Enten eller–sjefen

Som øverste ansvarlig for nærpolitireformen som trådte i kraft 1. januar 2017, står politidirektøre Odd Reidar Humlegård på mange måter midt i en storm. Det er tilnærmet umulig, i enhver bransje, å forhindre motstand når store endringer blir gjennomført. Noen vil kritisere, andre vil applaudere.

Med dette som bakteppe er det kanskje ikke så underlig at politidirektøren får særdeles sprikende tilbakemeldinger på nesten samtlige spørsmål rundt hans lederkvaliteter.

Besluttsom og innovativ med solid bakgrunn og erfaring, viser Ukeavisen Ledelses toppsjef-analyse av politidirektøren. Men meningene spriker – Humlegård fremstår også som en kontroversiell toppleder som opererer med et «A og et B-lag».

• MAGNE LERØ OM ODD REIDAR HUMLEGÅRD: Sjefen for de ­urolige tider

Siden 2002 har vi analysert norske toppsjefers lederskap gjennom artikkelserien «Toppsjefen». Politidirektør Odd Reidar Humlegård er, som alle lederne før ham i serien, blitt vurdert av et kildepanel på mellom 12 og 15 anonyme kilder som kjenner ham som leder eller som kjenner til hans lederskap. Vi snakker med kilder fra ulike «leire», med ulike politiske ståsteder, og alle blir de bedt om å gi lederen en score mellom 1 og 10 på 10 lederegenskaper.

• OVERBLIKK: TOPPSJEFEN

Gjennomsnittet for alle de 65 toppledere som er blitt vurdert siden denne serien startet, er 71,5 poeng av 100 mulige. Humlegård ender godt under gjennomsnittet med totalt 58 poeng.

Han får lavest score på sine evner til konfliktløsning, i kjølvannet av en rekke kontroversielle saker. Høyest score får han for sin evne til å være en pådriver for innovasjon og nyvinning, til tross for kritikken rundt gjennomføringen av nærpolitireformen.

16. august 2012 satt Humlegård som øverste sjef for Kripos da han fikk en telefon fra daværende ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet, Hans Sverre Sjøvold. Kunne Humlegård tenke seg å bli politidirektør? Justis- og beredskapsminister Grete Faremo hadde samme dag nærmest avsatt Øystein Mæland under en NRK-debatt, kun tre dager etter Gjørv-kommisjonen sin knusende rapport i etterkant 22. juli. Slik kom Humlegård til makten. Forventningene var høye.

En grunnleggende tro

Som tidligere sjef for både Utrykningspolitiet og Kripos, dro han mye erfaring med seg til toppstillingen. Humlegård er utdannet jurist og har gått både Befalsskolen og Politihøyskolen i tillegg til å ha en mastergrad fra Handelshøyskolen BI. Han har også gjennomført topplederprogrammet til engelsk politi. Han har vært ansatt i politiet siden 1984, vært innom gradene som politiinspektør, leder for retts-og påtaleenhet og fast stedfortreder for politimesteren i Telemark. Han har tjenestegjort som politikonstabel og -overkonstabel ved Telemark og Oslo politidistrikt, vært styreleder i Svalbard Samfunnsdrift AS, første visepresident i den Europeiske trafikksikkerhetsorganisasjonen TISPOL og styreleder for Politihøyskolen.

• SYNSPUNKT: Politiet har ikke plass til ledere med høydeskrekk

Den brede og varierende politibakgrunnen skapte en grunnleggende tro på mannen – hvis hovedoppgave var å gjenopprette tillitten til norsk politi etter 22. Juli.

– Dette er en mann som har en veldig bred og solid faglig bakgrunn Han er nok helt sikkert blant de beste topplederne man kunne plukke fra norsk politi, sier en ledelsesekspert.

– Han er en toppleder man kan være veldig stolt av, sier en annen kilde som arbeider innen politiforvaltningen.

En politileder i et politidistrikt utenfor Oslo, peker på at Humlegård oppnår stor respekt blant politifolk for sin politibakgrunn.

– Politifolk er jo glad i sine egne, og Humlegård kommer fra egne rekker. Han har vært politimann, kjørt politibil, og får mye respekt for det, sier kilden.

Men ikke alle mener resultatene svarer til forventningene. Til det har skandalene vært for mange.

– Jeg har ingen tillitt igjen til ham, sier en kilde fra politikken, som er blant de mest negative.

