag om dette, sier pressetalsmann Knut Fjerdingstad i Statkraft.

Sverige bygger, Norge betaler

Figuren viser utbygd og planlagt kapasitet fornybar kraft i systemet for grønne sertifikater.