Høyt norsk forbruk av antibiotika på vei ned

25000 dør årlig av antibiotikaresistens i Europa. Med høy fare for å gå tom for effektive antibiotika står resistensproblemet skyhøyt på den helsepolitiske agendaen i mange land.

I januar 2016 ble regjeringens Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten lansert som en oppfølging av den nasjonale strategien om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020.

Nå viser ny statistikk fra Folkehelseinstituttet at forbruket har gått ned med 13 prosent fra 2012 til 2015.

– Dette er gode nyheter som viser at arbeidet som gjøres fra myndigheter, leger, tannleger og befolkningen har en effekt. Fortsetter denne utviklingen kan vi nå målet om 30 prosent reduksjon i antibiotikaforbruk i befolkningen innen 2020. Det er god motivasjon å ta med inn i det videre arbeidet med ytterligere reduksjon, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.

Fra og med denne uken dukker det opp et nytt antibiotika-varsel i fastlegers journalsystem når de forsøker å skrive ut resept på bredspektret antibiotika. Dette er antibiotika som medfører ekstra stor risiko for resistens. Varselet minner legen om resistensrisiko, og kan komme med forslag til et alternativt antibiotika. Det er Legemiddelverket og Antibiotikasenteret for primærhelsetjenesten (ASP), som står bak løsningen.

Langt igjen

Det er i Østfold antiobiotikabruken er høyest. Troms har det laveste forbruket.

– Fylkene har en lang vei å gå for å nå målet, men vi ser at alle fylker har hatt en nedgang i antibiotikabruken i perioden 2012 – 2015. Hvis utviklingen fortsetter slik, så kan vi nå målet, sier overlege Martin Steinbakk ved Folkehelseinstituttet.

Norge ligger i dag på 11. plass når det gjelder antibiotikabruk i Europa. Nederland bruker minst, og både Danmark, Sverige og Tyskland ligger bedre an enn Norge. På de tre nederste plassene finner vi Belgia, Romania og Hellas.

– Det er et mål at Norge skal være blant de tre beste landene i Europa, sier Steinbakk.

Han peker på at Sverige var tidlig ute med å bygge opp en god nasjonal struktur for redusere antibiotikabruken, med en klar ansvarsfordeling mellom de ulike aktørene.

Dette er også ett av tiltakene i den norske handlingsplanen.