– Kan brukes til langt mer enn pynt og estetikk

I et løsmasse-laboratorium hos Norges Geotekniske Institutt (NGI) på Ullevål jobber et knippe ingeniører med å teste egenskapene til ulike typer løsmasse. Lange rør har blitt borret ned i bakken. Prøver av leire, sand og silt er blitt hentet opp fra dypet. På vegne av veibyggere, entreprenører, oljenæringen og andre kunder testes løsmassens mekaniske egenskaper; det være seg styrke og deformasjon, sammensetning og tetning. Det er avansert ingeniørarbeid som foregår i de ulike avdelingene hos NGI, og de ansatte er høyt utdannet. De har mastergrader. 30 prosent har doktorgrader. De kan sine fag.

Mange av ingeniørene jobber imidlertid også som prosjektledere, og her har NGI valgt å hente inn hjelp fra kreative næringer i opplæringen. I tillegg til å ha sine egne prosjektsystemer og andre opplæringsprogrammer, samarbeider de med skuespillere i selskapet Splint om situasjonstrening.

– På disse kursene får prosjektlederne trening i å håndtere krevende situasjoner som kan oppstå i samspill med medarbeidere og kunder. Vi ønsker å gjøre prosjektlederne trygge i rollene sine, også i det arbeidet som har med mennesker å gjøre., sier HR-sjef Inger Kristine Tovslid, som forteller at de i kurset også har en juss-del som handler om kontraktsinngåelse, der de samarbeider med advokater fra Grette. NGI har kjørt denne typen kurs over flere år, opplever at tilbakemeldingene fra de ansatte er gode

• LES OGSÅ: – Stor tro på økt bruk av kreative yrker i norsk næringsliv

Situasjonene som skuespiller spiller ut, er relatert til det daglige prosjektlederarbeidet. Det kan handle om utfordringer i samarbeid, delegering av oppgaver, oppfølging og generelle kommunikasjonsutfordringer og misforståelser i prosjektgruppene. Et eksempel kan være: Hva gjør du hvis en medarbeider ikke leverer i tide? Eller: Hvordan går du fram i et kundemøte hvis det plutselig har dukket opp noen uforutsette, og kanskje fordyrende, elementer?

Stort potensial

Kreative næringer har blitt spådd en lysende fremtid, og Innovasjon Norge har valgt ut kreativ næring som ett av seks områder Norge bør satse på framover. En undersøkelse gjort av professor Anne-Britt Gran, leder for forskningssenteret for kreative næringer ved Handelshøyskolen BI, viser imidlertid at det er et godt stykke igjen før denne typen kompetanse kommer inn i varmen og blir utnyttet for det den er verdt i næringslivet.

Ifølge en undersøkelse professoren har gjort blant 500 norske ledere fra små og store bedrifter i ulike bransjer, viser resultatene at 47 prosent av bedriftslederne ikke har benyttet seg av kreative industrier som design, arkitektur, musikk, film og scenekunst det siste året eller at de ikke vet om de har benyttet seg av det. Blant de 53 prosentene som har benyttet seg av kreative aktører, viser tallene fra undersøkelsen at mange tenker tradisjonelt.

– På spørsmålet av hva de 53 prosentene har benyttet de kreative bransjene til, svarer de fleste markedsføring, fulgt av omdømmebygging og underholdning, som sponsing og events, forteller Gran.

– Overraskende lite design

Overraskende få bedriftsledere oppgir at de har benyttet seg av designbransjen. Design kommer lenger ned på listen enn både reklame, musikk, og arkitekter.

– At bare 12 prosent har benyttet designbransjen var lavere enn forventet. Og dataspillbransjen, som i prinsippet kan brukes til svært mye, er det ingen samarbeidsinteresse for i norsk næringsliv, sier Anne-Britt Gran, som i undersøkelsen sin finner at bare 1 prosent av bedriftslederne har benyttet seg av spillbransjen.

Når det kommer til selve kjernevirksomheten, som produktutvikling og tjenesteutvikling, mener Gran at det er et stort potensial i bedriftene for en mer utstrakt bruk av kreative bransjer, tilsvarende for organisasjonsutvikling og kommunikasjon. I undersøkelsen oppgir bare 18 prosent at de har benyttet/samarbeidet med kreative bransjer som bidrag i produktutvikling.