Reformtrøbbel

Norsk politi står midt i den største omorganiseringen i nyere tid. Den såkalte nærpolitireformen har redusert antall politidistrikt fra 27 til 12, samtidig som over hundre lensmannskontor og politistasjoner er lagt ned eller skal legges ned. Bakgrunnen var for store forskjeller mellom politidistriktene i størrelse, volum og kriminalitetsomfang og et ønske om å utvikle spesialistfunksjoner til å håndtere større og alvorlige saker.

Politidirektoratet (POD) er politiets øverste fagorgan og skal tilse at politidistriktene arbeider innenfor vedtatte lover, politiske pålegg og styringssignaler. Som leder for POD har Humlegård på mange måter det operative ansvaret for å gjennomføre omstillingen som ble vedtatt i 2015.

Vurderingen om politidirektøren «er i stand til å gjennomføre omstillinger» får dermed ekstra aktualitet. Her kommer han ut midt på treet, men kildene spriker i sine tilbakemeldinger med poeng fra 3 til 10 – noen mener han er elendig, mens andre gir ham topp score.

Arbeidet med reformen er evaluert av i to omganger direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Den første evalueringen fra mars 2017, viste at det var mye uro og usikkerhet blant politifolk, spesielt knyttet til lokal organisering.

– Man kaller det nærpolitireformen, men dette handler om å flytte politiressurser til der det bor mest folk. I praksis vil reformen føre til lengre responstid, dårligere tilgjengelighet og mindre kontakt med politiet. Det er ingen som er ærlig på dette, sier en tidligere politileder.

I den andre evalueringsrunden, i oktober 2017, pekte Difi på at de mange verdiene, målene og tiltakene i forbindelse med arbeidet med kultur gjør at det er uklart hva som skal endres ved kulturen, og at dette bør kommuniseres bedre.

En kilde fra media viser til en omfattende intern undersøkelse, der 80 prosent av de spurte i politiet uttrykte mistillit til politidirektørens evner til å lede politireformen på en god måte.

– Ansatte tas i liten grad med på råd. Politidirektøren er lite lyttende og involverer ikke i stor nok grad tillitsmannsapparatet, mener kilden.

Flere kilder peker på at reformen er altfor toppstyrt, noe Humlegård har mottatt kritikk for tidligere.

– Det er en altfor toppstyrt prosess. Det er altfor lite handlingsrom til å finne gode løsninger lokalt, sier en politileder med lang erfaring.

En av de største utfordringene synes å være at reformen har iboende spenninger mellom ønsket om lokal forankring og mer robuste og større fagmiljøer, noe som krever mer sentralisering. Et mål ved reformen er å øke kompetansen på etterforskning og komplisert kriminalitet. Men i distriktene vokser bekymringen.

– Prosessen tar ikke innover seg de lokale utfordringene. Det ble sagt at norsk politi skal være gjenkjennbart uansett hvor i landet du er, men Norge er ikke likt verken demografisk eller når det gjelder kriminalitetsbildet. Det blir en veldig instrumentell prosess, der lokale behov i liten grad blir ivaretatt, sier en mellomleder i et stort politidistrikt utenfor Oslo.

Sjefen for de urolige tider

Politifolk er vant til bråk og spetakkel. Odd Reidar Humlegård takler det rimelig bra også på direktørnivå, selv om det er mange som ikke synes han leder godt nok, skriver Magne Lerø.

Foto

Politidirektør Odd Reidar Humlegård. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

KOMMENTAR: En ting er sikkert: den som er opptatt av å bli godt likt og vil høre rosende omtale av seg selv som leder, bør definitivt ikke påta seg å gjennomføre en omstridt reform der det ikke er samsvar mellom tilgjengelige ressurser og de oppgaver som forventes løst.

TOPPSJEFEN: Politidirektør Odd Reidar Humlegård: Enten eller-sjefen

Det er blitt Odd Reidar Humlegårds skjebne. Det ser ikke ut til å plage ham vesentlig. Om han får 58 eller 78 poeng i vår lederscore, spiller ikke så stor rolle. Han skal få gjort jobben. Humlegård er ikke den typen som går i bakken av negative tilbakemeldinger. Det forteller også en god del om den som gir tilbakemeldingen. Ledere som har stått i endringsstriden før ham, kan fortelle at det som regel roer seg ned etter hvert som selv de seigeste innser at tiden for omkamper er slutt.

Hovedregelen er at vi ikke vurderer toppsjefer når de står midt i en storm eller er i en krise. Men når gjør ikke en politidirektør det? Hadde vi ventet noen år til politireformen hadde satt seg, ville nok Humlegård kommet bedre ut. Vi vurderte Ingelin Killengreen i 2011. Hun fikk 68 poeng – det er ikke all verdens. Den som er politidirektør kan ikke regne med å få en høy score. Grunnen er at jobben i for stor grad befinner seg i stormens øye nesten hele tiden.

