– Trenger mer rampete ledelse

Silvija Seres er svært tydelig i sitt budskap til fremtidens toppledere, under konkurransen Årets Unge Ledere 2016: Lederne som skal ta oss gjennom det digitale skiftet må være hackere. Hun tenker ikke på ulovlig digital spionasjevirksomhet, men på den opprinnelige betydningen av ordet som henspiller på skarp problemløsning. Og problemene må løses før man står midt oppe i dem:

– Du kan ikke vente og se hvor pucken havner, for deretter å flytte deg i scoringsposisjon. Det gjelder å finne posisjonen først, sier Seres, og gjør ishockey-legenden Wayne Gretzkys ord til sine.

Det er ledelse og det digitale skiftet som er bakteppet her. Nærmere bestemt handler fremtidens ledelse om å ha mot til å gi slipp på den graden av kontroll, som vi kjenner fra tradisjonell ledelse.

Silvija Seres sitter i styret i Nordea og i NRK, er investor og har tidligere vært leder i Microsoft og i teknologiselskapet Fast Search & Transfer. Hun er forsker og matematiker, med bred teknologisk erfaring og kunnskap om entreprenørskap og nytenkning i næringslivet og samfunnet.

Raske tider

Klisjeen om at vi lever i en tid med raske endringer, og at det gjelder å være tilpasningsdyktig, er nå viktigere enn noensinne, påpeker hun. Hun trekker frem nyvinningene gjennom tidene: Dampmaskinen i 1770-årene, elektrisiteten i 1870-årene og it og elektronikken i 1970-årene. Hundreårssyklusene illustrerer tydelig at dagens digitale skift har kommet langt tidligere enn tradisjonen viser. I 2020-årene må vi være skrudd på: vi trenger nye ledelsesmodeller, ledertyper, eiere og unge så vel som gamle arbeidstakere som kan få den nevnte pucken i nettet.

– Hva skal til for at dagens generasjon ledere tør å gi slipp på kontroll, og tar nok risiko, for å kunne lede organisasjonen gjennom dette skiftet?

– Signalet må entydig komme fra eierne. De som vil lykkes er eiere som er overbeviste om at risiko må tas. I dag er vi for opptatt av å minimalisere risiko. Eierne som er selvsikre, og har store ambisjoner, kan klare dette. Flere eiere i kompaniskap med samme innstilling, for eksempel gjennom spredt eierskap på børsen, kan også klare dette, forklarer Seres.

Hun trekker nok en gang paralleller til idretten når hun snakker om risiko. Toppidrettssenteret, for eksempel, har et tydelig oppdrag: Det må jobbes fokusert og tas nødvendig risiko for å lykkes i Vinter-OL.

– Eieren skaffer ressurser og definerer oppdraget, coacher styrer utviklingen og setter tydelige mål på tvers av enkeltdisipliner og våre beste menn og kvinner jobber fokusert frem mot seierspallen. Slik skaper vi verdensledende prestasjoner i noen utvalgte områder som ligger oss historisk og kulturelt nært. Vi bør overføre noe av denne tydeligheten til næringslivet, nyskapingsarbeidet og utviklingen av offentlig sektor. Da kan vi for eksempel oppnå fremragende nyvinninger innen digitalisering av helse, velferd, energi samt innen marine og maritime løsninger, eksemplifiserer hun.

Seres har tro på at man samler seg rundt et tydelig prosjekt, for eksempel etter modellen for oljeleverandørindustrien som Norge har utviklet.

– Dersom ikke eierne våger dette, bør modige ledere stå frem. Ruter er et eksempel på et selskap som har mot til å eksperimentere. Resultatet av risikoen de har tatt har blitt spennende løsninger for offentlig transport. Vi må ha mer overbevisende visjoner og rampete ledelse for å lykkes. For å skape rom for det nye, må noe av det gamle og trygge nedprioriteres, utdyper hun.

Systemendringer

Seres viser til at over 40 prosent av dagens jobber forsvinner innen fem år. Dessuten har flesteparten av morgendagens jobber ikke blitt funnet opp ennå. Derfor er det viktig at vi går fra en beskyttelsesmodus til en skapemodus. Enten vi vil det eller ikke, vil dette bli fremtvunget – også innenfor offentlig sektor. Dette innebærer også nye modeller for bemanning og midlertidighet i arbeidslivet, mener hun.

– Samfunnet kommer til å forvente effektivitet, og selv om vi skaper nye jobber er det ikke sikkert at vi har folk til å besette disse stillingene. Her får fagforeningene en svært viktig utviklingsrolle, og livslang læring vil bli den nye normen som de må inspirere og utvikle sine medlemmer med. Men det vil bli færre faste jobber til alle, og hvis en betydelig del av samfunnet består av «løsarbeidere» som står uten godene og beskyttelsesordningene vi har i arbeidslivet i dag, vil den manglende balansen kreve nye måter å omfordele rettigheter på – for eksempel med tiltak som borgerlønn som støtter sammfunnsnyttig aktivitet, utdyper hun.

Seres påpeker også at balansen mellom unge og eldre arbeidstakere må bli bedre i arbeidslivet. Til tross for at de unge ofte henger bedre med teknologisk, har begge grupper komplementerende ferdigheter som kan gjøre hverandre bedre.

– Av og til er vi litt for lite ambisiøse på vegne av majoriteten. De voksne, som har dype ferdigheter, blir ofte undervurdert i fohold til sin endringsvilje og læringslyst. Vi kan få til en bedre balanse mellom voksne med faglig dybde, og unge med digital bredde. De fleste ønsker å få strukturer som bidrar til at de kan være arbeidsaktive og attraktive i en lengre periode, sier hun.

Hun forklarer at arbeid vil gå fra å være en nødvendig plikt, til å bli et nødvendig privilegium.

– Det handler om evnen til å påvirke samfunnet. Vi må overbevise folk om at de fortsatt er relevante – i et særnorsk perspektiv. Vår store sosialkapital blir viktigere enn noensinne, og bør brukes klokt, sier hun.