Annonse
Ledelse
Vil profesjonalisere frivilligheten
Motivere ulønnende, løse konflikter og legge strategier er bare noen av oppgavene til ledere og koordinatorer i frivilligheten. Men har de resursene som kreves?
Mange har pekt på at frivilligheten mangler den anerkjennelsen den fortjener. Blant andre kulturminister Linda Hofstad Helleland da hun ba om innspill til den kommende frivillighetsmeldingen mandag.
– Vi som nasjon må anerkjenne frivilligheten i større grad og gi de frivillige høyere status, sa Helleland mandag under innspillmøtet der blant andre Frivillighet Norge og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner delte tankene sine om meldingen.
Det kreves stadig mer av å være leder for en frivillig organisasjon, mener konsulent Sylvia Jacobsen i IngerFair som spesialiserer seg på å utvikle bærekraftige frivillighetsmiljøer.
– Som generalsekretær, markedsdirektør og leder skal man se verdien av det frivillige arbeidet og gi frivilligheten den anerkjennelsen den fortjener. I dag har ikke det frivillige arbeidet den anerkjennelsen den fortjener, sier Jacobsen.
Hun mener frivilligheten organisasjoner må lære seg å være mer«business-minded» for å kunne møte samfunnsendringene som skjer i dag og fremover.
Vite hva som motiverer
IngerFair jobber med ledere i frivillige organisasjoner og lærer dem blant annet hvordan de skal holde motivasjonen til de frivillige oppe.
Forskjellen på å lede en bedrift sammenlignet med en frivillig organisasjon er stor. Her må lederne holde ansattes motivasjon oppe uten å bruke lønn som gulerot.
– Forskjellen på å lede ulønnede kontra lønnede er at de frivillige gjør jobben fordi de har lyst. Det gir en stor tillit til organisasjonen når man har frivillige som engasjerer seg, sier Jacobsen.
Hun forklarer at det er viktig å vite hva som motiverer de frivillige for å holde denne motivasjonen oppe.
– Det er en helt annen måte å holde motivasjonen til ulønnede oppe sammenlignet med lønnede. Da bruker vi noe som heter alternativ valuta. Selvsagt kan man kompensere for visse utlegg, men man gjør i utgangspunktet jobben uten å få betalt.
Eksempelvis kan man gi de frivillige lovnader før de går inn i sitt engasjement for å holde motivasjonen oppe. Men da skal man også holde det man lover.
– De kan få en t-skjorte eller genser, man kan tilby dem lederkurs og anerkjennelse. Dette er noen eksempler på alternativ valuta, forklarer konsulenten.
Forstår ikke omfanget
Det kreves mye å være leder for en frivillig organisasjon i tillegg til å holde motivasjonen til de frivillige oppe. Mye av tiden går med på å fortelle om den faktiske verdien av frivillig arbeid.
– Mange responderer med at dette er «flott og herlig», men de skjønner ikke egentlig hvor omfattende det er å være leder for en frivillig organisasjon og som alltid er presset på tid, sier Jacobsen.
Man må motivere, rekruttere, være analytisk, ha administrative evner, tilpasse seg introvertene og ekstrovertene. I tillegg er det mye å forholde seg til og mye man må ha kunnskap om.
- LES OGSÅ: – Regjeringen jager bort ideelle aktører
Selv startet Jacobsen tidlig å ta på seg frivillige lederverv. Allerede som 14-åring ble hun med i speideren og ble leder for å kunne reise på leir. Hun har også vært leder for en dansegruppe, engasjert seg i FN-studentene, jobber på festivaler som frivillig, er besøksvenn for eldre, flyktningguide og har jobbet som konsulent og prosjektleder for Redd Barna.
Mange responderer med at dette er «flott og herlig», men de skjønner ikke egentlig hvor omfattende det er å være leder for en frivillig organisasjon og som alltid er presset på tid
Etter dette jobbet hun i TV-aksjonen i et halvt år før hun ble med å stifte IngerFair som i utgangspunktet er et dansk konsept som ble startet for seks år siden.