En politidirektør har dessuten ikke autoritet til å rydde opp slik øverste leder kan gjøre i næringslivet og organisasjoner. Humlegård leder en etat der en har tradisjoner for temmelig detaljert styring fra departementets side. Ingelin Killengreen sukket en sjelden gang høyt. Det er blitt bedre. De ha forsøkt å trekke en grense for hva departementet ikke skal blande seg inn.

Hadde det bare vært departementet … Humlegård vet at også på Stortinget klør de i fingrene etter å fortelle ham hvordan han bør løse oppgave sine. Hadia Tajik har fortalt ham det i en kronikk i Aftenposten.

Han tillater seg å kritisere politikerne i litt uvørne ordelag. Det vitner mer om trygghet enn ubetenksomhet

Å være politidirektør er å ha et ansvar som er større enn den myndigheten en har.

Politiet er en merkverdig kreasjon. Det er en organisasjon som forventes å vise handlekraft. Samtidig er man en del av forvaltningen der det gjelder på å opptre pinlig nøyaktig og gå forsiktig fram.

Odd Reidar Humlegård er et studium verd. Ikke fordi han har en komplisert personlighet eller er vanskelig å forstå seg på, men fordi det er bortimot uforståelig hvordan en mann kan bli gjenstand for så ulike vurderinger. Halvparten av de vi har snakket med gir Humlegård toppscore (9) på sosial teft. Mens en tredjedel gir ham 3, og én meget kompetent person gir ham 2. Oppfatningen om han er like delt når det gjelder høy integritet og etisk bevissthet.

Det det er relativ stor enighet om, er at Humlegård er nytenkende, en innovatør i uniform (7). Og det er enighet om at han kan treffe beslutninger og bruke makt når han må (7).

Så å si alle de 13 kildene vi har snakket med, kjenner politiet. Det som er felles for en god del av dem, er at de vurderer Humlegård ut fra hvordan han håndterer aktuelle saker og hvordan politireformen iverksettes.

Humlegård snakker sak. Han er en i iverksetter, en handlingens mann, erfaren nok til å vite når han beveger seg inn i minebelagt terreng. Da gjelder det å trå forsiktig. Til vanlig er han ikke forsiktig, og det er ingen ting som lukter av at han ser på seg selv som politikernes underdanige tjener. Han tillater seg å kritisere politikerne i litt uvørne ordelag. Det vitner mer om trygghet enn ubetenksomhet.

Humlegård kan politifaget og han er opptatt av at politiet får gjort jobben sin på egne premisser, men innenfor de mål og retningslinjer politikerne trekker opp.

Humlegård er ikke et ubeskrevet blad, men hvordan han er som leder i POD, er ikke godt å si. Til det er meningene for delte.

Men han kan bli sittende lenge. Det var mange som var skråsikre på at Ingelin Killengreen ikke ville få fornyet åremålet. Men det endte med at daværende justisminister Knut Storberget endret regelverket slik at han kunne beholde henne. Politidirektører vokser ikke på trær.

Odd Reidar Humlegård er i samme gruppe som fotballtrenere. Men mindre de fører laget til seier i hver eneste kamp, er det horder av mennesker som mener de vet hva trenere bør gjøre og ikke gjøre. Det er mye spill rundt politireformen. Humlegård virker sikker på at han vil vinne til slutt.

Vår politiske kilde i panelet mener prosessen samlet sett har svekket tilliten til Humlegård:

– Det er jo et samvirke mellom politidirektøren og justisministeren her. Men jeg opplever at politidirektøren har blitt møtt med liten tillit både før omstillingen startet og underveis. Jeg har ikke tillit til ham, stortingspolitikeren.

En kilde påpeker at mens Humlegård fortjener høy score fordi han er effektiv på å gjennomføre omstillingene, mener han samtidig at prosessen er dårlig og har et for høyt tempo.

– Det spørs hva slags briller du har på. Han er jo effektiv i gjennomføringer, det kjøres på, han får det som han vil. Men fra mitt perspektiv er det en fryktelig dårlig prosess, sier kilden i som innehar en lederstilling i et politidistrikt utenfor Oslo.

En kilde i politiforvaltningen er derimot meget fornøyd med Humlegårds arbeid med reformen så langt, og gir ham toppscore.

– Slik det er nå, er vi på god vei til å nå målene som er satt for reformen. Han klarer balansegangen mellom å være i et system der det er sterk politisk styring samtidig som han selv er faglig ansvarlig for en stor og ønsket reform, påpeker kilden.

