Kristoff og Boasson Hagen i teamtrøbbel

– Jo mer jeg ser spurten, desto mer føler jeg meg dolket i ryggen, uttalte Alexander Kristoff til TV2 da han i går hadde landet på norsk jord igjen etter å ha vendt hjem fra sykkel-VM i Quatar.

Planen var at Edvald Boasson Hagen skulle trekke opp for landslagskamerat Alexander Kristoff i spurten under landeveisrittet på søndag, men Boasson Hagen ventet for lenge og endte opp med å være delvis i veien for Kristoff.

– Kristoff går ganske hardt ut, fordi han opplever at Edvald Boasson har vært illojal. I mine termer opplever Kristoff det man i teamlitteraturen kaller et psykologisk kontraktsbrudd. De har på forhånd avtalt hvem som skal gjøre hva, men han opplever at Hagen bryter den avtalen. Det er grunnen til at han reagerer så sterkt, sier Therese Sverdrup, teamforsker ved Norges Handelshøyskole.

– Subjektiv opplevelse

Sverdrup har sammen med kollega Vidar Schei og masterstudent Katrine Osland Netland studert teambygging i sykkelsporten; en sport som er innrettet slik at laget har som oppgave å sykle en – på forhånd utpekt – lagkamerat fram til seier. Det er én vinner som får all ære og som står på toppen av pallen, men han er avhengig av at laget sykler for ham for å vinne.

Fra arkivet - om sykkel og teambygging: Når vinneren får all ære

I studien har NHH-forskerne funnet tre typer sosiale mekanismer som utmerker seg for å fremme samarbeid i sykkelsporten: involvering, psykologisk kontrakt og samhold.

Det som på fagspråket kalles en psykologisk kontrakt, handler om de implisitte kravene og forventningene vi mennesker har til hverandre i en relasjon. Boasson Hagen har sagt at han startet opptrekket for sent, men han sier at han prøvde. Kristoff har imidlertid vanskelig for å tro på dette

– Et brudd på en psykologisk kontrakt er i henhold til teoriene en subjektiv opplevelse, og det ser vi i denne situasjonen. Boasson Hagen avviser at han har vært illojal. Kristoffs opplevelse er imidlertid at den psykologiske kontrakten er brutt, og han forbeholder seg retten til å ha sin subjektive opplevelse av det som skjedde, sier Sverdrup, som forklarer at psykologiske kontrakter kun er oppfylt hvis partene føler at den andre parten har oppfylt det som er avtalt.

Tillit i bunnen

– Hva skal til for at psykologiske kontrakter – de implisitte forventningene vi har til hverandre – blir oppfylt?

– Du må ha tillit i bunnen, og dét utvikles gjennom gjentatt interaksjon over tid. Tilliten styrkes når du ser at de andre lever opp til det som er avtalt. Noe av det som er interessant her, er det som skjedde i fjorårets VM. Da lot Boasson Hagen være å sykle på egne sjanser på slutten for å vente på Kristoff. Da fikk han kritikk for å ha vært for lojal mot Kristoff. Om dette kan ha virket inn på denne situasjonen, vet jeg ikke, men vi så i studien at enkelthendelser kan påvirke fremtidig samarbeid. Vi intervjuet blant annet én syklist som sa at hvis han ble bedt om å sykle for en spesiell lagkamerat, så kom han til å si at han hadde vondt i kneet. Han hadde opplevd et sterkt psykologisk brudd tidligere, og ville rett og slett ikke sykle for lagkameraten.

Landslagskultur

Bak de psykologiske kontraktene i sykkelsporten ligger det samhold og en lagkultur, men et landslag har ikke like mye tid og ressurser til å bygge lag som det proffsyklistenes klubblag kan gjøre.

– Klubblag som er oftere sammen har bedre vilkår for å utvikle disse usynlige avtalene. Jeg vil også tro at det er lettere å håndtere et brudd på en psykologisk kontrakt i et klubblag, fordi alle vet at dette laget skal samarbeide på lang sikt. Et landslag som møtes sjeldnere har ikke det samme, solide grunnlaget. Her bygges dessuten alt opp til ett mesterskap. Det er nå de skal klare det, sier Sverdrup.

– Landslagsledelsen har sagt at før neste års VM på hjemmebane skal det legges en taktikk og at den som ikke vil forplikte seg til denne ikke får sykle. Hva tenker du om det?

– Det virket som om de hadde en taktikk i år også, og det kan skje ting i rittet som ingen kan forutse. Jeg vet ikke om det å «true» på denne måten på forhånd, er den beste måten å få syklistene til å ville bidra på.

Les også: – Ikke nok tid til å drive lagbygging