For å skape bedre ledere og koordinatorer i frivillig sektor, mener Jacobsen at det er nødvendig å profesjonalisere frivilligheten. Det handler om å legge penger i å utdanne, etterutdanne og gi kompetanse til lederne.
– Ledere trenger denne kompetansen for å føle seg trygge i jobben de gjør. Dette gjør det mye enklere å argumentere og diskutere med ledelsen om hva man har behov for og hva som kreves. Frivillig ledelse handler ikke bare om å være en motivator, du skal løse konflikter og være den alvorlige lederen som skal megle i konflikter, sier hun.
Annonse
Øremerkede midler
Stavanger er en av kommunene som har sett verdien av å profesjonalisere frivilligheten. Her samarbeider politikere og koordinatorer i kommunen med frivillige organisasjoner, og investerer i frivilligheten.
Dette var en prosess som IngerFair var med å fasilitere for over et år siden. Nå tilbyr kommunen lederkurs til de ulike frivillige organisasjonene.
- LES OGSÅ: – Urimelig høy lønnsomhet
– De har sett omfanget og viktigheten av det. På denne måten føler man seg trygg og at man gjør en god jobb som daglig leder for en frivillig organisasjon. Er man trygg i jobben man gjør, er det utrolig mye lettere å få gode resultater, sier Jacobsen.
Kommunen har øremerket en del midler til en kompetanseplan som man sammen med frivillige organisasjoner, koordinatorer og ansatte i kommunen har satt seg ned og tenkt på: hva er det som er viktig og hva er det vi ønsker.
– Frivillige må få komme med sine egne ideer og ønsker. Det er viktig å bli involvert i starten og ikke når avgjørelsene allerede har blitt tatt. Det beste for en frivillig organisasjon er at de får gjennomført noe på sine egne premisser – det gjør de ved å ta del i viktige planleggingsmøter, forklarer Jacobsen.
Hun tror at ved å gjøre dette i alle landets kommuner, kan man skape positive ringvirkninger i lokalsamfunnet.
– Dersom politikerne sier at frivillige organisasjoner skal gjøre det og det uten at de selv har vært involvert, skal det veldig mye til før de faktisk gjør det. Det handler om å involvere på lokalt plan. Da oppnår man mer tilhørighet og mulighet til å påvirke.
Positivt fotavtrykk
Når samfunnet endrer seg, endrer også frivilligheten seg. Man går bort i fra det å være lojal mot en organisasjon til å engasjere seg i flere organisasjoner, viser forskning.
– Tid er mer verdt enn gull og folk ønsker i større grad å sette et positivt fotavtrykk igjen i verden enn de gjorde tidligere. Før var man opptatt av at «de» måtte gjøre noe, men i dag er man opptatt av at «vi» må gjøre noe. Man er veldig opptatt av å tydeliggjøre at jeg har gjort en forskjell her og nå, sier Jacobsen.
Hvordan din organisasjon er tilpasset det samfunnet vi lever i og hvordan organisasjonen kan tilpasse seg forskjellige typer frivillige, er noe organisasjoner alltid må ha i bakhodet, mener konsulenten.
Dersom politikerne sier at frivillige organisasjoner skal gjøre det og det uten at de selv har vært involvert, skal det veldig mye til før de faktisk gjør det.
Dette går på innovasjon og det å være nytenkende. Hvordan man kan skape rom for de nye frivillige som lever i samfunnet vårt i dag?
– Det er veldig mange organisasjoner som ikke har endret sin organisasjonsstruktur på 100 år. Kan det gå i lengden når man ser at flere og flere engasjerer seg via sosiale medier? Det handler om at folk ønsker å sette avtrykk og skrive sin egen biografi om at man har handlet og gjort noe positivt. I dag har man kanskje større mulighet til å påvirke enn for bare 5-20 år siden, forklarer Jacobsen.