En medarbeider i POD som har jobbet tett på prosessen, sier Humlegård er «rå» på å mobilisere organisasjonen i en bestemt retning, men at hans unike evne til å være fremoverlendt, gjør at han lett blir utålmodig.

– Han har en gudbenådet gave når det gjelder å mobilisere et ønske, en vilje og tro på en retning. Det er viktig for å gjennomføre endringer. Utfordringen hans er å ha en forståelse for at ting tar tid, det skal bygges nye strukturer. Han er flink til å sette i gang, til å skape, men er litt utålmodig med å stå i arbeidet, sier kilden.

Uklar kommunikasjon

På spørsmål om Humlegård kommuniserer tydelig, spriker tilbakemeldingene dramatisk – fra 1 til 9 – og han havner midt på treet. Kildene skiller mellom intern og ekstern kommunikasjon og peker på at han sliter mer med den eksterne, men det også uenigheter om kvaliteten på den interne kommunikasjonen.

En som forsker på politireformen, mener det er mange demotiverte politifolk for tiden.

– Det er store kommunikasjonsutfordringer. Det savnes informasjon om hva som er formål og mening med reformen når mange opplever det motsatte av bedre publikumskontakt. I tillegg handler jo reformen om bedre tilgjengelighet også gjennom digitalisering av tjenester, det har ikke vært like tydelig.

En kilde sier at i den nåværende reformprosessen fremstår Humlegård som lite lyttende og dårlig på å ta signaler fra andre enn dem som er enige med ham.

– Han er altfor opptatt av sine egne meninger. Han er ikke spesielt interessert i konstruktiv kritikk, sier kilden som er mangeårig leder i politiet, og legger til at dette er «kjempefarlig.»

– Min klare oppfatning er at topplederen er eksponenten for den manglende takhøyden som finnes. Han har flere enn en gang sagt at den som er uenig ikke skjønner noen ting, sier politilederen.

En kilde som arbeidet og samarbeidet med Humlegård ved flere anledninger, kjenner ham også godt fra tiden før han ble politidirektør.

– Hadde du spurt meg før han ble politidirektør, hadde jeg sagt at han kommuniserte klart. Jeg oppfattet ham slik i både UP og i Kripos, han var faktisk min favoritt til å bli ny politidirektør da Mæland fikk jobben. Men han har ikke klart å kommunisere klart som politidirektør. Det går for mye ut, og han lytter for lite på signaler som kommer tilbake, sier kilden.

Vår lederekspert mener man bør skille mellom Humlegård som leder i POD og som leder for politietaten.

– Jeg tror han kommuniserer godt og veldig tydelig internt i direktoratet og i den nasjonale ledergruppen. De vet hvor han vil og forstår de politiske føringene.

De kildene i politiet som sitter litt lenger unna Oslo, sliter med å forstå hvor politidirektøren vil.

– Han er tydelig og dyktig på å snakke med overbevisning overfor politikere og offentligheten, han selger skinnet litt før bjørnen er skutt. Men internt i politietaten treffer ikke kommunikasjonen, vi kjenner oss ikke igjen, sier en politileder i distrikts-Norge.

Kilden fra politiforvaltningen mener derimot Humlegård kommuniserer klart:

– Det er ingen tvil om hvor han vil med reformen, det er han tydelig på. Han har etterhvert også fått en god kommunikasjonsavdeling som bidrar med informasjon ut i distriktene.

Økonomisk styring

Budsjettstyring i politiet er en krevende affære. Da Humlegård tok over, skal han ha lagt fram et krav om en ny og forsterket ledergruppe i POD. Dette handlet om at Humlegård mente man trengte egne avdelinger for beredskap og IKT.

De neste årene økte også pengebruken i POD betraktelig. Direktoratet brukte 219 millioner på lønn i 2017, en oppgang fra 131 millioner i 2013. I samme periode økte antall ansatte til 320 fra 215 personer. 22 av dem tjener over en million kroner i året.

Politikerne har i tillegg økt bevilgningene til politiet, jevnt og trutt. Mens økningene i årene før 22.juli 2011 i stor grad gikk til lønnsøkninger, har en stor del av økningene under Humlegård gått til hans eget direktorat. Kritikken har gått på at hovedtyngden av de økte bevilgningene ikke har gått flere politifolk i aktiv tjeneste, tvert i mot, flere steder i landet har det blitt færre, hevdes det.

– Det er viktig at politidirektøren setter av penger til langsiktige investeringer. Jeg opplever at han har gjort det, men at det har gått på bekostning av distriktene, sier vår politiker-kilde.

