Frykter sosialt stigma og folkesnakk dersom de skulle mislykkes

Telemarksforskning har i samarbeid med nettverksgruppen MØY forsket på hvordan kvinner kan realisere drømmen om egen bedrift. Her har de blant annet sett på motivasjonsfaktorene for å starte opp for seg selv og hindringene.

Frykt for å mislykkes sosialt og økonomisk blir pekt på som en av de største hindrene for kvinnelige gründere.

Den økonomiske siden går ut på at dersom det går dårlig med bedriften, går det selvsagt utover økonomien til den enkelte. Man skal kunne forsørge seg selv og kanskje familien, og det tar gjerne en god stund før man tjener på bedriften som man har investert mye i.

Det ble nemt at man opplevde for lite hjelp og økonomisk støtte fra både Innovasjon Norge, Etableringskontoret og kommunen.

Knuse janteloven

I tillegg frykter en del kvinner sosialt stigma dersom de skulle mislykkes.

– Hvordan vil andre folk se på meg hvis jeg ikke får til dette? Det å mislykkes ble veldig personlig når det var snakk om ens egen bedrift, sier forsker Elisabeth Enoksen.

Studien er gjennomført på et lite sted i Telemark der alle kjenner alle. Den kan indikere at det kan være større utfordringer knyttet til å prøve å starte noe på en liten plass.

– De opplevde mangel på støtte, forståelse og engasjement i omgivelsene og var redde for folkesnakk dersom det skulle gå galt, sier Enoksen.

Kvinner er heller ikke så altfor flinke til å støtte hverandre, viser studien.

– Det at kvinner ikke har nok tro på seg selv eller andre kvinner kan man se i en historisk kontekst. Vi tenker at det har noe men kvinners plass i samfunnet. Kvinner må tørre å komme oss frampå, få bort Janteloven og begynne å tro på oss selv, sier Enoksen.

Forskeren peker også på at man i den vestlige verden er veldig individualistiske og at man kanskje ikke er vandt med å ha det kollektive samholdet.

Tvunget eller tiltrukket?

Forskerne har sett på hva som driver og motiverer kvinner til å starte egen bedrift. Her har de tatt utgangspunktet i «push-faktorer» og «pull-faktorer».

Push-faktor er negative faktorer som at en mistrives med jobbsituasjon, har for lav lønn, diskriminering på arbeidsplassen eller arbeidsledighet.

Pull-faktorene er de positive faktorene ved det å være gründer som trekker deg mot mulighetene som ligger i det å starte egen bedrift. Det handler om selvrealisering, frihet selvstendighet og ønske om å skape verdier som er meningsfylt for en selv og andre.

– Hovedvekten av informantene sier at frihet, det å ha kontroll liv og egen fremtid, være selvstendighet og ha fleksibiliteten ved å være sin egen sjef var en viktig motivasjon for å kunne starte for seg selv, forklarer forsker Gunn Kristin Aasen Leikvoll.

Flere var også opptatt av å starte bedrift for å kunne bruke og utvikle egne evner og kunnskaper og skape noe som har verdi, er meningsfylt og har nytte for andre.

Noen trekker frem at det gir motivasjon å skape noe som en selv syns er bra og kan være stolt over. Det handler om kvalitet i det en gjør.

Vil ikke sitte på sidelinjen

Flere av de 17 kvinnene forskerne snakket med var engasjert i å hjelpe andre. De ønsket å bidra positivt til samfunnsutviklingen.

– Det å være gründer blir da et ledd i å ta tak i det en ser som mangler og eller muligheter i lokalsamfunnet sitt i stedet for å sitte passivt på sidelinjen å se på en utvikling som en selv ikke er fornøyd med, sier Leikvoll.

Blant flere av informantene var det et tydelig engasjement for lokalsamfunnet og skape liv på stedet en bor.

Noen innrømmer at det ikke passer dem å være ansatt eller at dem av fysiske årsaker som gjør at de ikke lenger kan stå i den jobben de har.

– Ingenting tydet på at de hadde møtt diskriminering på arbeidsplassen. Noen så på det som å være gründer som en motvekt til samfunnsutviklingen og kravene til effektivitet og produktivitet, sier Leikvoll.

«Alt skal måles i salg, produksjon osv. Det er et evig kjør og det var ingen som stoppet opp å spurte hva vi egentlig dreiv med, men det måtte jeg,» skriver en informant.

Flest av de som startet opp som gründere gjør det på grunn av de positive mulighetene. Få følte at det å starte bedrift var den eneste muligheten de hadde. Flere sa at de ikke passet inn i et ordinært ansettelsesforhold eller at de ville hoppe av karrierekarusellen.

