Skal drive mer som bedriftene

I sin siste akt som leder av Hovedorganisasjonen Virke, gjennomfører Vibeke Hammer Madsen store organisatoriske endringer i virksomheten. På den måten sikrer hun sitt fotavtrykk, også i fremtidens arbeidsliv.

Organisasjonsgraden i Norge er elendig om dagen – riktignok målt på norsk skala. Færre enn halvparten av norske arbeidstakere har medlemskap i en fagforening – slike tall har ikke arbeidslivet sett siden før krigen. Utviklingen bekymrer også arbeidsgiverorganisasjonene.

– Et godt organisert arbeidsliv er viktig, også for oss. Selv om andre kanskje påstår noe annet, sier Hammer Madsen til Dagens Perspektiv.

Hun er blant dem som hyppigst har blitt kalt en trussel mot den norske modellen og felleskapets beste, blant annet på grunn av hennes kamp mot sykelønnsordningen. Hun har imidlertid bakgrunn både fra fagbevegelsen (Polyteknisk Forening) og næringslivet (direktør i Statoil Marketing).

Under Hammer Madsens ledelse har Virke vokst fra 9000 medlemsbedrifter i 2002 til over 21.000 i dag. Medlemmene opererer i en rekke bransjer, inkludert kunnskap, teknologi, reiseliv, service, helse, kultur og frivillighet. Brorparten av medlemsmassen kommer imidlertid fra handelsnæringen, hvor gjennomstrømmingen av arbeidstakere er stor og organisasjonsgraden lav.

– Når organisasjonsgraden går ned, går det ut over vår felles legitimitet, sier den avtroppende Virke-direktøren.

– Og det er vår felles oppgave å opprettholde den.

Nye forventninger og forpliktelser

Den jobben krever nytenking ute i organisasjonene, mener hun. For mens det krangles partene imellom om sykelønn, arbeidstid og pensjon – som for all del er viktige saker – krever ny teknologi og nye verdispørsmål stadig større oppmerksomhet ute i bedriftene. Det er det Hammer Madsen legger i uttrykket «det nye arbeidslivet».

– Arbeidstakere har helt andre forventninger til arbeidsgivere og arbeidsplass, og oppgavene som må utføres krever kontinuerlig påfyll av kunnskap. I tillegg spiller forpliktelser og forventninger til bærekraft en mye større rolle nå enn før. Og den utviklingen stanser ikke med det første, sier Hammer Madsen.

– Hvis vi skal være med å styre landet, må vi være tilpasningsdyktige.

For å sikre at det blir noen igjen å krangle for, har Virke derfor gjennomført en full overhaling av matriseorganisasjonen. Den nye strukturen trådte i kraft fra nyttår.

– Den bygger videre på det vi hadde fra før, men med enda tydeligere målstyring, sier Hammer Madsen.

Organisasjonen plasserer nå bransjene inn under fire tydelige sektorområder: Handel, Ideell og frivillighet, Kunnskap og teknologi og Forretningsmessige tjenester. Alle eksisterende bransjefellesskap blir videreført innenfor sektorområdene, men Virke ønsker å legge til rette for sterkere samarbeid og mer effektiv drift.

De fire sektorområdene skal derfor fordype seg, og ledes av dedikerte fagpersoner med solid og bransjespesialisert kompetanse. Samtidig har fire andre personer lederansvaret for følgende tjenesteområder: Kommersiell, juridiske rådgivningstjenester, politikk og forhandlinger og stab og støttetjenester. Disse skal jobbe på tvers av sektorområdene.

– Vi tenkte som så at hvis vi skal være ute og råde bedriftene til å gjennomføre store endringer for å møte det nye arbeidslivet, må også vi gjøre det. Det er bedriftene som styrer organisasjonen, ikke omvendt, sier Hammer Madsen.

Utvidet ledergruppe

Dermed er ledergruppen i organisasjonen – som sysselsetter 130 personer - utvidet fra fire til ni personer, inkludert administrerende direktør. De fleste lederne er hentet internt, fra eksisterende direktørposisjoner. Eksempelvis fortsetter profilen Inger Lise Blyverket (tidligere direktør for politikk og forhandlinger) som leder for det nye tjenesteområdet Politikk og forhandlinger. Harald Andersen fortsetter som leder for det desidert største sektorområdet i virksomheten, Handel.

– På denne måten blir vi tydeligere, mener Hammer Madsen.

– Vil ikke en større ledergruppe bli mindre handlekraftig?

– Nei, tvert imot. De ulike sektorområdene får nå rom til å gå mer i dybden på sitt felt, og kan da lage bedre analyser og politikk.

Hun tror også at en utvidet ledergruppe kan bidra til at organisasjonen får flere sterke profiler i det offentlige ordskiftet. To spennende nysigneringer er tidligere forretningsutvikler og avdelingssjef i IT-giganten Evry, Hans Christian Westlye, som skal lede sektorområdet «Kunnskap og teknologi» - og leder av person- og yrkesskadeavdelingen i Gjensidige, Elin Spjelkavik. Hun tar over lederansvaret for juridiske rådgivningstjenester.

– Flere sterke profiler øker da sjansen for flere konflikter internt og utad?

– Det kan du si, men vi har lang trening i å diskutere oss frem til standpunkt som vi kan stå samlet bak. De positive sidene ved dette veier tyngre enn de negative, sier Hammer Madsen skråsikkert.

At det hentes nytt blod til å lede nettopp avdelingene for jus og teknologi er heller ikke tilfeldig.

– På samme måte som bedriftene, må vi tenke annerledes, og lage nye allianser. Kunnskap og teknologi er jo helt åpenbart noe som kommer til å bli viktig på de fleste områdene fremover. Samtidig utfordrer denne utviklingen etablerte sannheter, tilknytningsformer – og lovverket. For eksempel utfordres arbeidsmiljøloven fra alle kanter. Da er det viktig at vi fremstår som relevant og tydelig på dette feltet.

Nødvendig tilpasning

Hammer Madsen mener selv at hun har ledet en organisasjon som har blitt vant til en «endringshyper» leder. Mange hevet øyebrynene da hun gikk rundt og pratet om «PNL», som egentlig var «P&L», som i tur betyr «Profit and Loss». Slik skal Virke drive også i fremtiden - mer som bedriftene de organiserer. Pengene som kommer inn skal fordeles på de fire sektorområdene de nå er inndelt i, og bunnlinjen ser de når resultatet de fire leverer legges sammen.

– Vi er en ekstremt målstyrt organisasjon, og det skal vi være. For meg er ikke klare krav og mål en motsetning til tillit, men en nødvendig kombinasjon.

– Vi må være et eksempel for våre medlemmer, og de som vurderer å bli medlemmer. Da må vi vise at vi er i stand til å endre oss i takt med tiden. Slik er det ikke alle som tenker.

Hammer Madsen mener, ikke overraskende, at det er aktører som både er for store og tungrodde i det norske arbeidslivet – uten å nevne navn. Hun ser imidlertid glimt til endringsvilje. På arbeidstakersiden har samtlige hovedsammenslutninger gått sammen for å finne måter å få flere til å organisere seg på. Virke-sjefen er positiv til initiativet.

– Her kan det komme nye ideer, og det tror jeg er veldig bra. Men jeg har jo vært med på dette lenge, sier Hammer Madsen.

– Endringsiveren er ikke alltid så stor på den kanten.

Ny virkelighet

Det finnes imidlertid flere eksempler som tyder på at flere er i ferd med å tilpasse seg en ny virkelighet i arbeidslivet. Akademikerne er arbeidstakerorganisasjonen som går mot strømmen: de kan vise til den beste medlemsutviklingen i det organiserte arbeidslivet de seneste årene. Ved årsskiftet hadde de passert 200.000 medlemmer.

Men selv om organisasjonen har vind i seilene for tiden, er de ikke redd for å endre kurs. Deres hovedanliggende, kunnskap og kompetanse, er nå på toppen av den politiske agendaen i kampen for å sikre et bærekraftig arbeidsliv. I den sammenheng har de gått inn i en prosess for å fornye sitt «idégrunnlag» - som har stått uendret i ti år.

I et utkast til nytt verdidokument går det frem at ledelsen i moderorganisasjonen vil droppe begrep som «livslang læring», og bytter ved flere anledninger ut «kompetanse» med «kunnskap».

– Det er ingen dramatikk knyttet til dette, og enigheten er stor, selv om enkelte ønsker seg enda større endringer. Dette handler om å tilpasse språket til tiden vi lever i, sier president i Norges Juristforbund, Curt A. Lier.

– Vi går inn i en veldig viktig periode for norsk arbeidsliv. Det gjelder å være offensiv.