En polititopp med lang erfaring mener at Humlegårds utfordring først og fremst er at han ikke har sørget for å fullfinansiere ulike prosjekter, eksempelvis satsningen på IKT, men har måttet ta penger til dette fra driftsbudsjettet.

– Problemet er at han ikke klarer å skaffe nok ressurser til etaten. Man kan sammenligne dette med en del andre statsetater som har klart å få full finansiering uten å bruke av driftsbudsjettet, sier den mangeårige politilederen.

– Jeg syns vi i politiet generelt underkommuniserer behovet for ressurser. Der kunne jeg tenkt meg en enda tydeligere politidirektør med større kraft bak kravene, sier en politileder i et distrikt utenfor Oslo.

Men en av kildene er meget positiv til Humlegårds økonomistyring, og påpeker at justisbudsjettet under hans ledelse har økt formidabelt.

– Han har foretatt prioriteringer for å kompensere for etterslep på mange områder på teknologisiden som ikke har vært prioritert, påpeker kilden.

En fagforeningskilde peker på at budsjettstyringen i politiet er svært krevende.

– Han har blitt kritisert en del for hvordan han har valgt å bygge opp en kostbar administrasjon i POD. Men noe av denne kritikken er ikke berettiget, sier kilden.

Ser løsninger

Nest høyest score får Humlegård på spørsmål om han er nytenkende, kreativ og en pådriver for innovasjon. Her ligger han med et gjennomsnitt på 7. Alle kildene, bortsett fra én, gir ham 6 eller høyere på dette punktet.

Flere av kildene påpeker at han har mange gode ideer og tanker om fremtidige behov i politiet og hvordan ulike utfordringer bør møtes i et mer moderne samfunn med organisert kriminalitet og internasjonalt samarbeid.

– Dette er absolutt styrken hans. Han er kreativ og han er pådriver. Han ønsker og vil, han ser løsninger. Men han trenger hjelp til å skape dem, sier medarbeideren fra POD og gir ham karakteren 9.

– Han er i utgangspunktet en ganske kreativ person. Jeg var ivrig for at han skulle få jobben. Jeg hadde stor tro på ham, men jeg synes ikke han har innfridd, sier en fagforeningskilde.

Politikerkilden nevner Cold case gruppen i POD som ble opprettet i kjølvannet av Monika-saken i Bergen hvor man går tungt inn i eldre, uoppklarte saker.

– Dette er jo også et initiativ som kommer fra POD. Så det har jo vært utvist kreativitet og vilje til å gjøre POD større og mer slagkraftig, sier kilden.

En kilde påpeker at som leder av Utrykningspolitiet dro Humlegård i gang en stor omorganisering, og som Kripos-sjef stod han i bresjen for en satsning for å sikre gode elektroniske spor i alvorlige straffesaker. Begge eksempler viser hans evne til innovasjon.

Forskeren peker på at politireformen også handler mye om digitalisering, noe som skal effektivisere politiarbeidet.

– Denne måten å tenke nytt om arbeidsprosesser på er jo initiert fra toppen.

– Sterk makt, og bruker den

Politidirektøren har mottatt kritikk for at POD har est ut under hans ledelse, og dermed blitt mektigere enn noen gang. Han oppnår for øvrig sin høyeste score på sin besluttsomhet. Kildene mener han er i stand til å bruke den makten han har.

– Han har sterk makt og han bruker den, både internt og ekstern, mener ledelseseksperten.

En tidligere politileder er enig i at Humlegård kan bruke makt om nødvendig.

– Kanskje i for stor grad, sier kilden.

POD-medarbeideren er enig i at Humlegård er besluttsom, men at det sitter langt inne å bruke makt i tradisjonell forstand, ved å tvinge frem løsninger, særlig mot dem han opplever at han har en personlig relasjon til.

– Han setter tillit høyt og er villig til å gå veldig langt for å bevare den, sier kilden.

En av politilederne i et distrikt utenfor Oslo, påpeker at Humlegård ikke er redd for å utfordre andre makthavere.

– Han får det som han vil, han er en sterk mann. Han utfordrer jo til og med justisministeren, sier kilden.

I mai 2017 slo VG stort opp og fortalte at POD og Humlegård hadde kjempet hardt mot Stortingets vedtak om samlokalisering av alarmsentralene for politi, brann og helse som en del av politireformen. VG avdekket det avisen betegnet som en dyp konflikt mellom Justisdepartementet og POD. Kritikere hevdet at dette illustrerte hvordan POD tilegner seg stadig mer makt og innflytelse.

