– Driverne bak økt ulikhet er ønskede

Landets økonomiske tilstand er på bedringens vei. Det konkluderte NHO med i sin konjunkturrapport, som ble publisert tirsdag.

I samme rapport melder næringslivets hovedorganisasjon også at ulikhetene i Norge øker.

«Lenge holdt husholdningene med de laveste inntektene jevn avstand til medianinntekten,» heter det i rapporten.

Men «de senere årene har imidlertid inntektsveksten til husholdningene med de laveste inntektene vært noe mindre enn i resten av befolkningen, noe som også bidrar til større ulikhet.»

Utviklingen forklares i stor grad med økt innvandring. Ifølge NHO har ulikheten i innvandrerbefolkningen vært «relativt stabil» fra 2004 og frem til i dag. Men siden antall innvandrere har økt betydelig i samme periode har forskjellen mellom hele befolkningen og uten innvandrerbefolkningen også økt over tid.

Skatt skaper ulikhet i arbeid

Men selv om denne gruppen forklarer «en del av observasjonene i økt ulikhet», forklarer den ikke alt. NHO skriver at forholdstallet mellom inntekten til de med høyere inntekt enn 90 prosent av alle (P90) og inntekten med lavere inntekt enn 90 prosent av alle andre (P10), har «økt noe over tid for befolkningen uten innvandrerbefolkningen hvert år siden 2010».

Dette inkluderer den såkalt «yrkestilknyttede» gruppen. I rapporten tar NHO for seg de som har en samlet inntekt som utgjør minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Det omfatter knapt 2,1 millioner yrkesaktive, som utgjør omkring 80 prosent av de sysselsatte.

«Fordelingen av lønnsinntekten før skatt (…) har vært ganske stabil etter 2007. Fordelingen av samlet inntekt er sterkt preget av store svingninger i perioden rundt 2000, 2006 og 2015, da varslede skatteendringer førte til uttak av aksjeinntekter i forkant av regelendringene,» skriver NHO.

Det vises til at den samlede inntekten til de rikeste i langt større grad enn for mannen i gata består av såkalt «kapitalinntekt», eksempelvis fra aksjer, finans eller eiendom. Det er særlig denne type inntekt som er skjevt fordelt mellom de ulike inntektsgruppene, og også mellom menn og kvinner.

Ifølge NHO utgjorde kapitalinntektene blant de rikeste 10 prosentene i 2015 23,5 prosent av inntektene i denne gruppen, mens snittet for alle ligger på nærmere 7 prosent. Lønnsinntektene utgjorde i snitt for alle nærmere 85 prosent mens de utgjorde vel 64 prosent for de rikeste.

Samtidig mener NHO at den norske utjevningspolitikken fungerer godt.

Dilemmaer i kø

Selv om spørsmålet om hvordan samfunnets samlede verdiskaping skal fordeles dypest sett er politisk, skriver NHO i sin rapport at «de politiske valg man tar også har økonomiske konsekvenser», og at økonomene derfor er meningsberettigede i fordelingsspørsmål.

«Samtidig må det erkjennes at dette er et område der dilemmaene står i kø, for mange av de sannsynlige driverne bak økte ulikheter er også ønskede,» heter det i deres seneste konjunkturrapport.

Blant annet vektlegges globalisering og billigere arbeidskraft, ny teknologi og automatisering og nedbygging av regulering.

«En tettere sammenheng mellom produktivitet og avlønning gir riktigere insentiver og vil derfor i større grad bidra til at ressursene fordeles riktig. Frikobles de to, vil ikke nødvendigvis arbeidskraften søke seg dit den kaster best av seg,» advarer organisasjonen.

Ut fra dette mener NHO at det ikke på noen måte er opplagt hvilke tiltak som best kan sikre en størst mulig verdiskaping og en akseptabel inntektsfordeling.

To poenger er likevel sentrale, mener de, og understreker det landets to største partier har varslet blir de store kampsakene før valget i september:

«For det første er jobb den viktigste kilden til inntekt. Andelen med lav inntekt er markant høyere for dem uten jobb enn for dem med.

Og for det andre er nøkkelen til å få folk i jobb, og holde dem der, kompetanse. Å sikre alle god tilgang til tilstrekkelig, og riktig utdanning, står således sentralt. Dersom en skjev inntektsfordeling også påvirker tilgangen til utdanning kan et samfunn havne i en selvforsterkende negativ spiral.»