doping

Kulturminister Linda Hofstad Helleland kan holde fingrene av fatet, skriver redaktør Magne Lerø.

De enøyde dopingkorsfarerne

Det er null toleranse for doping i det norske skimiljøet. Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby er ikke eksempler på idrettsutøvere som jukser og lite tyder på systemsvikt i Skiforbundet. Kultur- og idrettsminister Linda Hofstad Helleland kan roe seg ned og holde fingrene fra fatet, skriver redaktør Magne Lerø.

Publisert Sist oppdatert

Ledelsen i Norges Skiforbund er sikre på at det er null toleranse for doping i norsk skiidrett. Det ber om å bli trodd og at det norske folk må ha tillit til dem. Det har ikke VGs sportskommentator Leif Welhaven. Han stoler ikke lenger på det skiledelsen sier og skriver at det er umulig å ha tillit til Norges Skiforbund. Han om det.

Skiforbundet er så sikre på at de ikke driver med doping at de forståelig nok gripes av lett panikk når en idrettsutøver tester positivt. De kunne vært kjappere på ballen da det ble kjent at Johnsrud hadde testet positivt. Nå har styret nedsatt et uavhengig utvalg der leger fra andre land er med. De skal gjennomgå bruken av medisiner i skilandslaget. Vi får vente på resultatene av deres undersøkelser. Det er høyst tvilsomt om Martin Johnsrud Sundby har prestert et eneste sekund bedre ved å ta astmamedisin, men de dosene han har tatt, kan ha hatt forebyggende effekt. Han selv og skiledelsen mener at han ikke befinner seg i grenseland, men det finnes forskere som mener noe annet. Sundby tok sin straff på to måneder og er i ferd med å legge saken bak seg.

Verden ramlet sammen

Denne uken ramlet verden sammen for Therese Johaug. Hun har testet positivt på det forbudte stoffet clostebol og kan bli utestengt fra skiidretten for et år eller to hvis hun blir funnet skyldig. Johaug ber om på å bli trodd på at hun ikke driver med doping. Selvsagt gjør hun ikke det. Hun har fått en salve av landslagets lege, Fredrik S. Bendiksen, fordi hun fikk store og vonde sår på leppene. Hun er klar over at det er hennes ansvar å sørge for at hun ikke får i seg forbudte stoffer. Derfor spurte hun Bendiksen uttrykkelig om det. Hun har oppgitt hvilke salver hun har brukt til dopingjegerne. Hun har ikke forsøkt å skjule noe som helst.

Johaug er uskyldig. Hun kan bli dømt fordi det juridiske systemet ikke tillater at det brukes skjønn. Her er det objektive kriterier som skal gjelde. Så Johaug kan bli dømt for doping selv om hun ikke har gjort noe forsøk på å dope seg. I så fall havner antidoping- arbeidet i grøfta. Når dommer ikke blir oppfattet som rettferdige i opinionen, har en et problem.

Hvordan kunne det skje? Det har Bendiksen forklart. Ingen systemer er fullkomne. Menneskelig svikt skjer over alt. Denne saken har fint lite med en merkelig kultur, svikt i systemer eller suspekte holdninger å gjøre. Det har med at en lege svikter når det gjelder å sjekke medisinen han foreskriver en utøver. Ille nok. Men mer komplisert enn det, er det ikke.

VG får herje på som de vil. Det er nok av kommentatorer der ute som maser om systemsvikt og svikt hos ledelsen og som vil holde skistyret og skipresident Erik Røste ansvarlig. Selvsagt har de ansvar, men de har ikke ansvar for at legen gir Johaug en salve med et ulovlig stoff.

Mediene liker gjerne å jakte på noen som har ansvar og som de mener må trekke seg. Fredrik S. Bendiksen hadde blitt kjeppjaget i mediene i dagevis om han ikke hadde trukket seg med en gang. Det er han som har feilet, ikke Johaug, skistyret eller langrennsledelsen. Det betyr ikke at de er uten ansvar. For spørsmålet er om det kan gjøres noe for på hindre at slikt skjer i framtiden. Det er ikke bare lov, det er lurt å være etterpåklok. Idretten selv vil finne ut av dette.

To på apoteket

Kultur- og idrettsminister Linda Hofstad Helleland er opptatt av å gjøre seg selv relevant. Hun har jo også ansvar for norsk idrett. Hun må liksom gjøre noe eller i det minste si noe for å markere at hun tar ansvaret sitt på alvor. Derfor sier hun til NRK at hun er «forundret over at lege Fredrik Bendiksen fikk gå alene på apoteket i Italia og kjøpe sårsalven til Therese Johaug». Han skulle hatt med seg noen, en sykepleier kanskje, en fra skistyret eller en eller annen som kunne åpnet esken og sjekket alle stoffene på doping-appen.

– Jeg trodde at skiforbundet etter Sundby-saken hadde gått gjennom rutinene og fått på plass alle kontrollrutiner, sa Helleland i Debatten på NRK1.

Det neste er vel at helseminister Bent Høie sier sitt. Bør vi kun stole på et en lege gir oss riktige medisiner eller at en kirurg skjærer der han skal skjære? Bør det kanskje være to i disse tider hvor alt mulig skal kontrolleres og rapporteres?

Linda Hofstad Helleland bør la idretten selv ordnet opp i dette. Hun bør ikke ha noen meninger om hvor mange som bør gå på apoteket for å kjøpe medisin når en idrettsutøver får alvorlige helseplager.

Det er ikke ledelsen eller et styret som svikter i denne saken. Det er et menneske som vanligvis gjør en utmerket jobb som ikke selv forstår hvordan han kunne glemme å sjekke dopinglisten.

Therese Johaug fortviler over at hun stolte på legen sin. Er det det vi skal lære av denne saken – stol aldri på legen din? Vi har endt opp der når det gjelder toppidretten at kontrollfokuset er blitt så pass sterkt at det nærmer seg et nivå der utøvere ikke gidder lenger.

Powered by Labrador CMS