To år etter Stortingets vedtak er samlokalisering gjennomført i bare ett av de tolv distriktene.

– Det fremstår som at POD ikke blir styrt politisk, men styrer seg selv, uttalte daværende leder av Justiskomiteens, Hadia Tajik til NTB.

Men politidirektøren uttalte i etterkant at han var enig i at det går sakte. Han sa til VG at det har vært «eksepsjonelt lav måloppnåelse i forhold til ambisjonene for samlokalisering av de tre nødetatene». Ifølge Humlegård har politikerne hatt urealistiske tanker om hva som er mulig å få til. Han har omtalt regjeringens og Stortingets ambisjonsnivå som «olympiske leker».

– Hva politikerne har hatt av kunnskap eller situasjonsforståelse, vet jeg ikke, sa Humlegård.

Problematisk konfliktløsning

Konflikten med nødetatene er ikke den eneste politidirektøren har hatt å stri med. Monika-saken og den påfølgende varslersaken til Robin Schaefer i daværende Hordaland politidistrikt, har fått mye oppmerksomhet og opptar fremdeles Ukeavisen Ledelse sine kilder. Schaefer var etterforskeren som sørget for at drapet på 8 år gamle Monika Sviglinskaja til slutt ble oppklart gjennom å varsle om det han mente var dårlig etterforskning. I 2016 ble gjerningsmannen dømt. PODs behandling av varslersaken kom under hard kritikk. Det kom blant annet frem at to av direktoratets ansatte reiste til Bergen for å få Schaefer til å frasi seg status som varsler.

Da Schaefer fikk Fritt Ords pris for sitt arbeid, var riksadvokat Tor-Aksel Busch blant gratulantene. Politidirektøren var ikke det.

Kilder peker også på at det har vært flere stridigheter rundt de mange varslersakene i Vest i Humlegårds tid som politidirektør. Det tar for lang tid å behandle sakene, og varslerne føler at de ikke blir hørt.

– Han har ikke vært god på å håndtere konflikter. Monika-saken var sørgelig og dårlig håndtert, sier en fagforeningskilde.

Som øverst ansvarlig, burde Humlegård ha grepet inn da daværende politimester i Bergen, Geir Gudmundsen, ikke evnet det, mener flere.

– Saken vokste ut av Hordaland og ble en nasjonal sak. Humlegård tok ikke tydelig ledelse. Han var direkte fraværende, sier mediekilden.

Da den såkalt «narkosaken» regjerte på forsidene, hvor en varsler i Vest politidistrikt slo alarm om politiets mangel på oppfølging av narkotikakriminalitet, var Humlegård raskt ute i media og avslørte at politiet i distriktet jobbet med en stor sak som krevde mange av de tilgjengelige ressursene, og at mye kunne forklares ved dette. Dette viste seg å være den såkalte «Dark-Room» saken.

Politimester i nye Vest politidistrikt, Kaare Songstad, gikk ut i media tidlig i 2017 og slo alarm om at budsjettet for året i verste fall ville bety at politiet måtte kutte 140 årsverk i landsdelen som fremdeles slet med ettervirkninger av Monika-saken og som i tillegg hadde mange ekstraordinære utgiftsposter som sykkel-VM og ny flyplass med tilhørende vakthold. Dette ble sett på av mange som modig av en politimester. Politidirektøren avfeide derimot Songstads påstander og uttalte at det var prematurt å presentere slike scenarier.

En kilde fra media mener Humlegård håndterte også denne saken dårlig.

– Når endelig en politileder sier fra, er Humlegård ute i media og sabler ned Songstad sin åpenhet. Songstad plasserte sin lojalitet til innbyggerne. Han gjør nok ikke det en gang til, sier kilden og gir ham karakteren 1.

POD- medarbeideren mener Humlegård er litt konfliktsky i de nære relasjonene, men ikke på de store arenaene.

– Det koster ham mer å ta konflikter personlig enn på vegne av etaten. Der er han kompromissløs, han er ikke redd for verken statsråder eller noen andre. Men han er flink til å håndtere det uten at det blir en åpen konflikt.

En av kildene mener imidlertid Humlegård er svært god til å håndtere konflikter:

– Når det handler om konflikter på systemnivå, mener jeg han har lagt til rette for at man skal få så gode konsensusløsninger som mulig, sier kilden og gir ham karakteren 9.

A- og B- lag

En av de største kontroversene Humlegård har vært gjennom, var da han i februar 2016 ansatte Knut Smedsrud i stillingen som beredskapsdirektør i POD. Visepolitimester Marit Fostervold i Trøndelag trakk sin søknad til samme stilling etter å ha blitt ringt opp av HR-direktør i POD, Karin Aslaksen. Inntrykket var at politidirektøren «nok en gang valgte en av sine egne.»