BI-professoren mener at kreativ kompetanse kan utnyttes til noe langt mer enn bare pynt og estetikk i bedriftene, men hvordan det best skal gjøres vil variere fra bransje til bransje. Gran minner om at det finnes mange typer kreativ kompetanse som kan komme til nytte i bedriftene.

– Det finnes for eksempel flere kulturbedrifter som selger teaterkompetanse, som Splint og Ergo Ego. Da jobber man med organisasjonsprosesser, prosjektledelse, konfliktløsing eller kommunikasjon, som jo er noe skuespillere kan.

Skreddersøm og forankring

Anne-Britt Gran skriver for tiden på en bok om kreative næringer. Tallene hun har sluppet fra undersøkelsen er en smakebit på det som skal komme. Samarbeidet mellom skuespillerne i Splint og ingeniørene i NGI er ett av de eksemplene hun bruker som case i sitt eget forskningsprosjekt.

– Kritikerne av bruk kultur, og mange andre opplegg i arbeidslivet, advarer mot at det fort bare blir underholdning som ikke har noen nytteverdi? Hva skal til for at bedriftene skal ha praktisk nytte av samarbeidet?

– Når det gjelder Splint og NGI, så er det en fordel at opplegget er forankret i ledelsen. Det er kjempeviktig. Dessuten er skreddersøm alfa og omega. Det er forskjell på at noen fra kulturnæringen komme inn utenfra og gjør noe som er litt festlig, og på at det skreddersys et opplegg som er tilpasset bedriftens behov. Splint og NGI samarbeider om NGIs kjernevirksomhet og de gjør det over tid.

Forsterker situasjoner

Skuespillerne fra Splint, som jobber med dramapedagogikk, er opptatt av å gjøre research hos bedriftene de samarbeider med før de går på «scenen». Daglig leder i Splint, Maiken Lønnerød, forteller at de intervjuer folk i bedriftene, og at de bruker tid på å sette seg inn i aktuelle problemstillinger. Underveis i situasjonstreningen bruker de skuespill, diskusjon med kursdeltagerne samt ulike teoretiske verktøy for samhandling og kommunikasjon.

– Det skal ikke være bare underholdning, det er essensielt for oss. Skal vi kunne bidra, må vi først snakke med folk for å få vite hvor skoen trykker, sier Lønnerød.

– Gjennom skuespillet spiller vi ut og forsterker situasjoner. Situasjonene blir levende og bevisstgjør folk. Hva var det som foregikk her? Hvordan kan vi forstå disse menneskene? Vi setter ord på ting som aldri blir snakket om i bedriftene.

– Har dere målt om det har noen virkning i bedriftene?

– Vi er overbevist om at det virker, og er på jakt etter en måte vi kan måle dette på. I en HMS-måling gjort hos et oljeselskap vi jobbet med for en del år tilbake, ble antallet uønskede hendelser redusert med 75 prosent. Dette var ikke en direkte konsekvens av vårt arbeid, men våre kurs var en stor del av den innsatsen bedriften gjorde på området.

Trygt læringsmiljø

I NGI har rundt 200 prosjektledere vært på Splint-kurs. Skuespillere spiller ut situasjoner for grupper på rundt 20-25 personer. Prosjektlederne må ikke være med på rollespillet selv, men blir invitert til å delta hvis de vil. Underveis i rollespillet «fryses» scener, og skuespillerne inviterer ingeniørene til diskusjon. Hvor kan de ta situasjonen i «kundemøtet» herfra? Hva kan skje hvis de sier det ene eller det andre til en ansatt i en utfordrende situasjon? Etter diskusjonene spiller skuespillerne videre på situasjonene; for å vise hva som kan skje.

– Jeg er veldig positiv til dette. Du bryter opp vante tankemønstre og ser ting i et nytt lys. Kurset gir et trygt miljø for å ta opp vanskelige ting. Du kjenner igjen situasjoner og kan tillate deg å diskutere dem uten at det gjelder en konkret medarbeider eller kunde. Du har mulighet til å lære av feil, uten at det har noen negative konsekvenser for noen, sier James Strout, direktør for teknologiutvikling og innovasjon ved NGI og tidligere prosjektleder. Han har selv vært deltager på kurset.

