– Bra for business å satse på bærekraft

Under Responsibility Works konferansen i Oslo denne uken fortalte den britiske entreprenøren om hvordan definisjonen på suksessfulle ledere har forandret seg sammen med det grønne skiftet.

– Før i tiden målte man suksess basert på hvor stort utbytte du klarte å sikre investorene dine. I dag blir du respektert av dine ansatte og offentligheten dersom bedriften din klarer å utgjøre en reell forskjell i verden, sa Richard Branson.

Les også: – I noen tilfeller er det enklere å bli entreprenør i Afrika enn det er i Norge

Forretningsmannen tror at den eneste måten verden får løst klimaproblemene, er om en klarer å få med alle bedrifter på laget.

– Problemene kan ikke bli håndtert av sivilbefolkningen og myndighetene alene, sier Branson.

Myndighetene må på banen

Selv om bedrifter kan utgjøre en stor forskjell dersom de velger å bli med bærekraftige og investere resurser for å stoppe klimaendringene, mener Branson at myndighetene først må lage noen felles kjøreregler.

– På veien mot et mer bærekraftig samfunn, må myndighetene være til stede for å lage noen grunnregler, sier han.

For eksempel forslaget om at alle biler må være batteridrevne innen 2020.

– Bare på denne måten kan en være sikker på at alle bilene i landet er batteridrevne. Da har du et marked for bedrifter til å produsere slike biler, sier han.

Branson mener at bedriftsledere kan hjelpe regjeringer verden over i å ta de nødvendige stegene i miljøkampen.

– Fordelen som bedriftsledere har, er at de har et gründerbein i kroppen og klarer å se problemer fra andre vinkler enn folk flest. De har verktøyene som kan hjelpe regjeringer og offentlig sektor på en veldig positiv måte, påpeker han.

På 80-tallet grunnla forretningsmannen fryseskapet Virgin Atlantic Airways og har siden den gang vært i hard konkurranse med det statseide flyselskapet British Airways.

– Dersom vi utvikler fornybar energi som vi kan bruke i alle flyene våre og som kan konkurrere med fossilt brensel, vil dette sikre at prisen på fossilt brensel ikke går opp, sier han.

Gode ledere kritiserer ikke

En god leder får fram det beste i folk. Branson forklarer at i Virgin for de beste lederne alltid frem det beste i andre mennesker.

– De er gode til å skryte av folk og kritiserer aldri. Det reflekterer dårlig på deg selv om du tenker dårlig om andre mennesker. Når en person har gjort noe galt, så vet de det godt selv, sier han.

De trenger med andre ord ikke noen som drar dem enda lengre ned.

– Når en blomst blir vannet, blomster den, når blomsten er forsømt, dør den. Det samme gjelder for mennesker.

Å være åpen for å lære fra andre mennesker og være en god lytter er noen av nøkkelkvaliteten han mener en leder burde ha.

– Hver dag lærer jeg noe som jeg forhåpentligvis kan gjøre nytte av neste dag. Jeg har vært veldig heldig i livet. Heldig for at jeg har overlevd og oppnådd ting som jeg er stolt av. Jeg har ingen unnskyldning til ikke å ha et stort smil om munnen, sier han.

Kunsten å delegere

Livsfilosofien til Branson er at livet burde være gøy. Derfor burde også arbeid være gøy.

– Jeg lærte kunsten å delegere veldig tidlig. Det første du må gjøre når du starter opp en ny bedrift er å ansette noen som er mye flinkere enn deg til å drive bedriften på en daglig basis, forklarer Branson.

En ekte entreprenør forflytter seg deretter over til andre prosjekter.

– Det fins nok av problemer i verden som må løses. Om jeg føler at noe blir gjort galt, så prøver jeg å finne en løsning for å gjøre det bedre. Noen ganger feiler du, andre ganger blir det en suksess.

Ledere burde også gi ansatte muligheten til å jobbe fleksibelt og behandle de som de selv ønsker å bli behandlet.

– Vi i Virgin behandler våre ansatte som voksne og ikke barn. Dersom folk vil jobbe hjemmefra, gir vi dem den fleksibiliteten. Vi behandler våre ansatte slik som de vi selv vil bli behandlet. Når ansatte er lykkelige, gjør de bedre arbeid, forklarer han.

Bak lås og slå

For åtte år siden kom Branson med en visjon om å kommersialisere romfart.

– Det er nok mange i Virgin som ville hatt meg bak lås og slå etter at jeg la frem den ideen. De ville nok brukt pengene på helt andre ting, innrømmer han.

For Branson startet det hele som en drøm om å reise ut i verdensrommet og se tilbake på jorden.

– Dersom vi ikke hadde begynt med romfart så hadde vi ikke hadde GPS-signal i iPhonene våre og vi ville ikke vist hvordan været ville bli, sier han.

Det var tre regjeringer som sa ja til å ta Branson med ut i verdensrommet. Den russiske regjeringen ville ha 60 millioner dollar for ekstrapassasjeren.

– Da kunne jeg like gjerne lage min egen romfartstasjon.

Ni av ti folk som Branson snakket med kunne også tenke seg en tur ut i verdensrommet, så lenge han kunne garantere dem en returbillett.

– Vi har planer om å plassere 80 satellitter rundt jorden – ved å gjøre dette vil hele verdens befolkning på tilgang på nett.

Disse satellittene vil, ifølge Branson, nå mennesker i de mest avsides plassene i Afrika og resten av verden. Kanskje vi de til og med klare å transportere folk rundt om i hele verden veldig, veldig raskt.

– Vi har sett på å bygge en romfartstasjon i Norge slik at folk kan besøke verdensrommet ved å reise gjennom nordlyset, avslutter han.