Annonse
Sprengte grenser
I 2011 spredte den amerikanske «Occupy Wall Street» seg til flere land og over 2000 byer. Deltagerne protesterer i all hovedsak mot sosial og økonomisk urettferdighet, grådighet blant selskaper og innflytelsen store selskaper og lobbyister utøver på regjeringen i USA.
– Folk ble engasjert. Vi har ikke Wall Street her i Norge, men folk engasjerte seg likevel på grunn av den enkle tilgang til informasjon via sosiale medier. Organisasjoner må utnytte sosiale medier for det det er verdt – for å synliggjøre sitt arbeid og rekruttere flere, sier Jacobsen.
- LES OGSÅ: Omdømmerisiko å knytte seg til bedrifter
Folkekirken er derimot et eksempel hun viser til på en organisasjon som har vært ganske fastlåst i sin organisasjonsstruktur.
– De har kjempelang tradisjon og har kanskje det samme organisasjonsstruktur som de alltid har hatt. Man må tenke at man må endre seg og tilpasse seg samfunnet, sier Jacobsen.
Må ha gode aktiviteter
Det hjelper lite om man rekrutterer en hel hær om man ikke har noe meningsfylt å tilby de frivillige.
– Man må faktisk ha gode aktiviteter å sende de frivillige til, ikke bare rekruttere for å rekruttere. Man må ha gode rammer og forutsetninger for at de frivillige engasjere seg, understreker Jacobsen.
Hun mener at i noen tilfeller gjelder de samme spillereglene for frivillige ledere som profesjonelle.
– Ledere trenger kompetanseheving for å være godt nok rustet. Man trenger gode verktøy og en god struktur. Det som skjer da er at man får skikkelig tak i hva man egentlig holder på med i egen organisasjon. Man må tenke frivillig strategi, på samme måte som man har en overordnet strategi. Har man en god frivillighetsstrategi, har man et godt system, gode roller og gode strukturer som man kan bruke år etter år, sier hun.
Jacobsen påpeker at de organisasjonene og lederne som faller gjennom ofte ikke har hatt god nok struktur, gode planer eller orden i organisasjonen.
- LES OGSÅ: Både bestemor og lillegutt på anbud
– Her må frivillige organisasjoner lære seg å være mer «business-minded» slik at de slipper å begynne med blanke ark hver gang en forandring skjer i stedet for å tenke langsiktig og effektivisere det hele, sier hun.
Annonse
Makt kan være skummelt
I tillegg til å holde kurs for frivillige organisasjoner, jobber konsulentfirmaet veldig mye med konflikthåndtering.
– Tro det eller ei, så er det mye konflikter i frivillige organisasjoner, sier Jacobsen.
Hun viser til eksempel der personer som har vært lojale i organisasjonen i mange år får problemer med å gi fra seg sin rolle fullt og helt dersom nye folk kommer inn. Det kan føre til konflikter.
Makt og innflytelse kan være bra det, men det kan være litt skummelt også med mennesker som ønsker litt for mye makt
- LES OGSÅ: Du må gjøre mer selv
– Både saker og relasjoner kan skape konflikter. Det at man er engasjert i en sak kan jo bare være starten på en konflikt. Har man en konflikt i en organisasjon, betyr det at man er engasjert i saken. Det er noe de brenner for og de ønsker å stå på sitt. Ellers kan det være at kjemien ikke stemmer og at dette kan bygge seg opp til en konflikt, sier Jacobsen.
En av de åtte motivene for å engasjere seg som frivillig i din organisasjon er makt og innflytelse.
- LES OGSÅ: Med frivillighet som ledestjerne
– Makt og innflytelse kan være bra det, men det kan være litt skummelt også med mennesker som ønsker litt for mye makt. Dette motivet kan være roten til en del konflikter i frivillige organisasjoner, sier hun.