HR-sjef Tovslid forklarer at situasjonstreningen kan ta for seg samhandling, kommunikasjon og etiske problemstillinger. Hva skyldes det for eksempel hvis en medarbeidere ikke leverer helt som forventet? Kan det handle om at det ikke er ressurser nok? Og hva med nyutdannede medarbeidere? De kan være kjempeflinke, men får de støtte og veiledning nok i hverdagen?

Smører maskineriet

James Strout forteller at skuespillerne spilte ut et kundemøte hvor det hadde oppstått noe uforutsett, og fordyrende, i prosjektet.

– En ingeniør kan ha lett for å se problemet, finne en løsning, presentere løsningen og fortelle kunden hva det koster. Situasjonstreningen viste at kunden kan ha behov for å først bli orientert om det som har skjedd, og deretter bli involvert i diskusjonen før en konklusjon trekkes. Noe av det viktigste med disse kursene er å få en forståelse for hvordan andre mennesker kan reagere. Du lærer noe om å sette seg inn i den andre personens ståsted, sier ingeniøren, og minner om at et møte med en kunde handler ikke bare om ingeniørarbeid. Det handler også om å forstå menneskene man skal samarbeide med.

– Hvis ingeniørarbeid er maskinen, er relasjoner og kommunikasjon oljen som smører maskineriet.

Innovativt samarbeid

I en Sintef-rapport med tittelen «Kunst og næring» fra 2009 finnes det flere eksempler på samarbeid mellom kunstnere og næringsliv som viser hvilke verdiskapende prosesser i kunsttjenester kan bidra til i bedrifter. Ifølge rapporten kan kunstnerisk kompetanse i hovedsak brukes i fire forskjellige typer forretningsprossesser i næringslivet: utvikling av produkter og tjenester, identitetsutvikling og omdømmebygging, ferdighetsutvikling i kommunikasjon og kreativitet – samt organisasjons- og lederutvikling.

BI-professor Anne-Britt Gran mener det er et viktig poeng er at kreative profesjoner brukt i homogene bedrifter også kan bidra til nytenkning.

– Mitt poeng med mangfold er av teoretisk art; organisasjoner som er for homogene kan kjøre seg fast i ett spor. Det omtales ofte som «diversity matters».

Gran forteller eksempelvis at hun i undersøkelsen sin finner en klar sammenheng mellom hvor ofte en bedrift oppgir at de har innovasjoner og bedriftens bruk av kreative profesjoner.

– Det er særlig en klar sammenheng mellom de som aldri samarbeider med/benytter kreative næringer og yrker og aldri har innovasjon, sier Gran, som mener at det er et stort potensial for mer samarbeid mellom kulturelle næringer og næringslivet. Dette kan utnyttes forskjellig i bedriftene og det kan variere fra bransje til bransje.

– Kompetansene er mange, fra visuell kunst til musikk, kommunikasjon, dramaturgi, retorikk, storytelling, estetikk, utforming, improvisasjon, kreativitet eller iscenesettelse, for å nevne noen.

Benyttet i næringslivet tror hun disse kompetansene vil representere alternative måter å tenke på og å utføre oppgaver på. De vil etter hennes mening kunne fungere som mangfoldsagenter og forskjellsprodusenter i bedriftenes kjernevirksomhet, bedriftskommunikasjon, organisasjon og innovasjon.

– Norske bedrifter i omstillingsmodus kan benytte disse forskjellige kompetansene i mye større grad enn i dag. Ved riktige kombinasjoner av samarbeid kan det oppstå kreative «power couples», legger hun til, og sikter til et initiativ fra Innovasjon Norge hvor målsetningen for bedriftene er samarbeid til gjensidig nytte mellom en stor bedrift og en bedrift i oppstartsfasen.

Spillteknologi i oljebransjen

Det er særlig to ting som overrasker Gran i svarene bedriftslederne har gitt i undersøkelsen. Det ene er at de ikke bruker design i større grad enn de sier de gjør. Det de faktisk bruker av design, ser ut til å dreie seg mest om interiørdesign og webdesign. Det andre er at ikke kompetanse fra dataspill i brukes i større grad.

