Samfunn
Norges Polen-strategi ble til i et annet utenrikspolitisk klima enn dagens
Aktivister ønsker at Norge inntar en mer konfronterende rolle overfor Polens udemokratiske politikk. – Politikk er en dynamisk prosess. Norges Polen-strategi ble til i et annet politisk klima enn det som har oppstått i dag, sier NUPI-forsker Jakub Godzimirski. Men han tror på en demokratisk fremtid i Polen.
Den norske polen-strategien ble presentert i februar i år i forbindelse med at Polens statsminister Beata Szydło besøkte Norge. I strategien legges det vekt på Norge og Polens stadig viktigere samarbeid på stadig flere områder:
I løpet av ti år har polske arbeidsinnvandrere og familiene deres vokst til å bli den største ikke-norske etniske gruppen i landet. Det er nå 100.000 med polsk opphav her. Eksporten har også vokst godt. Norge har knapt et bedre marked for norsk fisk enn Polen for tiden. Det har heller ikke norsk forsvarsindustri. Kongsberg Gruppen har i tillegg til å selge våpen til Polen, inngått flere samarbeid med polske miljøer. Og på toppen av det hele ønsker Polen å få bedre tilgang til norsk gass gjennom rørledninger som går gjennom Danmark.
Felles interesser
Også utenrikspolitisk er det flere sammenfallende interesser. Polen-ekspert og NUPI-forsker, Jakub Godzimirski, trekker frem tre ting: EU, NATO og grense mot Russland.
– Siden 1999 har Norge og Polen vært allierte i NATO. Situasjonen i Ukraina har også bidratt til å sette søkelyset på at begge landene grenser mot Russland i øst. Dessuten er Polen sterkt forankret i EU med medlemskap siden 2004. Norge er ikke medlem, men er også sterkt forankret til unionen, som flere utredninger har vist, sier han.
Det skulle dermed være stort rom for samarbeid på en rekke områder. Men i det siste valget i Polen fikk landet en regjering som har skapt mye bråk. Polske motstandere av regjeringen i Norge har sågar protestert mot deler av politikken foran den polske ambassaden i Oslo. Mest kontroversiellt er spørsmålet om forfatningsdomstolen som regjeringen ønsker å endre på, noe kritikerne mener er å ta Polen i en mindre demokratisk retning.
- Uten å ha det nødvendige 2/3 flertall for å forandre den gjeldende grunnloven søker Lov og Rettferdighetspartiet å endre det politiske systemet og maktbalansen i landet. Derfor har den nye regjeringen forsøkt å lamme arbeidet til den polske forfatningsdomstolen. Denne har til oppgave å påse at nye lover er i samsvar med grunnloven. Det har fått landets allierte i EU og NATO til å reagere.
- Innføringen av nye medielover. Disse ga regjeringspartiet nesten fullstendig kontroll over statlige medier, som i dag brukes mye til å sende ren propaganda, ifølge Godzimirski.
Viktig med plan
En av protestantene er filmskaper Leiv Igor Devold som representerer Komiteen for forsvar av demokratiet i Polen. Han synes det er viktig at regjeringen legger frem en plan for samarbeid mellom de to landene.
– Jeg skulle likevel ønske at dokumentet i større grad tok inn over seg de demokratiske utfordringene som Polen står overfor nå. Det å styrke demokratiet i Polen kan vise seg viktigere enn en eventuell Brexit, sier han.
Devold frykter at dersom Polen utvikler seg i en mindre demokratisk retning, så vil det være et alvorlig tilbakeskritt for EU og Europa.
– I dag vil ikke den sittende regjeringen publisere den polske konstitusjonsdomstolens dom av 9. mars, som tydelig slår fast at endringene bryter den polske grunnloven, sier han og peker på at restrukturering av medielovgivningen - det polske kringkastingsrådet er lagt ned og kringkastingssjefen velges nå direkte av finansministeren - og en mulig innskrenkning av abortloven som kan medføre at kvinner må føde barn etter voldtekt, viser at landet gjennomgår en sterk høyredreining for tiden.
– Om det ikke legges press på den polske regjeringen vil de i praksis nå kunne fungere videre samtidig som de har avskaffet en grunnleggende forutsetning for et velfungerende og moderne demokrati; nemlig maktfordeling. Her må Norge være tydeligere på hva som kan forventes, sier han.
Går seg til på sikt
NUPI-forsker Godzimirsiki velger å se på de lange utviklingstrekkene.
– Politikk er en dynamisk prosess. Norges Polen-strategi ble til i et annet politisk klima enn det som har oppstått i dag, sier han.
Godzimirski tror ikke de sterke bådene mellom de to landene som har oppstått det siste tiåret, kan ødelegges over natten.
– Strategien er forankret i disse veldig streke menneskelige båndene. Selv om det er skap et bilde av Polen som et land som ikke nødvendigvis beveger seg i riktig retning, så er det fortsatt slik at den politiske makteliten i landet holder seg til grunnprinsippene som er knyttet til NATO- og EU-medlemskapet, sier han.
Godzimirski tror det økte internasjonale presset mot den polske regjeringens politikk, særlig på det som omhandler forfatningsdomstolen, vil ha effekt.
– Det jobbes for å finne en løsning, og jeg tror man vil finne en løsning innenfor en ramme som EU vil akseptere. Polen har ikke råd til å bli uvenner med alle, sier han.
I en analyse av forholdet mellom Norge og Polen Godzimirski nylig la ut på nettsidene til NUPI, trekker han frem andre sider av Lov- og Rettferdighetspartiet, blant annet at de har innført en svært omfordelende politikk som skal sikre store pengeoverføringer til polske barnefamilier.
"Men istedenfor å nøye seg med dette har partiet også satset på større omkalfatringer enn det som ble forespeilet velgerne før valget. Dette har ført til en sterk mobilisering – både i og utenfor Polen – mot denne «revolusjonen», skriver han.
