– Vi klarer ikke helt å skalere

I et intervju med Dagens Perspektiv forrige uke, etterlyser LO-leder Hans Christian Gabrielsen «flere kapitalister i Norge». Gabrielsens poeng er at det er for få private investorer som investerer i arbeidsplasser, industri og næringsvirksomhet – de fleste setter pengene sine i eiendom.

Dette er en kjent problemstilling. Men Gabrielsen sier også at «han tror det har med rammevilkårene å gjøre».

– Jeg tror det i stor grad handler om rammevilkårene. De er ikke gode nok i dag til at investorene våger å satse. Jeg mener virkemiddelapparatet bør gjennomgås og innsatsen i større grad rettes inn mot satsning på strategisk viktige næringer der potensialet for verdiskapnings er stort og vi har naturgitte eller kompetansemessige fortrinn.

– Veien fra ide til industri må bli kortere, mener LO-lederen.

Les mer:

• LO-leder Hans Christian Gabrielsen:– Norge trenger flere kapitalister
• Stein Lier Hansen, Norsk industri: Enig og tro til formuesskatten faller
• Nærings- og fiskeridepartementet: Velkommen etter, Gabrielsen

– Tenker riktig

Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, mener Gabrielsen tenker helt riktig, når han etterlyser mer spisset satsing på områder der Norge har et fortrinn allerede.

– Gabrielsens utspill er helt i tråd med innspillene vi har hentet inn fra gründere, etablerte bedrifter og ulike organisasjoner de siste tre årene via mobiliseringsarbeidet Drømmeløftet, sier hun.

Traaseth og Innovasjon Norge peker på seks områder der Norge har store muligheter for å bygge ny næring og ny verdiskaping:

Havrommet, bioøkonomi, ren energi, helse og velferd, kreativ næring og reiseliv og smarte samfunn. – På alle disse områdene har vi det Gabrielsen nevner – naturgitte fortrinn og ressurser, og verdensledende kompetanse, sier Anita Krohn Traaseth.

Ifølge Traaseth er det innenfor deler av norsk næringsliv mangel på kunnskap om nye næringer, nye verdikjeder og ny teknologi. Det kan gjøre det vanskelig å frigjøre kapital for å ta det nødvendige løftet det er å bygge opp helt nye vekstnæringer.

– Ta kreative næringer og helse. Skal vi bygge opp en ny helsenæring i Norge må vi også øke kompetansen blant norske investorer innenfor dette området. Hvis vi skal få dagens investorer, og nye, på banen, må vi i en oppstartsfase for etablering av nye næringer være med på å redusere risikoen, mener Traaseth.

Mangelen på «Wallenberg-familier» gjør at det offentlige har en større rolle som investor i Norge enn det som er vanlig i mange andre land, framhever hun.

– Det er for så vidt ikke noe galt i det, men jeg er helt enig med Gabrielsen i at det ligger et stort uforløst potensial på privat side. Likevel tror jeg også vi kan oppnå mer med omprioritering og nytenkning innfor bruk av offentlig kapital.

– Hva må i så fall til for å «lokke investorene utpå»? Hvordan bør de berømte «rammevilkårene» endres?

– Vi må gjøre flere ting, over tid. Det er ikke en fasit her. Men ta EU. Garantier og samarbeid med EU gjennom det Europeiske investeringsfondet og med norske banker gir store effekter. I år signerte vi for første gang en slik avtale med EU. Dette er lavthengende frukter vi må bli bedre på å forsyne oss av, sier Traaseth.

Les mer om Innovasjon Norge:

• Innovasjonstalen 2017
• Bedrifter får fortsatt effekt av Innovasjon Norge-støtte
• Næringslivet ser ut. Ut av landet

Anita Krohn Traaseth mener for eksempel at vi også kan gjøre mer for å «sikre gode analyser av innovasjonsevnen til ny, uprøvd næringsaktivitet og mulighetene som følger av koplinger mellom næringer». Samarbeid mellom det offentlige, engelinvestorer og andre private miljøer, er også viktig, ifølge Innovasjon Norge-sjefen.

