Annonse

Leder​Syndebukk Thommessen

At noen gidder påta seg lederansvar når en har med politikere å gjøre, kan en undere seg over når en ser den behandlingen stortingspresident Olemic Thommesen er utsatt for. Maken til personfokusert heksejakt. Mediene etterlater et inntrykk av at det er Thommesen personlig som har ansvaret for gigantiske budsjettoverskridelser. Bård Vegar Solhjell (SV) har gått bananas og krever at han skal sparkes. Per Olaf Lundteigen (Sp)og Abid Raja (V) er på samme galeien, men de holder igjen for denne perioden.

Thommessen er en atypisk politiker. Han opptrer rakrygget som leder ved at han velger å støtte Stortingets direktør, Ida Børresen, som i det daglige har hatt ansvar for byggesaken. Det har han ingen ting å vinne på. Man det er det han mener.

Olemic Thommessen og Ida Børresen har offentlig sagt at Riksrevisjonene tar feil på flere punkter i den rapporten den har utarbeidet om byggesaken. Kontroll- og konstitusjonskomiteen er enige med Riksrevisjonen og har kommet med sterk kritikk mot den måten presidentskapet har skjøttet sitt ansvar som byggherre på. Den sterke kritikken rettes altså mot Ingjerd Schou (H), Kenneth Svendsen (Frp), Olemic Thommessen (H), Marit Nybakk (A), Svein Roald Hansen (A) og Line Henriette Hjemdal (KrF). Det er de som har sviktet, mener Kontrollkomiteen.

Les mer:

Thommessen alene

Det er kun Olemic Thommessen som har uttalt seg på vegne av presidentskapet. De andre har vært tause som østers. De kunne valgt å opptre solidarisk med Thommessen. Den slags driver ikke politikere med når de har alt å tape og ingen ting å vinne på det. I disse dager vil medlemmene av presidentskapet helst at ingen skal vite om at de er det. Om halvannen uke tar de ferie, og kan slappe av. Det er grunn til å anta at er det noe de ikke vil inn nå, så er det det Stortingets presidentskap.

Det var det forrige presidentskapet under ledelse av Dag Terje Andersen som startet elendigheten. Oppgaven for dagens presidentskap ble å rydde opp etter beste evne. Og det var mer å rydde opp i enn de hadde forestilt seg. Byggeprosjektet var fullstendig ute av kurs.

Direktør Ida Børresen langet ut mot Riksrevisjonen. Hun er klok nok til ikke å kommentere kritikken fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Olemic Thommessen klarer også å motstå fristelsen til å ta til motmæle. Han sier til Aftenposten at han selvsagt tar kritikken på alvor. Men gjør han egentlig det? Han legger nemlig til: Jeg mener presidentskapet har håndtert byggesaken på en brukbar måte i periode som har gått.

Dette er snedig form for dobbeltkommunikasjon. Men det fungerer. Han lar Martin Kolberg og hans kontrollører få sitt og Ida Børresen og henne stab sitt. Thommesen er rykende uenig både med Riksrevisjonen og Kontrollkomitéen. Men det får være grenser for hvor mye bråk han skal stelle i stand før ferien. Han innser nok at han ikke har noe som helst å vinne på det.

Etterpåklokskap

Når kriser oppstår, trengs det ofte syndebukker for på komme seg videre. Til det er Riksrevisjonen gode å ha. De rykker inn etter at resultatet er kjent og forklarer i etterpåklokskapens lys hva som burde vært gjort annerledes. Den som vinner krigen, skriver gjerne historien. Den som har størst makt definerer gjerne hvilken sannhet som skal gjelde.

Riksrevisjonen driver både med fakta og vurderinger, for ikke å si synsing. Direktør Ida Børresen har i denne saken kritisert Riksrevisjonen for den forvaltningspraksis den tar til orde for.

– Jeg har over 30 års erfaring fra forvaltningen. Jeg har aldri vært med på at man i budsjettproposisjoner kommer med foreløpige tall når man holder på med en utredning. Det har jeg aldri vært med på. Aldri, uttalte Børresen for vel en uke siden. Det har ikke kommet fram noe som har fått henne til å endre mening.

Kontrollkomiteen er av den oppfatning at presidentskapet ikke har sørget for at Stortinget har fått nødvendig informasjon for å fatte riktige vedtak. Dette er den drøyeste kritikken. Her åpnes det for en mulighet for at Stortinget kunne ha fattet et annet vedtak om de hadde fått mer informasjon. Dette er ren teoretisering. Saken er at presidentskapet har landet et prosjekt som var skakkjørt fra begynnelsen av så godt som de klarte det. Stortinget kunne ikke gjort noe til eller fra. Det viste seg at Prinsensgate 26 måtte rives fullstendig. Det kunne ikke Stortinget gjøre noe mer. Og inngangen måtte legges 250 meter unna. Denne tunellen var heller ikke med fra starten av.

Å snakke til Riksrevisjonen, er tydeligvis som å snakke til en vegg

Ida Børresen reagerer sterkt på det hun til VG mener er konspiratoriske påstander fra Riksrevisjonen.

– Det er akkurat som om de mener at vi prøvde å skjule noe, at her hadde vi en budsjettsak som vi egentlig ikke ville vise frem. Men det var ikke slik. Vi handlet i tråd med den bestillingen vi fikk i mai, at vi skulle utrede noen alternativer og vi hadde da noen foreløpige anslag på beløpene. Jeg vet ikke hvordan Riksrevisjonen tenker. Vi har prøvd å forklare dette for dem ørtogførti ganger, uttalte Børresen til VG.

Å snakke til Riksrevisjonen, er tydeligvis som å snakke til en vegg.

Om det er Riksrevisjonen eller Børresen som har rett, er ikke godt å si. Olemic Thommesen mener Børresen har rett. Kontrollkomiteen gir Riksrevisjonen rett. Det er kontrollørene som har makt. Alle andre er tause

Kontroll- og konstituasjonskomiteen har nå fått markert at de også kritiserer sine egne når de mener det er grunn til det. De mente det var et poeng. 

Annonse
Annonse
Annonse