Samfunn
Slik fungerer juryordningen i Norge
Å bli dømt av en gruppe likemenn, eller en jury, har utspring i England og kan ifølge Store Norske Leksikon ha blitt introdusert der av Normannerne etter invasjonen i 1066.
I Norge ble ordningen med jury innført i 1887. Siden 1980-tallet er det innført en rekke endringer i straffeprosessloven som har medført en kraftig nedgang i antallet saker hvor en jury er med å vurderer skyldsspørsmålet.
Nå er det slik at en jury kun brukes i saker for lagmannsretten som er anket over bevisbedømmelsen og dersom anken gjelder straff for forbrytelse som kan medføre fengsel i mer enn seks år.
En norsk jury består av ti medlemmer. Til en fellende kjennelse kreves at minst syv av ti medlemmer har svart ja på spørsmålet om tiltalte er skyldig.
Også skrevet om denne saken:
-
Skal legge frem alternativ til juryordningen i høst - ingen vet hvordan den skal se ut
-
Observert om Hemsedal-saken: Dagsrevyen bommer på to fluer i en smekk
Kan overprøves
Juryen har ikke nødvendigvis det siste ordet. Dommerne, lagmannen og de to andre juridiske dommerne, kan enstemming beslutte at saken skal behandles på ny for andre dommere dersom de mener det ikke foreligger tilstrekkelig bevis for at tiltalte er skyldig - selv om juryen svarer ja på skyldspørsmålet. Det samme gjelder dersom juryen har svart nei, og dommerne mener det eksisterer nok bevis for en dom. Men det er svært sjeldent at juryens kjennelse settes til side i norsk rettshistorie.
Kritisk Riksadvokat
Riksadvokat Tor-Aksel Busch truet i 2008 med å heve terskelen for å ta ut tiltale i voldtektssaker dersom Stortinget ikke fjernet juryordningen.
– Vi må få avskaffet juryen, få inn en såkalt meddomsrett, uttalte Busch til TV2 Nyhetene den gang.
Begrunnelsen var at han mente det måtte til for å få flere voldtektsforbrytere dømt. Den gangen ble om lag halvparten av voldtekstdømte i tingretten, som ikke har jury, frikjent i lagmannsretten og gjennom juryordningen.
I 2015 fattet Stortinget et prinsippvedtak om at juryordningen skal avskaffes. Det er fortsatt ikke bestemt hva ordningen skal erstattes med.
– Det er etter mitt syn gledelig. Juryen har vært en bra ordning, men til sin tid. I dag er det helt andre krav til begrunnelser og et transparent system. Det vil vi få med såkalt meddomsrett, uttalte Riksadvokaten til Aftenposten i 2015.
Meddomsrett er når retten består av flere enn en dommer.
Nylige artikler
Forsvaret bistår politiet med vakthold i Oslo
Trump: – Vi avsluttet krigen med Iran i dag
Norsk sokkel har passert toppen – eksporten på rekordnivå
Om fornuft og dømmekraft i lederskapet
Jeg jobber med KI. Derfor vil jeg helst ikke snakke om KI
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Anthropic ber om KI-pause: Reell advarsel eller smart PR-stunt?
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt