Usikker økonomi bremser fruktbarheten

Kvinner i Norge føder stadig færre barn. Høyere utdanning er en årsak, men ny forskning viser at finanskrisen og økt økonomisk usikkerhet i tiden etter 2009 også må ta noe av skylda.

I motsetning til i de fleste vestlige land, økte fruktbarheten til norske kvinner på 2000-tallet. I 2002 lå samlet fruktbarhetstall på 1,75 barn og økte jevnt til 1,98. Men i kjølvannet av finanskrisen har fruktbarheten gått ned hvert år, og i 2016 var samlet fruktbarhetstall på 1,71, viser en fersk forskningsrapåport fra Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Oslo.

Utdanning gjør at damene venter

Den ene hovedårsaken til at fruktbarhetsraten har gått ned fra 2010 er at gjennomsnittsalder for førstefødsel har økt hvert år fra 2010, heter det i rapporten fra SSB.

Generelt har det vært en forskyvning i kvinners alder ved fødsler i løpet av de siste tiårene, og da spesielt når de blir mødre for første gang.

I 2016 var kvinner 29 år i gjennomsnitt når de fikk sitt første barn. Dette er 3,5 år høyere enn i 1990 hvor gjennomsnittsalderen var 25,5 år.

På 1990-tallet var det en jevn økning i kvinnens alder ved førstefødsel, mens det på midten av 2000-tallet var noen år hvor denne økningen stoppet noe opp og gjennomsnittsalderen for førstefødsler var relativt stabil over flere år, skriver SSB i sin rapport.

Høyere utdanning er altså en viktig forklaring for hvorfor kvinner venter med å få barn og økningen i andelen kvinner som tok høyere utdanning er en viktig drivkraft bak økningen av gjennomsnittsalderen for første fødsel på 1990-tallet.

Finanskrisen

Men fra 2010 var det også en økning i gjennomsnittsalder for

førstefødsler blant kvinner som ikke er under utdanning og blant kvinner med lavere utdanning.

Når gjennomsnittsalder for førstefødsler går opp, følger det en tilsvarende økning i gjennomsnittsalder for andrefødsler, men utover det har det ikke vært betydelige forandringer i andrefødselsrater. Det viser at de fleste kvinner som blir mødre får flere enn ett barn.

Men andelen kvinner som får tre eller flere barn har også gått ned etter 2010, viser SSB og UiO sin forskning. Det er store variasjoner i hvem som får mange barn og en gruppe som tradisjonelt har fått mange barn, er kvinner med lavere utdanning og kvinner med utdanning rettet mot kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, som lærere eller pleie- og omsorgsyrker. I tidligere perioder med en nedgang i den totale fruktbarhetsraten har fruktbarhetsratene i denne gruppen holdt seg relativt stabil, men fra 2010 har også ratene for tredjefødslene gått ned blant disse kvinnene, skriver SSB.

Og dette får altså finanskrisen og de kommende årene med økonomisk usikkerhet skylda for:

– Våre funn viser at lokal arbeidsledighet har fått større negativ betydning for det å få første og tredje barn etter 2009, sier seniorforsker Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Oslo i en pressemelding. Hun har sammen med seniorforsker Lars Dommermuth i Statistisk sentralbyrå forfattet rapporten Nedgangen i fruktbarheten fra 2010, som undersøker og forklarer den bratte nedgangen i fruktbarheten i Norge de siste seks årene.

– For det første venter kvinner lenger før de får sitt første barn. For det andre er det færre som får tre eller flere barn, sier Dommermuth.

Økt arbeidsløshet gir færre barn

– Våre resultater viser at å være i arbeid har blitt viktigere for dem som planlegger å få sitt første barn. I tillegg ser vi at det å ha en del arbeidserfaring før man får sitt første barn, også har fått økt betydning, sier Dommermuth.

At færre enn tidligere velger å få tre eller flere barn, er en utvikling som har pågått lenge. Men de siste årene har trenden forsterket seg ytterligere, noe som synes å være påvirket av arbeidsledigheten i kommunene og den generelle økonomiske situasjonen i Norge, skriver SSB.

– Arbeidsledigheten i kommunene har fått større betydning for tredjebarns-fødsler etter 2009. Dette tyder på at tobarnsmødre generelt har respondert på en økende økonomisk usikkerhet i samfunnet, sier Lappegård.