– Dataspill kan brukes til nesten alt, men det ser ikke ut til at bedriftslederne har sett dette, sier professoren, og viser til at spillteknologi eksempelvis kan brukes i oljebransjen. Et eksempel på dette er Goontech, et selskap som i ble opprettet av Bjarte Sebastian Hansen med kolleger i 2015. Utviklerne som tidligere jobbet i spillbransjen, jobber nå med visualiseringsprogramvare for oljebransjen.

Bjarte Sebstian Hansen er overrasket over at det er så få av bedriftsledere i Grans undersøkelse som oppgir at de har samarbeidet med spillbransjen.

– Det er langt færre enn jeg hadde forventet, sier Goontech-gründeren

– Hva tror du årsaken kan være?

– Én årsak kan være at vi ikke har noen godt etablert spillbransje i Norge, og dermed er ikke kompetansen veldig lett tilgjengelig. Internasjonalt er bransjen betraktelig mer etablert, noe som gjør tilgangen lettere. En annen grunn er at mange av dem som jobber med spill, er interessert i spill og har lyst til å bruke tiden sin på dette; ikke andre ting.

Interaktiv 3D-modell

Et eksempel på teknologi fra spillbransjen som nå brukes i oljebransjen, er en applikasjon Goontech har utviklet i samarbeid Netscenario AS, med støtte fra Innovasjon Norge. Appilkasjonen «GeologiQ» er basert på spillteknologi, den viser en interaktiv 3D-modell av et oljefelt og er tatt i bruk av AkerBP på feltet Ivar Aasen og Alvheim.

På skjermen ser man grafikker av det Hansen kaller representasjoner fra virkeligheten; havet og oljeplattformen. Deretter dukker man ned i dypet og inn i en modell som kombinerer virkelige data om brønner, rørledninger, infrastruktur, utstyr i brønnen og erfaringsdata fra tidligere brønner. Brukeren kan bevege seg rundt inne i grafikken, finne fram til informasjon og eksempelvis danne seg et bilde av muligheter og risiko ved bygging av et nytt prosjekt i samme område.

Det er flere grunner til at utviklere fra dataspillbransjen kan bidra inn i andre avanserte bransjer, som oljesektoren, mener Hansen. Han viser til at spillbransjen har krevende kunder og at en del kommersielle dataspill er utrolig komplekse; de er ofte mer komplekse å lage enn mer «kjedelig» software og applikasjoner.

Spillerfaringer

– Spillbransjen jobber mye i tverrfaglige team når de utvikler spill. Det skal lages grafikker og 3D, det skal være historiefortelling, det skal lages lyd, spilles inn stemmer og det skal lages musikk. Fram til dét stadiet er det mange likheter med film. I tillegg skal alle disse tingene knyttes sammen programmering, som er ingeniørkunsten i dette. Og - det må være en interessant opplevelse for brukeren. Skal det være et interessant spill må du gjøre mye design, og du må sørge for å gi spilleren en god opplevelse, sier Hansen, som mener at næringslivet har noe å hente i blant annet brukeropplevelse og det han omtaler som interaksjonsdesign. Det vil si hvordan sluttbrukeren opplever produktet og kan samhandle med spillet. Det brukes mye brukertesting i spillbransjen, og bransjen er også flink til å lage store spillverdener som ofte er gode representasjoner av virkeligheten.

• LES OGSÅ: – Stor tro på økt bruk av kreative yrker i norsk næringsliv

– Ta et gangsterspill som «Grand Auto Theft» (GTA). Der modellerer de opp hele byer i 3D, og lar spilleren kjøre fritt rundt og ta seg inn i hus. Karakterene representerer folk fra den levende verden. I dette og andre dataspill vises store mengder informasjon, på en forståelig og enkel måte. Det er tilgjengelig for mange brukere – uten så mye opplæring, sier Hansen, som har tro på at det vil bli mer samarbeid mellom spillbransjen og ulike bransjer i næringslivet i årene som kommer.

– Jeg tror det kommer mer og mer. Oljebransjen og alle andre bransjer snakker masse om digitalisering, og etter hvert som verden blir mer digital må menneskene samhandle mer i den digitale verden. Da er kompetanse fra spillbransjen veldig relevant.