Annonse

Leder​ Som Johaug så katolikkene

Da det ble kjent at Therese Johaug hadde testet positivt på det forbudte stoffet clostebol, ble hun verden over omtalt som en doper av simpleste sort. Det hjalp ikke at det var en salve hun hadde fått av legen for å smøre på leppene og salven hadde null resultatmessig effekt. En firkant er en firkant. En streng lov er en streng lov. Her må det være likt for alle. Derfor ble hun utelukket fra idretten i 13 måneder.

Medlemsrotet i den katolske kirke startet like dramatisk. Medlemmer av kirken og Fylkesmannen i Oslo anmeldte Oslo Katolske Bispedømme (OKB) for bedrageri. Bedrageriet besto i at kirkesamfunnet hadde brukt telefonkatalogen for å få registrerte sine medlemmer og ført dem opp på medlemslistene uten at de hadde skrevet under på at de var medlemmer. I mediene ble det spekulert i hvor lang fengselsstraff biskop Bernt Eidsvig ville få. «Alle var enige» om at slik kunne man ikke gjøre det. De ble forhåndsdømt så det sang i redaksjonslokalene.

«Jammen fikk vi rett», sa opinionen og mediene da Oslo Tingrett for en tid tilbake slo fast at kirkesamfunnet hadde satt seg ut over regelverket og mottatt 40 millioner kroner i støtte som de ikke hadde rett på. Kirkesamfunnets økonomisjef er endatil anmeldt for bedrageri. Staten mener det er «ond hensikt» som ligger bak, ikke feil tolkning av regelverket.

Oppheve dommen

Det har skjedd tidligere at Lagmannsretten har opphevet tingrettsdommer som påtalemyndigheten, opinionen og mediene hadde gitt solid støtte til. De skjedde for eksempel da Magnus Stangeland ble dømt for trygdemisbruk knyttet til pensjon fra Stortinget. Nylig ble også konsernsjefen i Yara, Thorleif Enger, frikjent for korrupsjon selv om Tingretten mente han var korrupt.

Utgangspunktet for Tingretten er at en aktivt må melde seg inn i et kirkesamfunn og at kirkesamfunnet skal sjekke at man ikke er medlem flere steder. Derfor må det føres medlemslister med fødselsnummer. «Lov om trossamfunn og ymist anna» er fra 1969 og regulerer norsk virkelighet slik den har vært fram til for få år siden.

Departementet har gitt tolkninger der det har vært tvil om hvordan loven skulle forstås. Når det gjelder de lutherske kirkene, har en ikke vært så nøye. Medlemslistene for Den norske kirke ble dannet ved at Folkeregisteret ble konvertert. Staten sparte en del millioner på å gjøre det slik framfor å sende brev til alle og be om at de bekreftet medlemskapet. Så meldte man folk ut etter hvert ved å krysskjøre lister. Og folk ga beskjed om at de ikke var medlemmer etter hvert som de oppdaget at de sto på medlemslisten til Den norske kirke.   

Søsterkirker

Når det gjaldt de de nordiske søsterkirkene, var det først slik at deres «avlegger» her til lands fikk støtte ut fra lik prosentsats. Var 90 prosent av svenskene medlem av den lutherske kirken i Sverige, fikk den svenske lutherske kirken i Norge støtte for 90 prosent av svenskene som bor her i landet. Etter at det ble sterkere fokus på kravet om medlemslister, ble det for 10 år siden krevd at også de svenske, norske, danske, finske og islandske søsterkirkene måtte føre medlemslister. Da godkjente Departementet en ordning som gjorde at man kirkemedlemskapet fulgte med flyttingen. Kirkesamfunnet slapp å ta kontakt med den enkelte for å få de til å melde seg inn i «den norske avdelingen».

