– Nesten alle insentiver i høyere utdanning er rettet mot forskning

– Nesten alle insentiver i høyere utdanning er rettet mot forskning. Det er det vi ønsker å gjøre noe med, sier professor Gunnar Grepperud ved Universitetet i Tromsø var medforfatter av meritteringsrapporten og forsker på undervisning i høyere utdanning.

Rapporten han og professor Berit Kjeldstad ved NTNU har laget, legger frem forslag til hvordan god undervisning i høyere utdanning kan belønnes. I hovedtrekk handler det om å knytte klare kriterier til undervisningskompentanse. Men rapporten har også foreslått 3 lønnstrinn høyere lønn for de beste, samt 30000 kroner til institusjonen hun representerer.

Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, har stilt seg spørrende til at man ikke heller velger å styrke ordningen for belønning av god undervisning som allerede eksisterer. Mens man i dag har et todelt karriereløp i akademia, et for forskning som fører frem til professor og et for undervisning som fører til dosent. Selv om disse er likestilt økonomisk, er undervisningsveien upopulær.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har uttrykt støtte til det todelte systemet. Samtidig jobber departementet hans med en ny stortingsmelding om kvalitet i undervisningen. Men siden innføringen av todelingen midt på 90-tallet, først med førstelektor og senere med mulighet for påbygning til dosent, er det på nasjonalt nivå egentlig kun i de to praktiske profesjonsutdanningene sykepleier og lærer at ordningen står sterkt. For Universitetet i Tromsø og NTNU har kun rundt 5 prosent av de ansatte gått denne veien.

– Det er nettopp fordi vi ser at førstelektor og dosent ikke har fått gjennomslag at vi reiser spørsmål ved hensiktsmessigheten ved todelingen, sier Grepperud.

Han stiller spørsmål til hvorfor dosent-sporet er blitt nedprioritert.

– Det handler nok om stutus. Hele systemet er mer opptatt av forskningsveien, sier han. –En professor har myndighet til å vurdere en person til dosentur, men en dosent kan ikke gjøre motsatt. Det ligger fortsatt en skjevhet igjen som gjenspeiler hvordan forskningen er viktigst.

I meritteringsrapporten tar Grepperud og Kjeldstad til orde for at alle akademisk ansatte, og ikke kun de som har gått denne karriereveien, skal kunne få bedre betalt for god undervisning.

I første omgang gjelder forslaget kun NTNU og Universitetet i Tromsø, og akkurat nå ligger rapporten på høring før det skal vurderes av ledelsen ved institusjonene. De står deretter fritt til å innføre forslagene. Målet for UiT er en avgjørelse før sommerfeiren.

Grepperud tror det mest kontroversielle de har foreslått, er de tydeligere kravene til undervisning. Det er mange forskere som ikke nødvendigvis ønsker flere krav på dette området. Da er det nok mindre farlig med høyere lønn for alle som gir god undervisning.