– Lag toppuniversiteter

– Vi er ved et vendepunkt nå, veien videre bør være produktivitetsvekst. Det tror jeg vi kan få ved å heve kunnskapsproduksjonen og bedre utviklingen av viktig infrastruktur. Vi må opp på et internasjonalt nivå.

I den siste av de to delrapportene oppsummerte produktivitetskommisjonen sine viktigste observasjoner om Norge sammenlignet med andre land. I tillegg til å ha gitt støtte til flere av regjeringens pågående reformer, skal kommisjonsarbeidet også danne grunnlaget for regjeringens arbeid fremover.

– Vi må forberede oss på en omstilling av norsk økonomi. Produktivitetskommisjonens første og andre rapport vil sammen inngå i grunnlaget for Regjeringens reformarbeid som skal bidra til å styrke vekstevnen i norsk økonomi, sier finansminister Siv Jensen.

Og skal vi tro professoren er vi ikke så smarte som vi tror vi er. For det første har vi studert mindre og kortere enn snittet i OECD-landene. Norge ligger etter både i antallet med mastergrad og i produksjonen av doktorgrader, ifølge kommisjonen. For det andre har vi studert for mye samfunnsvitenskap, noe næringslivet har mindre bruk for enn teknologiske fag.

Og den myke kompetansen har gitt følgefeil for hele utdannings- og forskningssystemet. Hvis vi ser på land som Sveits, Nederland og Storbritannia, som er produktivitetskommisjonens favorittland, har Norge farlig svake forskningsmiljøer på de aller fleste områder, med unntakt av det eneste vi faktisk har studert som er samfunnsvitenskap, der klokker vi inn på 21. plass i internasjonale kåringer.

På dette området har kommisjonen flere forslag til hva vi kan foreta oss. Strukturreformen i høyere utdanning bør forsterkes, gjerne med utviklingen av skikkelige toppuniversiteter. Vi bør også premiere kvalitet foran kvantitet og sørge for mer realfag og teknologifag bland studentene. Læringsinstitusjonene bør få mer handlingsrom og selvbestemmelsesrett.

Professoren innrømmer at Norge, i hvert fall frem til 2005, har hatt ganske god vekst i produktiviteten til å være en oljeøkonomi. Og petroleumsvirksomheten vil fortsatt være viktig for Norge, men den vil ikke være den samme vekstmotoren i norsk økonomi framover. Lavere etterspørsel fra petroleumsnæringen og rask teknologisk utvikling vil kreve omstillinger for det øvrige næringsliv og for arbeidstakere i Norge. Framover vil Norge møte utfordringer som gjør det krevende å holde produktivitetsveksten oppe. Lavere vekstbidrag fra oljenæringen, flyktningsituasjonen, grønn omstilling og en høyere andel eldre vil påvirke økonomien. Hvor godt vi lykkes med å øke produktivitetsveksten, vil være avgjørende for den langsiktige velstandsutviklingen i Norge.

Dessuten vokser offentlig sektor seg dyr og komplisert. De vanskeligste områdene er skole, helsevesenet og politiet. Produktivitetskommisjonen har fått SSB til å regne på hva som vil skje dersom vi ikke endrer kurs. Svaret er at vi kan komme til å måtte tolerere nær dobbelt så høye skattesatser som i dag. Det vil ikke Rattsø akseptere.

– Hvis vi fortsetter langs dette sporet, så får vi stagnasjon. Det vil utvikle seg store underskudd på de offentlige budsjettene. At vi får til høy produktivitetsvekst i offentlig sektor, er helt kritisk, sier han.

Kuren er å bli flinkere til å innføre ny teknologi der det er mulig og hensiktsmessig.

– Ofte ligger beste praksis ganske høyt over det som er gjeldende praksis. Hvis vi klarer å innføre beste praksis flere steder og raskere enn i dag, vil det bidra til å heve produktiviteten, sier Rattsø.