Mange kritikere pekte på at samtlige politifaglige sjefsjobber under Humlegård var blitt besatt av menn, til tross for mange kvalifiserte kvinner blant søkerne. Dette samtidig som Humlegård hevdet de ønsket seg en kvinneandel på 40 prosent. Slik fikk ord som «kameraderi», «gubbevelde» og «gutteklubben grei» i POD aktualitet.

Humlegård selv dementerte påstandene om lyssky ansettelsesprosesser.

– Vi synes nå at det har vært litt for krass ordbruk i forhold til det vi kjenner oss igjen. Vi har altså ikke skinnprosesser. Vi har grundige prosesser, sa politidirektøren til abc nyheter.

Han var klar på at han var åpen for kritikk, men at kritikerne bør ha god innsikt før man «slenger rundt seg med bemerkninger.»

De fleste av våre kilder er opptatt av ansettelsesprosessene, og flere av dem nevner dette når de blir spurt om Humlegård evner å skape motivasjon og lagånd. Flere peker på at rekrutteringsprosessene synes å bekrefte at han helst holder seg med «sin egen sort,» ansatte som i stor grad er enig med ham.

Sagt på en annen måte: Enten er du med, eller så er du ikke det.

– Han har et litt «innafor og uttafor system». De som er en del av laget, gir gode tilbakemeldinger og har det veldig bra, mens andre er ganske misfornøyd. Men det trengs bare et par misfornøyde for å lage ganske mye støy, så det er vanskelig å si sikkert, sier en kilde i departementet.

– Han er viden kjent for at han rekrutterer blant mennesker han har sansen for fra tidligere, sier kilden.

Også den tidligere politilederen, mener det eksisterer «to leire.»

– Han opererer med et A og et B lag, og er selektiv på informasjonsdeling, sier kilden.

En kilde som har jobbet med Humlegård i flere sammenhenger, bekrefter dette inntrykket.

– Han skaper lagånd for én gruppe, men det er alltid en annen gruppe som faller utenfor. Internt i POD er det i dag en todelt leir. Noen som er veldig pro og har fått interessante arbeidsoppgaver, de er med på laget. Så er det en gjeng som er utenfor som er veldig kritisk, men som ikke tør å si noe, sier kilden.

Kilder peker også på at det er store forskjeller mellom Humlegårds evne til å skape en lagfølelse internt i POD og i etaten.

– Internt i POD havner han vel på karakteren 8, mens i etaten på en 5-6, sier eksperten på ledelse.

Kilden er derimot positiv til politidirektørens evne til å dra folk med seg, og synes han har en karismatisk måte å være på.

– Jeg tror han er god til å skape motivasjon og få med seg mennesker. Han er flink til å fortelle og god på å formulere seg. Han kjenner også mange i politiet og kan snakke om felles opplevelser langt tilbake i tid.

Ledelseseksperten påpeker for øvrig at Humlegård nok er bedre med de som sitter nærmest enn de som befinner seg lenger unna.

– Der kommer kritikken mer frem, sier han.

Kilden fra politiforvaltningen er full av godord om Humlegårds evne til å skape entusiasme rundt seg, spesielt i store forsamlinger.

– Dette er en av hans beste egenskaper, sier kilden.

En av politilederne fra distriktene, sier imidlertid at Humlegård ikke når helt frem med entusiasmen utenfor Oslo.

– Jeg vil ikke si at han bryter ned lagånden, men han havner midt på treet. Han har en overbevisende argumentasjon, men for oss fremstår den litt lite troverdig.

Kilden er skeptisk til at alle de store løftene ikke brer seg utover hovedstaden og mener at det er de sentrale enhetene som blir tilført ressurser.

– Hvis du sitter i Oslo og ser ut av vinduet, ser det sikkert bra ut med alle beredskapstiltakene, men vi som bor litt unna merker faktisk ingenting. Her har det ikke skjedd noe.

Medarbeideren fra POD mener politidirektøren er god til å skape motivasjon i etatsrollen. Han mener å ane hvorfor det kan danne seg to leire rundt politidirektøren internt i POD.

– Han vektlegger den personlige relasjonen til den enkelte, og jobber tettere i en- til –en relasjoner. Da går det ofte litt ut over gruppetilhørigheten, han blir mindre flink til å jobbe med å utvikle ledergrupper. Det er nedsiden av å være såpass god på den personlige relasjonen.