Kirkesamfunnet slapp å ta kontakt med den enkelte for å få de til å melde seg inn i «den norske avdelingen»

Dette danner et bakteppe for hvordan Den katolske kirke valgte å takle sin utfordring knyttet til medlemmer fra andre land. I løpet av de ti siste årene har tilstrømningen av katolikker her til landet eksplodert. I 2008 var det 30.000 som hadde innvandret fra Polen, i 2015 var tallet 90.000. Tallene fra Litauen var henholdsvis 5000 og 35.000. I tillegg kommer noen titusen flyktninger. Den katolske kirken måtte ansette flere for å møte de nye behovene.

Men det var ingen kø for å melde seg inn i Den katolske kirke i Norge. Ikke kunne de som kom norsk, og de forsto ikke poenget med å melde seg inn i en kirke de var medlem av. Den katolske kirke er ikke delt opp i nasjonale kirkesamfunn. Den norske trossamfunnsloven passer ikke i forhold til denne virkeligheten.

Noen kom på ideen at man kunne gjøre noe som liknet det som hadde blitt gjort når det gjelder de nordiske lutherske kirkene. Oslo katolske bispedømme (OKB) hentet polske navn fra telefonkatalogen, skaffet fødselsnummer og første de opp på medlemslisten. Polske katolikker ble altså behandlet som svenske, danske og finske og islandske lutheranere for vel 10 år siden.

Da «telefonkatalogmetoden» ble kjent, var rabalderet løs. Det viste seg at det samme skjedde her som da Den norske kirke etablerte sitt medlemsregister – en del ble ført opp som medlemmer selv om de ikke var der. Noen hadde endatil meldt seg ut. De som ble ført opp som medlemmer, fikk tilsendt medlemsbladet i posten med oppfordring om å registrere seg. Det gikk tregt med medlemsvervingen.

Da Fylkesmannen krevde skriftlig bekreftelse fra alle som skulle motta støtte, ansatte de 35 personer som kontaktet medlemmene per telefon, mail eller brev. Da folk fikk forklart hvorfor det var viktig at de registeret seg, gjorde de fleste det.

I dag kan vi konstatere at OKB har fått for lite støtte for perioden 2011 til 2014 enn det de skulle hatt ut fra det antallet medlemmer de har registeret slik departementet krever. Fylkesmannen nekter å gi registeringer tilbakevirkende kraft. Tingretten er enig.

Dette er en sak som egner seg til å bringe fram til Den europeiske menneskerettsdomstolen om ikke lagmannsretten eller Høyesterett ser urimeligheten som Den katolske kirke utsettes for

OBK hevder at det ikke er hjemmel i trossamfunnsloven for å kreve at katolikker som er døpt i utlandet må melde seg inn om igjen for å få rett til statstilskudd. De har tatt selvkritikk på den såkalte «telefonkatalogmetoden», men mener feil metode ikke kan begrunne tilbakebetaling.

42 prosent av katolikkene

Den katolske kirke i Norge får bare støtte for om lag 42 prosent av katolikkene som bor her. På denne bakgrunn er det meningsløst å kreve at OKB skal betale tilbake 40 millioner som er brukt for å integrere de som kommer til Norge på best mulig måte. Pengene er brukt til gudstjenester, integreringsaktiviteter, diakonale tiltak og sjelesorg. Midlene kirken har mottatt er brukt på en forbilledlig måte. Det er en skam å påstå Den katolske kirke har bedervet bedrageri.

Reglene er slik at kommunene også kan kreve tilbakebetalte tilskudd. I verste fall kan det altså betyr at OKB kan miste inntil 80 millioner kroner.

Vi har et regelverk som ikke tar inn over seg tilstrømninger av titusener katolikker. Noen må ha forstand til ikke å fortape seg i en sneversynt jus i denne saken.

En skandale kan være under oppseiling. En rettskraftig dom vil internasjonalt bli utlagt som om lutherske Norge vil legge hindringer i veien for Den katolske kirke. Dette er en sak som egner seg til å bringe fram til Den europeiske menneskerettsdomstolen om ikke lagmannsretten eller Høyesterett ser urimeligheten som Den katolske kirke utsettes for.

Annonse

Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Annonse

Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Annonse