Nærhet fra avstand

«Fordelen ved fjernledelse (ledelse av medarbeidere som ikke fysisk er til stede på kontoret) er at man ikke sitter rett på ting, og derfor kan se muligheter på en annen måte. Derimot tar det mer tid å bli kjent med – og trygg på – sine medarbeidere, og å lære seg hvordan hver enkelt person har behov for å bli ledet», heter det i Tendensrapport 2017, som er utarbeidet av konsulentselskapet Assessit.

I rapporten har 115 ledere som har deltatt i kåringen Årets Unge Ledere 2016 uttalt seg om tendenser og preferanser. Rapporten gir innsikt i de unge ledernes karriereplaner, ambisjoner, prioriteringer og ønsker for fremtiden. Her har de blant annet svart på hva de synes er de største fordelene og ulempene ved fjernledelse, noe som 43 prosent av dem allerede har inkorporert som en naturlig del av ledergjerningen.

Forskning og erfaring har lært oss at det å være en god leder blant annet handler om å være tett på sine ansatte, og å ha et nært og innsiktsfullt forhold til dem. Hos konsulentselskapet Sopra Steria har de imidlertid gode eksempler på at det ikke alltid er den fysiske avstanden som er avgjørende, og at nærheten både kan opprettholdes og holdes ved like gjennom fjernledelse. Hilde Solberg Holm, som er kompetanse og lederutvikler i Sopra Steria, forteller at fjernledelse i enda større grad kommer til å være en naturlig del av hverdagen din. Hun forteller at du ikke trenger fysisk nærhet til dine medarbeidere i hverdagen for å utøve godt lederskap. Men det krever større oppmerksomhet fra din side for å sikre tilstrekkelig dialog.

• LES OGSÅ: - Medarbeiderne vokser med mer tillit og autonomi

– Når du leder på distanse trenger du å være spesielt tydelig på å dele en visjon, definere mål, roller og handlingsrom og å etablere noen få, enkle prosesser for samhandling. Det er ikke nødvendigvis mengden av kontakt og dialog som avgjør – også her gjelder prinsippet «heller kort og ofte, enn langt og sjeldent». Dagens sosiale medier og samhandlingsplattformer gir mulighet for akkurat dette, og det er en viktig oppgave for organisasjoner å gjøre gode digitale plattformer for samhandling tilgjengelige. Så må hver enkelt leder ta disse i bruk på en hensiktsmessig måte som passer for sitt team, sier Hilde Solberg Holm.

Ifølge kommunikasjonsjef i Sopra Steria, Hanne Kristine Fjellheim er det viktigst hvordan man legger til rette for lederkommunikasjonen. Hun utdyper at det er viktig at organisasjonen legger til rette, i form av å skape de rette verktøyene for fjernledelse. Da må man bruke de rette plattformene, der man enkelt og naturlig kan kommunisere med sin leder og sine medarbeidere.

– Slik sikrer man tilgjengeligheten som gjør at man kan opprettholde en god kontakt på en naturlig måte, sier hun.

Ifølge Fjellheim kan god integrasjon av fjernledelse i lederfunksjonen føre til vel så gode resultater som ledelse av medarbeidere i fysisk nærhet.

– Det handler om hvordan lederen takler kontakten, og hvordan redskapene lederen har til rådighet blir benyttet, sier kommunikasjonsjefen.

– Veldig høyt tall

Trond Myhrvold, administrerende direktør i Assessit, er overrasket over at 43 prosent av de unge lederne allerede i dag utøver fjernledelse.

– 43 prosent er et veldig høyt tall. Det er langt høyere enn snittet fra tidligere år. Det sier nok noe om tiden vi lever i. Geografi er ikke den begrensningen som den tidligere har vært, sier han.

Han presiserer at det ikke er sikkert at neste års tendensrapport vil skilte med like høye tall, men tror likevel at tallene kommer til å stablisere seg på et høyere nivå i fremtiden.

Tilstedeværelse

Ifølge Myhrvold er det noen faktorer som må være på plass for at lederen skal kunne ha en produktiv tilstedeværelse, når man leder medarbeidere som sitter et annet sted fysisk.

– Lederstøtte og relasjonen til nærmeste medarbeidere er viktige forutsetninger for at det skal fungere. Har man dette på plass, kan det være både enkelt og mulig å drive fjernledelse, utdyper han.

Autonomi

I tillegg til lederstøtte og et godt forhold til nærmeste medarbeider er jobbautonomi og tillit viktig for at avstandsforholdet skal fungere. Uten dette kan medarbeidernes motivasjon bikke gal vei.

– Tillit og jobbautonomi er sentrale forutsetninger for et godt samarbeid mellom leder og medarbeider. Detaljorientering er ingen tjent med – det er det motsatte av autonomi. Ingen ønsker å bli detaljstyrt av en leder som sitter langt unna kontoret ditt, sier han.

Det mest utfordrende med fjernledelse handler om den daglige dialogen, mener Myhrvold. Medarbeidersamtaler og andre tiltak kan aldri bli en fullgod erstatning.

– Dette kan være utfordrende. Vi er riktignok forskjellige som mennesker, så situasjonsbestemt ledelse vil alltid være viktig her. Heldigvis finnes det i dag en rekke digitale verktøy vi kan ta i bruk, slik at vi faktisk kan ha en jevn og god dialog – selv på avstand, avslutter han.