Talefør og troverdig

Våre kilder synes stort sett å være enige i at politidirektøren er talefør og fremstår som trygg og troverdig når han opptrer offentlig, noe som bidrar positivt til både politiets og hans eget omdømme.

Mediekilden mener politidirektøren er «en god selger,» og slik bidrar positivt til politiets omdømme, men at han sliter med å holde ord.

– Han oppleves positiv og er god til å argumentere, men det har en kortvarig virkning når lovnadene han har komme med ikke ser ut til å skje, sier kilden.

Også ledelseseksperten er enig i at Humlegård fremstår som talefør, men at «kilevinkene» han har fått, trekker ned. Både bråket med ansettelsesprosessene, den opplevde økte graden av sentralisering av politiet og høy pengebruk i POD på bekostning av distriktene gjør at Humlegård har fått noen riper i lakken.

Asylbarn-saken ble for politidirektøren i 2014 en flause. I et tildelingsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet kom det endrede styringssignaler om prioriteringer i uttransportering av asylbarn som har vært lenge i landet. Med andre ord at de lengeværende asylbarna skulle skjermes for uttransportering. Dette ble aldri formidlet videre til Politiets utlendingsenhet og politidistriktene. Konsekvensen ble at asylbarn ble sendt ut i rekordfart.

Humlegård beklaget overfor både regjering og storting at han hadde feilinformert.

Spørsmålstegn ved etisk bevissthet

De fleste i panelet oppfatter politidirektøren i utgangspunktet som en etisk bevisst person med høy integritet. Men de omstridte sakene som de mye omtalte ansettelsesprosessene og håndteringen av varslersaken til Schaefer, gjør at flere i setter spørsmålstegn ved nettopp denne egenskapen.

– Gjennomgående tror jeg han har høy integritet, men ansettelsesprosessene minner om nepotisme og det er ikke noe man forbinder med høy integritet, sier en advokat.

Også mediekilden, som i utgangspunktet ville gitt politidirektøren en høyere score, påpeker at de omtalte ansettelsesprosessene i POD trekker karakteren for høy etisk bevissthet ned.

En kilde mener at politidirektøren i håndteringen av Schaefer sin sak i Vest politidistrikt, satt all etikk til side.

– Hadde han bare vært litt ydmyk, erkjent at det var en vei å gå, at politiet hadde litt å lære, hadde man sett et snev av erkjennelse og ydmykhet… Men det var bare defensivt, sier kilden som er advokat med god kjennskap til politiet.

Vår politiske kilde mener Humlegård, i saken om nødetatene, utviste dårlig dømmekraft.

– Integritet og etisk bevissthet handler om god rolleforståelse. I møte med sin politiske ledelse forstår han ikke at det er de som er arbeidsgiveren hans, sier kilden og legger til at tilliten virker tynnslitt.

Medarbeideren fra POD, som har vært nær på Humlegård i mange av de kontroversielle sakene, sier han kun har observert en høy etisk bevissthet.

– Jeg har sittet i flere ledergrupper. Ingen har vært i nærheten av ham i forhold til bevissthet om de etiske dilemma som ligger i straffeprosessens kynisme. Jeg har enda til gode å høre bedre refleksjoner fra noen, sier kilden og gir ham karakteren 9.

Karakterene på dette punktet spriker også voldsomt, kildene har gitt ham mellom 2 og 10, og Humlegård havner på et gjennomsnitt på 5,2.

«Han tar rommet»

Politidirektøren høster mange godord for sin omgjengelighet og sine sosiale evner, spesielt i private settinger. Her får han god score. En kilde sier at det er her hans absolutt styrke ligger, at han evner å «ta rommet» i de fleste anledninger.

– Han er kjempegod med folk, han kjenner utrolig mange ved navn. Han er god på å småprate og er god på å se enkeltpersoner, sier kilden ved fra politiforvaltningen.

– Han er virkelig i sitt ess i det å bygge og skape relasjoner til enkeltindivider og på vegne av organisasjonen, han har et enormt nasjonalt og internasjonalt kontaktnett, sier medarbeideren fra POD.

For øvrig mener mange at nettopp denne evnen burde vært brukt mer aktivt også på det profesjonelle plan. Flere kilder peker på at til tross for at han som privatperson er en trivelig kar, så når han ikke helt frem på det profesjonelle plan.

– Han inviterer ikke til dialog eller åpenhet. Han har dessuten et veldig høyt selvbilde, sier den erfarne politilederen. Kilden mener videre at Humlegård er veldig lite interessert i andres meninger og er generelt dårlig på å takle kritikk.

Kanskje kommer dette av at han omgir seg med mennesker som er for lik ham selv, sier flere.