Annonse
Ledelse
Dette er Frauke Petry - Tysklands nye leder på ytterste høyre
Det ble et brakvalg for det tyske høyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD) søndag. Lederen Frauke Petry blir stadig mektigere.
De kaller henne Anti-Merkel, 40-åringen som har stormet inn i europeisk politikk på en bølge av skepsis mot flyktningene, har ved første øyekast slående mange likheter med kansleren. Begge er kvinner fra gamle Øst-Tyskland, begge har en doktograd i realfag, og begge har en nær tilknytning til den lutheranske kirken, Merkel som datter av en prest, og Petry som er gift med en prest.
Men det er forskjellene mellom Merkel og Petry som er viktige for Europa. Mens Merkel har åpnet armene for flytkningene, har Petry ropt om behovet for å stenge grensene.
Mens Merkel har snakket om toleranse har Petry nøret opp under misnøye. Hun har for eksempel tatt til orde for at tysk politi må ty til skytevåpen dersom migranter forsøker å ta seg inn i Tyskland ulovlig.
Merkel er karrierepolitiker, mens Petry ble gründer etter hun var ferdig med doktorgraden i kjemi. Nå eier hun et selskap i Leipzig som lager miljøvennlige polymerer (plast).
Og mens Merkel fortsatt sitter som leder for de mektige og historietro kristendemokratene, ble partiet til Petry, AfD, grunnlagt av en gruppe økonomer så sent som i 2013 og da som et protestparti mot Euroen. Petry tok over etter en intern maktkamp sommeren 2015, og det er særlig etter dette at partiet har flyttet seg mot høyrefløyen.
Men hamskiftet har skjedd på rekordtid.
For nå er det krise for Merkel. CDU gikk kraftig tilbake i alle de tre tyske delstatene Baden-Württemberg, Sachsen-Anhalt og Rheinland-Pfalz, mens Alternative für Deutschland (AfD) får mellom 12 og 24 prosents oppslutning.
Etter at Tyskland tok imot 1,1 millioner asylsøkere i 2015, er innvandring blitt den sentrale saken i den politiske debatten.
– Vi har fundamentale problemer i Tyskland, og de har ført til dette valgresultatet, sa en fornøyd AfD-leder Frauke Petry etter gjennombruddet som for første gang siden krigen gjør slutt på tabuet mot høyrepopulisme, ifølge NTB.
Les mer:
Skyr AfD
Men hun må belage seg på innflytelse kun i opposisjon siden ingen av de andre partiene vil samarbeide med AfD, ifølge førsteamanuensis Ole Letnes.
– I alle tre delstater har de sittende koalisjonene mistet flertallet mens AfD har gått fram, sier han til NTB og spår vanskelige forhandlinger i tida framover.
CDUs tilbakegang skyldes særlig skepsisen til Merkels innvandringspolitikk, men Letnes mener den også har utløst en motreaksjon i brede konservative sjikt som ikke føler seg representert av at Merkel har tatt partiet inn mot sentrum.
– Det er en motkultur som står for tradisjonelle familieverdier, som ikke er fornøyd med at Merkel blant annet har godtatt homofile ekteskap, og som mener at likestillingen er gått for langt, sier han og peker på at høyreliberale FDP også er tilbake etter å ha falt ut av Forbundsdagen og flere delstatsforsamlinger tidligere.
De Grønne og SPD
I den fattige tidligere DDR-staten Sachsen-Anhalt er CDU fortsatt størst, men går likevel markert tilbake, mens AfD får en oppslutning på hele 24 prosent og blir større enn sosialdemokratene SPD.
Dermed har CDU-SPD-koalisjonen tapt flertallet. Siden ingen av dem vil forholde seg til AfD eller venstrepartiet Die Linke, sier Letnes at de trolig må søke samarbeid med De grønne og FDP, som begge er små i delstaten.
I Baden-Württemberg, som i 50 år var en bastion for CDU, kaller Letnes det historisk at De grønne er størst med 30 prosent, takket være den populære delstatsministeren Winfried Kretschmann. CDU går tilbake fra 39 til 27 prosent.
Men også her blir det vanskelig siden De grønnes koalisjonspartner SPD gikk sterkt tilbake, og de to tapte flertallet. Her fikk AfD en oppslutning på 15 prosent.
Men fremgangen kan bli kortvarig
Om fremgangen fortsetter, og AfD får reell makt, er på ingen måte sikkert. Selv om det er landets triste historie for partiet på høyresiden som får mest oppmerksomhet, har Tyskland hatt et vell av små partier, og tyske velgere har sett protestpartier komme og gå før. I dag er det ikke mange som husker det populistiske høyrepartiet for lov og rett som ble opprettet i 2000. Etter stor entusiasme deltok partiet til og med i en koalisjonsregjering i 2003. Men da koalisjonen gikk i oppløsning, falt partiet raskt fra hverandre. I 2007 ble det vedtatt oppløst.