– Vi kan bidra til å spre kunnskap, så investorene tør å satse på nye bransjer og nye forretningsmodeller, sier hun.

– Vi gjør allerede en del av dette, og kan gjøre mer. Her sitter for eksempel klyngene våre med stor innsikt, som også potensielle investorer kan ha nytte av. For investorer er kunnskap penger.

– Hvordan kan man styrke «virkemiddelapparatet», slik Gabrielsen mener må til?

– Vi trenger ikke å finne på nye virkemidler, vi har mer enn nok spredd over mange aktører i Norge. Derimot tror jeg vi kommer veldig langt med å tørre å gjennomføre det politikere i årevis har ønsket seg, «et sømløst virkemiddelapparat», mener Anita Krohn Traaseth.

– Klarer vi å få politiske beslutninger bak samordning av ordninger på tvers av virkemiddelapparatet, og ta de konsekvensene som følger av det, fordele oppgavene tydeligere mellom virkemiddelaktørene og slutte med å forsvare opprettholdelse av «egne» ordninger og tenke på hva kunden virkelig trenger, da kommer vi langt, sier hun, men erkjenner at dette ikke er gjort i en fei:

– Det er en årsak til at dette fortsatt ikke gjøres. Dette er komplekse prosesser som involverer arbeidsfordeling og ansvar mellom stat, kommunene, fylkene. Det involverer Stortinget som beslutter statsbudsjettet, politiske fanesaker og distriktsbenker som reiser seg i protest over hele landet hvis noen foreslår endring, kutt eller annet som betyr at vi skal slutte med noe.

– Her må jo Gabrielsen og forbundene være med oss, for sier vi nei til noe, da sier vi også nei til å opprettholde enkelte arbeidsplasser som vi har i dag. Men jeg mener oppriktig at vi kommer til å skape flere, for det er nok arbeid som må gjøres fremover som vil kreve nye og revitaliserte arbeidsplasser.

Gå mer på tvers

Anita Krohn Traaseth er i siget nå:

– Vi kan også gjøre mer i både departementer og virkemiddelapparat ved å koble penger og tjenester på tvers av siloene. Vi kan bidra til å skape langt mer banebrytende innovasjon, og den kommer når man kobler kunnskap på tvers av bransjer, teknologier, disipliner og politikkområder, sier hun. Virkemiddelapparatet – som Innovasjon Norge er en viktig del av – kan ifølge Traaseth i mye større grad bidra til å legge til rette for at det private næringslivet blir med på å løse utfordringer for det offentlige, og skaper næringsvirksomhet gjennom det.

– Det blir vanskelig hvis de strategiske valgene foretas innenfor siloene og man rapporterer i linja. Investeringer i forskning bør ses i sammenheng med investeringer i innovasjon i næringslivet. Nyskaping i offentlig sektor kan bidra til innovasjon i næringslivet og motsatt. Dessuten må medarbeiderne i virkemiddelapparatet kjenne næringslivet godt, være oppdatert på ny teknologi og nye trender. Og vi må få lov til å ta noen sjanser.

– Så du er enig med Gabrielsen i at man må satse på «strategisk viktige næringer»?

– Vi må omstille norsk økonomi og forberede oss på å løse morgensdagens problemer. Da må vi foreta visse strategiske valg og investeringer i områder som er kapital, kunnskap- og arbeidsplassintensive. Altså å bygge nye bedrifter og arbeidsplasser.

– Vi må også endre narrativ rundt hva Norge har å tilby og tørre å kapitalisere mer på den tillitskapitalen vi har bygget internasjonalt. Vi blir sett på som pioneerer, som er innovative og lager piloter, men vi klarer ikke helt å skalere, mener Traaseth.

– Norge har et unikt utgangspunkt for å bli en av verdens mest interessante testareaner for bærekraftige løsninger. Så ja, jeg mener Gabrielsen er inne på noe viktig her.