Er ikke passive mottakere av penger

I et lederportrett i denne ukens utgave av Ukeavisen Ledelse, tar direktøren for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, bladet fra munnen. Hun mener offentlig sektor og offentlige ledere for ofte blir omtalt som en pengeslukende byrde – noe hun mener ikke er sant.

– Vi blir framstilt som om vi sitter passivt og mottar penger fra staten, sier Stoltenberg. Hun er lei av at ledende politikere snakker om offentlige etater som et byråkrati som vokser og vokser og må temmes.

Når helseministeren snakker

Stoltenberg mener omtalen av offentlige tjenester som byråkratiske sinker går helt til topps.

– Helseministeren sa for noen uker siden til Dagens Medisin at ansatte i statlig forvaltning må regne med å måtte omstille seg og jobbe på nye måter i likhet med ansatte i andre næringer i Norge.

«De som jobber i helsetjenesten, er i kontinuerlig omstilling og det har vært mye frustrasjon blant dem fordi de opplever at det hele veien stilles krav om å jobbe på nye måter, mens den sentrale forvaltningen automatisk har vokst år for år. Det ville ha vært helt urimelig at dette fortsatte», sa Høie.

– Vi blir altså beskrevet som et byråkrati som vokser og vokser og må temmes. Jeg har stor respekt for byråkratiet, men Folkehelseinstituttet er en beredskaps- og kunnskapsorganisasjon, som oftest operativ i andre linje, bak for eksempel kommuner eller Mattilsynet, påpeker Stoltenberg.

«Ekstremt innovativ»

Direktøren for Folkehelseinstituttet fremhever at innovasjon ikke er forbeholdt privat næringsliv. Tvert imot, mener hun, for å være en god leder i det offentlige må man være ekstremt innovativ.

– Vi som er offentlige ledere manøvrerer med motstridende krav, kompliserte rammebetingelser og svært kort budsjetthorisont, kombinert med store ambisjoner og omfattende kontrollregimer, sier Stoltenberg.

Likevel opplever lederne for NAV og helseforetakene mye kritikk og lite ros for sin viktige og krevende jobb, har hun observert.

Ifølge Camilla Stoltenberg jobber offentlige ledere med omstilling nærmest kontinuerlig.

– Offentlige ledere håndterer krysspress mellom stadig flere pålagte oppgaver samtidig som budsjettene er under press, sier direktøren for Folkehelseinstituttet.

Omstilling er hverdagen

– Folkehelseinstituttet leverer statistikk som hele helse-Norge, hver eneste kommune og bydel, bruker. Omstilling og effektivisering jobber vi med kontinuerlig. Vi kan ikke overføre penger fra et år til neste, eller låne penger, men skaffer midler til store investeringer i moderne laboratorier og digitalisering ved å effektivisere vår virksomhet og konkurrere om penger til forskning og infrastruktur i Norge og internasjonalt, framhever Stoltenberg.

De siste årene er budsjettene fra Helse- og omsorgsdepartementet redusert mer enn tidligere, men Folkehelseinstituttet har likevel fortsatt å omstille seg og fått til betydelige satsinger.

I revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble det besluttet at Sirus, Vitenskapskomiteen for mattrygghet og Kunnskapssenteret for helsetjenesten skulle innlemmes i Folkehelseinstituttet, og at det skulle etableres en konsernmodell for administrative tjenester, og i revidert nasjonalbudsjett i fjor ble det besluttet at rettsmedisinske fag skulle flyttes fra instituttet til OUS.

– Vi har gjennomført samtlige av disse endringene innen vår opprinnelige budsjettramme, og i høyt tempo. Vi har også reforhandlet husleieavtaler, og fortettet og redusert andre kostnader i flere år. Likevel blir det fremstilt som om vi sitter passivt og mottar penger fra staten. Jeg tror ikke våre medarbeidere opplever at det er en treffende beskrivelse av deres innsats og vilje til omstilling og effektivisering.

Les hele intervjuet med Camilla Stoltenberg her!