1 av 5 kvinner

Tall fra SSB fra 2015 at det er store forskjeller mellom menn og kvinner som startet eget AS. Av de 25.800 som ble etablert samme året, var bare 20 prosent kvinner.

Forskjellen er ikke så stor når det gjelder enkeltmannsforetak – av de 35.800 enkeltmannsforetaka som ble startet er kvinneandelen på rundt 38 prosent.

– Kvinner er underrepresentert i lederposisjoner, tillitsvervapparatet, i media som intervjuobjekter og særlig når det gjelder kvinnelige etablerere, sier Leikvoll.

Den store forskjellen kan ikke forklares på bakgrunn av utdanning – entreprenørraten er mye høyere for menn enn for kvinner innenfor alle utdanningsfelt.

I tillegg viser tidligere undersøkelser viser at det er like mange kvinner som menn som ønsker å starte egen bedrift.

I 2008 ble det laget en politisk handlingsplan for kvinnelig entreprenørskap med mål om å øke andelen til 40 prosent. Et mål som enda ikke er nådd.

– Dette er fremdeles en utfordring, understreker Leikvoll.

Psykisk støtte

Det å drive for seg selv er for mange et ukjent territorium å utforske. Mange i studien mente at de ikke hadde nok kunnskap om formaliteter, lover og regler, forskrifter, regnskap, skatt og registeringer.

De opplevde mangel på kunnskap og erfaring som hinder for å starte egen bedrift.

– Kvinnelige gründere har i gjennomsnitt høyere utdanning enn mannlige gründere og sannsynligheten for å starte opp, øker desto mer utdanning kvinner får, sier Elisabeth Enoksen.

Det er i hovedsak to områder kvinnene nevner som kan hjelpe dem med å bryte barrierene til gründertilværelsen: sosial støtte og informasjon og kunnskap.

– Den sosiale støtten ble framhevet som viktig og verdifull. Både gjennom støtte i form av nettverksbygging og i form av nyttige kontakter for bedriftsetableringen. Det var stor enighet om at det var den psykiske støtten fra dem andre gruppemedlemmene som var spesiell viktig, sier Leikvoll.

Trygghet i felleskap

I MØY-gruppene fant mange av informantene i studien allierte å dele bekymringer med og finne inspirasjon.

– De kjente at de hadde noen i ryggen og noen til å bryne ideen sin på innenfor trygge rammer, forklarer Leikvoll.

Tillit er et nøkkelord i disse gruppene og administratorene spiller en viktig rolle for å bygge nettopp det.

Mange som velger å bryte ut av rutinearbeid ønsker seg den friheten det å drive for seg selv gir. Samtidig kjenner mange på en utrygghet i det ukjent.

– MØY kan bidra til at kvinnene kjenner en større trygghet gjennom det sosiale nettverket og ved å tilby informasjon og kunnskap slik at en kan få den friheten man søker og samtidig kjenne på en viss trygghet. Man lever aldri helt trygt som gründer, men man opplever en større trygghet gjennom gruppen, sier Leikvoll.

Holdningsendring

Europeiske studier viser at kvinner unngår risiko mer enn menn. En studie fra 2007 som involverte entreprenører fra 17 ulike land fant at troen på seg selv og egen kompetanse er essensiell for å starte opp, men færre kvinner enn menn tror at de har den kompetansen.

– Men når kvinner først starter en bedrift, ser det ikke ut til å være noen forskjell i hvilken grad de lykkes med etableringsprosessen. Kvinner mangler nødvendigvis ikke kompetanse, men det ble opplevd at de mangler spesifikk kompetanse og kunnskap knyttet til etableringsfasen, sier Enoksen.

Det blir ekstra tøft når man er ansvarlig for hele ansvaret alene og må ta smellen alene om det skulle gå galt. Både økonomisk og sosialt.

Studien indikerer at det er et enormt behov for en holdningsendring for å få opp entreprenørraten blant kvinner. Både kvinners holdning til egen person og kompetanse, men og manglende støtte fra andre kvinner.

Trenger ikke rollemodeller

Utenlandske studier viser at bedre jobb-hjem-balanse er en viktig kvinnespesifikk motivasjon for å starte egen bedrift. Dette var derimot ikke tilfelle for noen av kvinnene i denne studien.

De trodde at denne balansen ville bli noe bedre dersom de startet for seg selv.

Det å ha rollemodeller var heller ikke en viktig motivasjon i denne studien.

– Det som kommer frem er at det er viktig å fokusere på holdningsendringer blant kvinner og forsøke å øke deres tillit og tro på egne evner og kompetanse på gründerfeltet.

Nå har MØY startet opp flere grupper for kvinner med innvandrerbakgrunn for å dra nytte av viktige ressurser i et flerkulturelt samfunn.