Foto

Dreamstime. 

Barnehagedrift

Når ideologi og politiske kjepphester ødelegger en hel generasjon

Publisert: 14. juni 2017 kl 09.17
Oppdatert: 14. juni 2017 kl 10.02

SYNSPUNKT: Noen ganger er svaret så enkelt og innlysende at; du tror det ikke før du ser det. Og akkurat det er tilfellet når det gjelder barnehagesektorens tilskuddsmodell, som bidrar til vidt forskjellige rammevilkår for barnehager i ulike kommuner.

I 2017 kan det skille så mye som kr. 88.000,- i tilskudd per barn, fra en kommune til en annen. To like barnehager, med for eksempel 30 barn under 3 år, som befinner seg på hver sin side av kommunegrensen kan oppleve å få så mye som TO MILLIONER SEKSHUNDEROGFØRTI TUSEN KRONER I FORSKJELL  – 2.640.000 – i året. Tygg på det!

Tenk hvor ulikt handlingsrom det gir til de to barnehagene. Politikerne har gitt oss en tilskuddsmodell som bidrar til å lage forskjeller, mens vi faktisk kunne brukt nasjonale tilskuddssatser og skapt et godt tilbud til alle barn i hele landet. Er det virkelig mulig at politikerne godtar at dette kan skje?

Ja, det har de godtatt i flere år. Nettopp fordi vi har politikere som tviholder på kjepphestene sine. Så hvordan i all verden havnet barnehagesektoren i denne situasjonen?    

I 2011 ble det vedtatt at øremerkede midler til barnehagesektoren skulle gå over til rammefinansiering. Finansieringsmodellen som skulle tas i bruk viste seg å være komplisert og ressurskrevende å bruke. Politikerne var allikevel skråsikre på at vi kunne stole på kommunenes dømmekraft, da det gjaldt å bruke pengene til barnehagedrift.

Men, det skjedde så langt i fra. I stedet for ble det som å spille russisk rulett med flere årskull av barn, der det var bingo hvor mye penger som faktisk havnet i barnehagene.

Saken fortsetter under annonsen

Fra 1. januar 2016 ble finansieringsmodellen justert, slik at tilskuddet til de private barnehagene skulle følge regnskapet til de kommunale barnehagene i kommunen, to år etter. Dette ga plutselig lokalpolitikerne mulighet til å spare utgifter i sine egne kommunale barnehager, for dermed å gi tilsvarende mindre tilskudd til de private to år seinere.

Dette har selvfølgelig mange kommuner benyttet seg av, noe som fører til enorme forskjeller i barnehagetilbudet fra kommune til kommune.

Som følge av de uforutsigbare rammevilkårene, har også den private delen av barnehagesektoren forandret seg voldsomt de siste årene, med stadig større kommersielle barnehageaktører som kjøper opp enkeltstående barnehager.

For mange ildsjeler som drifter ideelt, oppleves det alt for tøft å stå alene, spesielt i de kommunene der det er lave tilskudd. Samtidig ser det ut som om flere av de store barnehagekonsernene fullstendig mangler magemål på hvor store de har planer om å bli. Barnehagesektorens mangfold er derfor i ferd med å forvitre, bli mer strømlinjeformet og ende opp langt mer fattig.

Samtidig ser det ut som om flere av de store barnehage­konsernene ­fullstendig ­mangler magemål på hvor store de har ­planer om å bli

Men la oss for et øyeblikk drømme oss bort, til en alternativ verden der politikerne på tvers av partiprogram og ideologier, klarte å enes om at vi skulle ta i bruk nasjonale tilskuddssatser, som skapte likhet for alle barn i hele landet.

I tillegg ble det vedtatt en lov om pedagogtetthet på minst 50 prosent og en bemanningslov, med et absolutt antall barn per ansatt. Vikarmidler og midler som fulgte med til barn med særskilte behov var også en selvfølge. Konsekvensene av den politiske enigheten fikk uante positive ringvirkninger:

Saken fortsetter under annonsen
  • Administrasjonen i alle landets kommuner sparte mengder med ressurser. De slapp innviklede utregninger og behandling av klager som måtte videresendes til Fylkesmannen  

  • Barnehagesektoren ble langt mer transparent, og utbytteproblematikken ble mindre aktuell 

  • Driften hos de enkeltstående barnehagene ble mer forutsigbar og robust, og det ble plutselig tryggere å stå alene. Vi klarte derfor å bevare mangfoldet i barnehagesektoren, da salgslekkasjen til de store kommersielle barnehageaktørene nærmest forsvant over natta

  • Barna fikk tryggere rammer da det ble færre barn per ansatt, og endelig kunne vi snakke om forebygging og sosial utjevning for alle

  • Samfunnet sparte masse penger på kort og på lang sikt  

Tenk at vi må drømme oss bort for å oppleve likeverdige rammevilkår for barna våre.

Syns virkelig dere som bestemmer at vi per i dag befinner oss i en verdig situasjon? Er dere så ærekjære mot politiske kjepphester at dere ikke klarer å bli enige om noe så enkelt som å like-behandle barna i landet vårt? Klarer dere å sette dere inn i frustrasjonen som mange ansatte i landets barnehager kjenner på hver dag, året rundt, fordi de tilfeldigvis arbeider i en kommune der barn ikke blir verdsatt like høyt som i nabokommunen? Der de fortløpende er nødt til å vurdere hvor langt de kan tøye strikken for hvor mange barn de klarer å ha per ansatt, innenfor forsvarlighetens grenser?

Dere kan da ikke bare sitte stille å se på at det ene barnekullet etter det andre går gjennom barnehagen under alt for dårlige rammevilkår. Dette er alt annet enn å satse på framtidas generasjoner!

Det er skammelig! Jeg orker ikke å høre på valgflesk de kommende ukene uten å se konkrete tiltak som blir satt i verk.

Barna og vi som jobber i barnehagene har ventet lenge nok!  

Royne K. Berget
søn 20.02.2022 23:47

Royne K. Berget er daglig leder i Smedhusåsen Barnehage SA på Dilling, som ligger i Rygge kommune i Østfold.